3 av 4 frivillig bemannede redningsskøyter trenger folk

Halvparten av de totalt 50 skøytene i Norge har kun frivillig mannskap. Redningsskøyta «Sjømann» i Stavanger er en av dem. Skøyta er operativ hele døgnet, hele året og alt av mannskap jobber gratis.

Uten lønn

Andreas Kroglund Goa (20) er eletriker av yrke, men ønsker å bruke store deler av fritiden sin på sjøen for å hjelpe folk i nød. Sammen med et mannskap på tre er han på vakt utenfor Stavanger.

– Dette blir på mange måter en hobby, og jeg føler meg priveligert som får lov til å bidra. At jeg ikke får penger for denne jobben er ikke noe jeg tenker på.

20-åringen er vant til å være på sjøen, men som frivillig på redningsskøyta «Sjømann» er han helt fersk. Hittil har arbeidet kun gitt mersmak.

– Jeg har lært kjempemasse om førstehjelp, sikkerhet på sjøen og det å tenke seg om før du går ut i grov sjø, sier Goa.

Hvert år får redningsselskapet over tusen oppdrag hvor det er fare for at liv går tapt. Innsatsen fra de frivillige er ofte avgjørende.

– Det kreves vilje til å være med å lære, og det kreves at du har anledning til å stille opp, sier John Alfred Hustvedt (49) som er båtfører på «Sjømann».

Store forskjeller

Redningstjenesten i Stavanger har landets lengste venteliste med 110 frivillige på vent.

– Noen kommer inn og er sjøfolk, andre kommer inn og har knappest vært om bord i en båt. Men, noe av det viktigste er at de har vilje og ønske om å bidra her, så kan vi lære de mye av det praktiske tingene underveis, sier Hustvedt.

I Oslo, Bergen, Kristiansand, Mandal og spesielt Stavanger står totalt flere hundre personer i kø for å jobbe gratis på sjøen. I resten av landet er situasjonen en helt annen.

Skøyter tas ut av beredskapen

– Vi trenger adskillig flere frivillige til Redningsselskapet, for ikke å slite ut de frivillige som vi allerede har, sier Torgeir Nergaard Berg i Redningsselskapet.

Innsatsen til de frivillige er verdt 100 millioner kroner i året. En utgift Redningsselskapet ikke har råd til å ta. At det er lettere å få folk til å melde seg til dugnad i sør kontra resten av landet, tror Nergaard Berg handler om antall innbyggere.

– Vi konkurrerer med andre fritidsaktiviteter, og det er nok ofte derfor vi har problemer med å få tak i folk på mindre steder, sier han.

Når det ikke er nok folk som melder seg til dugnad, blir skøytene tvunget til kai. Konsekvensen blir da at få må bidra oftere.

– Da må naboskøyter overlappe slik at vi opprettholder en best mulig beredskap, og de som du har på vakt, de må ta flere vakter. Så dette handler om å fordele arbeidsmengden, sier Nergaard Berg.

På nesten fem år har landets 50 redningsskøyter utført over 35.000 oppdrag: