En gråtkvalt Lars-Erik Andersen fortalte om de dramatiske timene og dagene under og etter ranet.
Etter ranet kjørte Andersen sammen med David Toska og Ridvan Halimi til Toskas leilighet i Smeaheia. Da de slo på tv og så nyhetene, fikk de vite at en politimann var blitt skutt under ranet. Først fikk de vite at han bare var skadet. Så kom meldingen om at han var drept.
- Da ble livet snudd på hodet. Alle i leiligheten var helt fortvilet. David gikk bare rundt i leiligheten og holdt seg til hodet. Alle var i et vakuum, fortalte Andersen.
- David ville melde seg
Sterkt preget la han ut om panikken som bredte seg blant ranerne som lå i skjul i Smeaheia.
- David ville at vi skulle melde oss, men jeg nektet. "Vi går ikke ut der. Vi blir drept", fortalte Andersen, som var konstant redd for væpnede politiaksjoner mot leiligheten.
Etter en uke i skjul, reiste Halimi og Andersen med tog og buss tilbake til Oslo. I tiden som fulgte, snakket han med flere av ransmedlemmene om de fatale skuddene. I følge Andersen var oppfatningen blant ranerne at det var "han (Klungland, red. anm.) eller oss", og at Schumann ikke hadde noe valg og at han derfor måtte beskyttes av de andre ranerne.
- Det viktigste var å dekke over "nervevraket", sa Andersen, med adresse til Schumann.
Forsto i tingretten
I følge Lars-Erik Andersen var det under behandlingen i tingretten at han forsto at han før eller siden måtte fortelle hvem det var som skjøt.
- Da det kom fram i tingretten at Klungland var i ferd med å rygge bilen sin, og at han ikke var noen trussel da Schumann skjøt, fløt begeret over. Jeg snakket mye med de andre i luftegården i fengselet, særlig med Johnny (Thendrup). Han sa hele tiden. Jeg vil si det", fortalte Andersen.
Men Thendrup har av hensynet til sin egen familie, så langt ikke ønsket å peke ut skytteren.
- Det forstår jeg. Men Johnny har støttet meg veldig mye etter at jeg sa det, sa den Nokas-tiltalte Oslo-mannen.
Lars-Erik Andersen reagerer sterkt på at han i media blir fremstilt som en som har brudt den kriminelle kodeksen ved å tyste på Schumann:
- Det er Schumann som har brudt kodeksen ved å skyte en politimann, sa Andersen.
Fikk utbytte
Lars-Erik Andersen innrømmer også at han fikk en andel av ransutbyttet.
- Jeg skulle ønske jeg kunne stå her og si at jeg var så redelig at jeg ikke tok i mot penger, men det gjorde jeg.
I følge Andersen skulle han få utbyttet i porsjoner fordi han som rusavhengig ikke er i stand til å ta vare på store pengesummer. Første andel var på 300.000 kroner, som gikk med til å betale gammel narkotika-gjeld. Noen flere penger fikk han ikke før han ble arrestert høsten 2004.
På spørsmål fra statsadvokat Arild Dommersnes innrømmet Andersen at han kjenner navnene på alle de andre i ranslaget, men at han ikke ønsker å nevne andre navn enn Schumann sitt - i tillegg til Toska, Halimi, Erling Havnå, Johnny Thendrup og Thomas Oscar Ingebrigtsen, som alle har innrømmet straffskyld.
- Jeg har forklart meg om det som plaget meg mest, nemlig drapet. Men jeg kommer ikke til å fortelle om andre. Det er et valg jeg har tatt. Beklager, sa Lars-Erik Andersen.
