– Dersom sjukdomen spreier seg, er frykta til hjortejegerane at stammen blir såpass redusert at det ikkje er mogleg å gå på jakt fordi det ikkje er eit overskot me kan hausta av, seier Aleksander Amdal.
Han er leiar av Strand Jeger og Sportsfiskerlag i Rogaland, og sjølv ein ivrig hjorteviltjeger.
I år er Amdal blant jegerane som skal delta i eit nasjonalt kartleggingsprogram for skrekksjukdommen skrantesjuke.
Til saman skal om lag 30.000 hjortedyr som blir felt (elg, hjort, rådyr og villrein) testast for den dødelege og smittsame dyresjukdommen (sjå faktaboks).
Ny type skrantesjuke
Sjukdommen blei for første gong påvist i Norge i 2016 på ei simle i villreinstammen i Nordfjella, noko som førte til at heile reinstammen på 2000 dyr blei utrydda Ein ny type skrantesjuke er også påvist på tre elg i Trøndelag og ein hjort i Møre og Romsdal.
Det er ennå uklart om denne typen skrantesjuke er smittsam, ifølge Miljødirektoratet.
Saman med Mattilsynet står dei bak det nasjonale kartleggingsprogrammet. Kartlegginga vil skje både i villreinområda, kommunane rundt dei fire stadane kor sjukdommen er påvist, i tillegg til ein del tilfeldig utvalde kommunar.
– Me ønsker å få betre oversikt over sjukdomsutbreiinga. Me fryktar at sjukdommen skal spreia seg til andre villreinområde eller til andre hjorteviltbestandar i Norge, seier seksjonsleiar Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.
Dobbel kartlegging
Strand kommune i Rogaland er blant dei tilfeldig utvalde kommunane som er med i kartlegginga. I tillegg er rogalandskommunen blant 100 kommunar i landet som er plukka ut til å delta i eit EU-pålagd overvakingsprogram for skrantesjuke.
Det blir i overkant mykje kartlegging for ein kommune såpass langt frå der sjukdommen er påvist, meiner viltansvarleg Trond Leirflåt i Strand kommune.
– Kartlegging er bra, men eg føler me kunne tatt ein ting om gongen. Me kunne kartlagd sør for Trøndelag til og med Hordaland, kor det er mykje hjort. Så kunne EU-prosjektet kome etterpå.
Og viltsjefen får støtte frå Amdal i jegerforeininga i kommunen.
– Faren med så omfattande undersøkingar er at ein ikkje får inn så mange prøvar og resultat som ein ønsker.
– Nødvendige kartleggingar
Men dei omfattande kartleggingane er heilt nødvendige, meiner Miljødirektoratet.
Kostnadane for den nasjonale kartlegginga er på 20 millionar kroner i 2018. Det er også planar om tilsvarande kartleggingar i 2019 og 2020.
– Me ønsker å kartlegga breitt for å eventuelt avdekka sjukdommen i andre delar av landet. I tillegg stiller EU visse krav til ei representativ kartlegging når slike sjukdommar blir oppdaga, seier Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.