– Det er synd at så mange flasker ligger ute i naturen, men jeg tror folk er late, sier Maria Giebels, på tur ved Auglendsmyrå i Stavanger.
Maria Giebels, som de fleste andre, plukker ikke opp flaskene hun finner langs veien.
Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK– Jeg samla flasker da jeg var liten, for tjue år siden. Nå går jeg bare forbi, sier hun.
Og det er mange som gjør som henne. I Norge pantes ni av ti tomme flasker og bokser, men likevel er det pant verdt 150 millioner som aldri havner i panteautomaten i butikken. Det meste av tomgodset havner i restavfallet, men millioner av flasker ligger også langs veien og uti naturen.
– Kanskje noen tenker at den ene flaska ikke betyr noe, men den ene flaska blir 150 millioner til slutt, så det er utrolig viktig, sier Randi Haavik Varberg, direktør for informasjon og marked i panteselskapet Infinitum.
Randi Haavik Varberg, Infinitum.
Foto: Katrine Lunke– Vi håper å nå 100 prosent en dag, og jobber kontinuerlig med markedsføring og komunikasjon, sier hun.
- LES OGSÅ:
Kan bli to og tre kroner i pant
Miljødirektoratet håper å øke prosenten med et forslag om å øke pantesummen som nå er ute på høring. De vil øke panten fra en til to kroner for flasker og bokser opp til en halv liter, og fra to kroner og femti øre til tre kroner for emballasje over en halv liter. (Les forslaget deres her.) Direktoratet la også fram et lignende forslag i 2014.
– Vi ser en endring i holdningene til de yngre generasjonene. Det er blitt trendy å være miljøbevisst, sier Haavik.
Det er nemlig ikke summen på pantelappen som virker å være den viktigste grunnen til at folk flest panter.
– Vi prøver å kommunisere at det ikke skal være pantebeløpet som er i fokus, men å ta vare på naturen, sier hun.
- LES OGSÅ:
