NRK Meny

- Alt er et ork

Fedmeopererte får ikke tilstrekkelig oppfølging etter operasjonen.

Ingvild Synnøve Ullesnes

Ingvild Synnøve Ullenes er fedmeoperert, og mener oppfølgingen er svært mangelfull.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Fedmeopererte blir ikke fulgt opp etter operasjonen. Det mener både fagfolk og de fedmeopererte selv..

Stavanger Universitetssykehus får kritikk for å ha startet et operasjonstilbud for overvektige utan å følge dem opp i ettertid.

Les også: Fedme-opererte får det ikkje betre

Les også: - Jeg blir provosert

– Det psykiske får du ingen hjelp med

Ingvild Synnøve Ullenes er fedmeoperert, og mener oppfølgingen er svært mangelfull.

– Jeg var forberedt på at det skulle bli vanskelig, men ikke at det skulle bli så vanskelig. Det fysiske går på en måte av seg selv, mens det psykiske henger igjen. Kirurgene gjør jobben, men det psykiske får du ingen hjelp med.

Ullenes sier at man raskt går ned i vekt etter en fedmeoperasjon.

– Livet blir så fort drastisk forandret at du klarer ikke henge med psykisk. Det er den tøffe biten. Det er den du trenger hjelp med, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video e1814144-2242-49a9-90dc-9e3a7cf1346a.jpg

– Alt var så tungt

I dag kan Ingvild Synnøve delta aktivt i husarbeidet. Det var utenkelig før hun ble fedmeoperert for tre år siden.

– Bare det å stå å lage vafler sammen med ungene. Jeg klarte det jo, men alt var et ork. Det var så mye lettere å sitte i sofaen. Alt var så tungt, sier hun.

Medaljen har hatt en bakside. Etter at kiloene begynte å renne av, kom de psykiske problemene.

Les også: Må vente i fire år på operasjon

Les også: Fedmeoperasjonar kostar flesk

– Den første tiden er du litt i en rus. Kiloene renner av, alt er bare flott. Du bruker mindre og mindre størrelse i klær og slikt. Men når du på en måte lander, etter et år for min del, da begynner du å kjenne på at hodet henger etter. Da lander du med et smell, sier Ullenes.

Overlatt til fastlegen

Det har hun til felles med mange fedmeopererte. Hvert år får to tusen personer her i landet redusert magesekken for å gå ned i vekt. Mange opplever identitetskrise, rusproblemer og psykiske problemer i etterkant.

De fleste blir overlatt til seg selv eller fastlegen.

Fastlege Ivar Halvorsen sier at samfunnet har vært veldig raske med å bygge ut det kirurgiske tilbudet for å fjerne en veldig lang kø de aller siste årene.

– En har ikke hengt med når det gjelder etterbehandlingen. Det har blitt kirurgi, punktum. Det er litt for dårlig. En lener seg på fastlegen i veldig mange ting. På dette området klarer fastlegene noe, men det er ikke rimelig å forvente at fastlegene skal kunne dekke et så omfattende opplæringstilbud på et så spesialisert felt, sier Halvorsen.

– Alt er et ork

Det mangler ikke på kosttilskudd, men hjelp til å klare en sårbar og vanskelig omstilling har det vært verre med.

– Du er på en måte nødt til å se deg fysisk i speilet for å se at du har krympet. I hodet henger det igjen at du er stor, at ting er tungt, alt er et ork. Det er et ork å gjøre husarbeidd, et ork å gå ut, å gjøre ting med ungene, gå turer og slikt. Jeg pleier å si at den psykiske dørstokken er veldig mye høyere enn den fysiske, sier Ullenes.

Les også: Fedmeoperasjonar kostar flesk

Les også: Nå skal barn slankeopereres

– Fastlegene har ikke nok kunnskap

Jøran Hjelmesæth er en av landets fremste fedmeeksperter. Han mener helsemyndighetene bryter loven når det gjelder oppfølging av fedmeopererte.

– De sykehusene som ikke har godt nok oppfølgingssystem må ta det ansvaret de er pålagt. Det foreligger klare nasjonale retningslinjer som de plikter å forholde seg til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lege, illustrasjonsbilde

Fastlegene er ikke kvalifiserte til å følge opp de fedmeopererte, mener Jøran Hjelmesæth.

Foto: ScanStockPhoto

Hjelmesæth mener det er ønsketenkning å tro at fastlegene skal ta hånd om etterbehandlingen av fedmeopererte.

– Fordi de ikke har nok kunnskap per i dag til å kunne ta de utfordringene som følger etter fedmekirurgi. Når fastlegene får nok kunnskap, kanskje om en ti, femten år, så kan de selvfølgelig stille opp, men de første to årene så er det slik at internasjonalt anbefales det oppfølging av et tverrfaglig team bestående av mange spesialister, både ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog og så videre, sier Hjelmesæth.

For Ullenes ble hjelpen tilslutt familien og nettverket rundt.

– Noen faglig hjelp har jeg ikke fått. Det er familie og venner som har vært min støtte, forteller hun.