Hopp til innhold

Ble felt for å stille for strenge etiske krav

Stavanger kommune vil bli best i etisk handel, men bremses av statlig klagenemnd. – Helt «hål i håvet», sier Rødt-politiker.

Direktør for økonomi og organisasjon i Stavanger kommune, Kjartan C. Møller.

Direktør for økonomi og organisasjon i Stavanger kommune, Kjartan C. Møller, må vente med innkjøp av nye datamaskiner fordi noen av de etiske kravene ikke er lovlige.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Kontrakten det strides om, gjelder kjøp av datautstyr til de ansatte i kommunen.

Verdien er på 52 millioner kroner, og kommunen ville gi kontrakten til Atea-konsernet.

Men avtalen ble aldri endelig underskrevet.

Et av firmaene som tapte anbudskonkurransen, Bedriftssystemer AS, reagerte på de etiske tildelingskriteriene.

Selskapet klaget og fikk nylig medhold i Kofa.

Det statlige klageorganet mener kommunen har brutt regelverket for offentlige anskaffelser. At noen av kriteriene er ulovlige.

Skjermdump av vedtak i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA, mot Stavanger kommune.

Vedtaket i Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Dermed har det uvanlige skjedd: At en kommune i realiteten er felt for å være for «flinke» i etisk handel.

Skuffet kommune

– Vi er skuffet, men var forberedt på at det kunne bli diskusjon, sier direktør for økonomi og organisasjon i Stavanger kommune, Kjartan C. Møller.

Kommunen vil utforske hva som er mulig å kreve av dem som leverer dataprodukter.

– Vi vet at vi utfordrer, og at vi pusher grensene for hva som er lov og ikke lov. Men vi ønsker selvfølgelig å holde oss innenfor regelverket, sier Møller.

Målet er å sikre at varene som kjøpes, er produsert under verdige forhold.

Det handler om menneskerettigheter. Om lønns- og arbeidsforhold for dem som lager komponentene til datautstyret på fabrikkene.

Stavanger vil gå foran i arbeidet med etisk handel. Både i Norge og Europa.

De høye ambisjonene er ikke tilfeldige.

Vi må tilbake til 2007.

Steinskandalen på torget

I dokumentaren «De fattiges plass» på TV 2 kom det fram at steinen på Stavangers nye torg, var bearbeidet av barn i India.

Det ble mye oppstuss, og kommunen bestemte seg da for å ta grep.

Direktør for økonomi og organisasjon i Stavanger kommune, Kjartan C. Møller, ser på steinen på torget i Stavanger.

Kommunen undersøkte påstandene, men fant ingen bevis for barnearbeid under produksjon av steinen på torget. Det ble likevel avdekket flere brudd på arbeidernes sikkerhet, ifølge Møller.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Tidligere ba vi bare om en garanti fra leverandøren om at alt var i orden. Men det var ikke nok, og førte ikke til varige forbedringer, sier Møller.

I løpet av de siste ti årene har ansatte blitt skolert. Nye kvalifikasjons- og kontraktskrav er utarbeidet.

I fjor innførte så kommunen nye etiske kriterier i to konkurranser. Begge handlet om kjøp av datautstyr.

Kvalitet, i form av etiske forhold i leveransen, skulle nå telle mest, med 60 prosent. Pris skulle bare telle 40 prosent.

– Det nye er at vi vektlegger etiske kriterier i valget av hvem vi skal inngå kontrakt med. Det vil si at de som er best på å ivareta etisk handel, vil være i best posisjon til å kunne inngå kontrakt med Stavanger kommune, sier Møller.

Datamaskiner i åpent kontorlandskap i Stavanger kommune.

IT-utstyr blir ofte produsert i høyrisikoområder for brudd på rettigheter for arbeidere, i Asia og Afrika.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– For upresise krav

Kriteriene ble først testet da det skulle kjøpes inn skolesett med Chromebooks.

Da kom ingen klage.

Den kom imidlertid da kommunen skulle kjøpe inn nye pc-er, skjermer og annet datautstyr til administrasjonen senere på året.

Bedriftssystemer AS mente blant annet kommunens krav og kriterier var for uklare, og at det ble lagt for stor vekt på skjønn.

Selskapet vil ikke kommentere saken overfor NRK. Det vil heller ikke Kofa.

Men det uenigheten handler om, er hvorvidt kriteriene Stavanger kommune har satt, virkelig kan spores tilbake til de konkrete varene. Om det kan defineres som en kvalitet.

– Vi mener at en vare produsert under verdige forhold, har høyere kvalitet enn en vare produsert under uverdige forhold. Varens historie er en del av varen selv. Arbeidernes livskvalitet sier noe om varens kvalitet, sier Møller.

Kofa mener noe annet.

Hva er kvalitet?

For eksempel er et av kriteriene fra Stavanger at IT-utstyret kommer fra merkevareeiere som «arbeider aktivt med å sikre basale arbeids- og menneskerettigheter i forsyningskjeden i høyrisikoland».

Her reagerer Kofa på to forhold, som dataleverandørene i konkurransen måtte dokumentere.

  • Hvordan selskapenes underleverandør jobber for å lære opp sine arbeidere i grunnleggende rettigheter.
  • Hvordan leverandørene nedover i forsyningskjeden samarbeider med ideelle organisasjoner.

Men dette er for uforpliktende, mener Kofa.

Eller som det heter i anskaffelsesloven, §5: «kravene må ha tilknytning til leveransen».

Om en underleverandør, for eksempel i Kina, har hatt kurs og workshops om rettigheter med sine ansatte om fagforeningsarbeid, eller om de er medlem i en FN-organisasjon som jobber med menneskerettigheter, så sikrer ikke det at datamaskinene er produsert på en etisk forsvarlig måte, ifølge nemnda.

Men det er slike metoder som nytter, mener Stavanger kommune.

– Å jobbe systematisk og langsiktig med ansatte for å lære dem om grunnleggende rettigheter, er vesentlig for å skape forbedring. Vi mener også det er helt feil av nemnda å anta at IT-leverandører ikke kan påvirke det globale markedet gjennom internasjonalt samarbeid, sier Møller.

Rødt reagerer

Også politikere i Stavanger reagerer på saken.

– Det høres jo «hål i håvet» ut hvis kommunen vil stille etiske krav, men ikke får lov. Jeg tror at store kommuner må jobbe for å finne ut hvor stort handlingsrommet er, sier stortingskandidat og kommunestyrerepresentant for Rødt, Mimir Kristjansson.

Mimir Kristjansson

Rødt-politiker Mimir Kristjansson i Stavanger.

Foto: Berit Roald/Scanpix

I Stavanger er det bred politisk enighet om å satse på etisk handel og jobbe mot arbeidslivskriminalitet.

– Vi vil ikke risikere at kommunens penger skal havne hos firmaer som er noen kroner billigere, men dårligere for samfunnet. Det er et kjempeproblem hvis statlige organer bremser dette arbeidet, sier Kristjansson.

Mener Kofa ikke er oppdatert

Kofa kommenterer aldri sine avgjørelser.

NRK får imidlertid bekreftet at dette er første gang nemnda behandler lovligheten av etiske kriterier.

Organisasjonen Etisk handel Norge tror det er noe av forklaringen på vedtaket.

– Anskaffelsesloven er uklar, men det er et stort handlingsrom. Dessuten er det en rivende juridisk utvikling på feltet. Det er mulig at Kofa ikke er helt oppdatert, sier daglig leder Heidi Furustøl i nettverket.

Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge.

Daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl. Dette er et ressurssenter for bærekraftig forretningspraksis.

Foto: Geir Anders Rybakken-Ørslien / Etisk handel Norge

Hun viser blant annet til ny åpenhetslov, som skal vedtas av Stortinget i juni.

Den skal gjøre det enklere for offentlig sektor å finne ut om leverandørene gjør det de har forpliktet seg til.

– Vi mener at det Stavanger gjør, er i tråd med metoden som kalles aktsomhetsvurdering for bedrifter. Modellen blir pålagt i loven.

Blant medlemmene i offentlig sektor har Stavanger gått lengst i å utforske kvalifikasjonskravene.

– Langt flere burde stille sosiale krav allerede i anskaffelsene. Men mange er nok engstelige for å stikke hodet fram. Jeg håper at ikke Kofa-vedtaket virker avskrekkende.

Direktør for økonomi og organisasjon i Stavanger kommune, Kjartan Møller.

Kjartan Møller har ansvar for innkjøp i en kommune med 14.000 ansatte. Stavangers arbeid med etisk handel har blitt lagt merke til, også i EU, mener han.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Ny utlysing

Kommunen valgte å avlyse konkurransen, selv om vedtaket i nemnda bare er rådgivende.

– Vi forholder oss til det. Kofa har stor tillit, sier Møller.

Nå skal fireårskontrakten lyses ut på nytt i august.

– Vi vurderer nå hvordan vi kan stille etiske krav.

Bedriftssystemer AS krever 242.662 kroner i erstatning fra kommunen, for å dekke saksomkostninger med klagen.

Kravet er avvist, og saken kan dermed havne i retten.