Skades for milliarder

Idrettskader koster samfunnet trolig mer enn 32 milliarder kroner årlig, likevel har Helsedirektoratet ingen oversikt over hvor mange som skades i idrettsaktiviteter.

Fysioterapeut Maria Øgreid Leitao behandler idrettskade

Fysioterapeut Maria Øgreid Leitao behandler låret til sandvolleyballspiller Martin Spinnangr.

Foto: Ståle Frafjord

Idrettsskader blant både aktive og mosjonister er baksiden av medaljen i et samfunn hvor stadig flere driver aktiv idrett.

Kostnadene baserer seg på utregninger Transportøkonomisk institutt har gjort. Allerede i 2007 konkluderte instituttet med at skader som følge av idrettsulykker kostet det norske samfunnet 29 milliarder kroner.

Målt i dagens kroneverdi vil kostnadene være oppe i 32 milliarder, og med utgangspunkt i økt befolkningsvekst og økt idrettsaktivitet vil tallet trolig være enda høyere. Summer som nesten tilsvarer et helt forsvarsbudsjett.

Video Dyrt med skader

Video: Dyrt med skader.

Kan halveres

Tidligere undersøkelser har vist at idrettskader utgjør nær 20 prosent av alle personskader som behandles på norske sykehus og legevakter.

Langt flere skades i idrettsulykker enn i arbeidsulykker og en stor andel av skadene står fotballen, håndballen og ulike skidisipliner for.

Undersøkelser – blant annet gjennomført ved Senter for idrettsskadeforskning, viser at antall skader kan reduseres med opp til femti prosent ved enkle øvelser.

– For dårlige på forebygging

Grethe Myklebust

Idrettsforsker Grethe Mylkebust mener norsk idrett er for dårlige til å forebygge skader.

Foto: Senter for idrettsskadeforskning

Ledere og trenere er for sløve med å drive forebyggende trening, mener idrettsforsker og 1. amanuensis ved Senter for idrettsskadeforskning, Grethe Myklebust.

– Det forebyggende arbeidet er for dårlig. Mange trenere kjører på sitt opplegg som de har hatt i mange og har ikke tatt til seg de impulsene som handler om å redusere risikoen for færre skader blant sine utøvere, sier Myklebust.

Grethe Myklebust har vært fysioterapeut i en årrekke for kvinnelandslag i fotball, håndball og sandvolleyball.

Hun er lite imponert over kunnskapen og holdningene som råder i norske klubber for å unngå skader i idretten.

– Jeg tror det er mange sløve på dette området her, sier Myklebust.

Stavanger Idrettsklinikk yter behandling til både profesjonelle idrettsutøvere, amatører og mosjonister. Fysioterapeut Maria Øgreid Leitao er enig med Myklebust om at norsk idrett gjør for lite for å forebygge alle skadene.

– Vi savner mye mer forebyggende og fysisk trening både blant yngre og i breddeidretten. Jeg vet ikke om folk forstår konsekvensene, men jeg tror spesielt blant yngre lag at trenere ikke vet hva de skal gjøre og hvordan de skal drive forebyggende trening, sier Leitao.

Maria Øgreid Leitao

-Mange trenere vet ikke hva de skal gjøre, mener fysioterapeut Maria Øgreid Leitao ved Stavanger idrettsklinikk.

Foto: Ståle Frafjord

2000 årlige kortbåndoperasjoner

Likevel foretas det om lag 2000 korbåndoperasjoner årlig i Norge – skader som i all hovedsak har oppstått i idretten.

Dette må idretten i større grad gripe fatt i, mener forsker Grethe Myklebust.

– Det vi også vet om denne skaden er at den har konsekvenser på lang sikt. Det er nok en god grunn til å forbygge skaden, sier Myklebust.

– Starter for voldsomt

Kneskader er blant de vanligste skader hos idrettsutøvere.

Kneskader er blant de vanligste skadene hos både idrettsutøvere og mosjonister.

Men det er ikke bare de mest aktive idrettsutøverne som pådrar seg skader. Stadig flere nordmenn trimmer – og tar i bruk både beina og sykkelen. Men medaljen har en bakside – i form av både akutte og langtidskader.

– Vi har mange pasienter i denne kategorien, sier Leitao.

– Hvilke skader har disse?

– Mange av dem som har begynt med sykling velger å starte for voldsomt og for fort. Det blir en for brå overgang for kroppen. I tillegg er det mange som ikke er flinke til å trene variert og som velger å øke treningsmengden gradvis, sier Leitao.

Ingen register

Det er i dag ingen som har oversikt over hvor mange som årlig skades i idrettsaktiviteter. Helsedirektoratet opplyser at det ikke finnes noen nasjonal statistikk på personskadedata.

Det foreligger nasjonal aktivitetsdata fra de somatiske sykehusene med diagnoser for skader, men ikke informasjon om årsakene eller omstendighetene rundt skadene.

Helsedirektoratet er i dialog med Helseforetakene slik at det skal bli mulig å få inn disse opplysningene fra alle enheter som har et skadedatamottak.