NRK Meny
Normal

Retningslinjer for nettadresser i NRK

Nettadresser gir signaler om en tjenestes tilhørighet, eierskap, avhengighet eller uavhengighet. Dermed inngår nettadresser i en overordnet merkevarestrategi for NRK.

Brukere av nettjenester navigerer enten via henvisninger (lenker) eller gjennom å oppgi en nettadresse direkte i nettleseren. Viktigheten av gode navn på nettadresser skal ikke undervurderes, ei heller skal etableringen av nye nettadresser tas lett på. Etablering av nye nettadresser tar tid og krever nitidig merkevarebygging.

Nettadresser spiller en viktig rolle når det gjelder gjenfinnbarhet på nett, og det er nødvendig at nettadressene i så stor grad som mulig gjenspeiler nettsidens innhold. Nettadresser er og skal primært være lesbare for mennesker og kun sekundært for maskiner.

1 Introduksjon

1.1 Omfang

Dette dokumentet etablerer noen felles retningslinjer og krav for opprettelse, oppbygging og bruk av godkjente nettadresser (URL-er) for NRKs tjenester på nett.

1.2 Merkevarebeskyttelse

For å kunne inneha konsistens ved presentasjon av og for å ivareta merkenavnet NRK, så hviler det spesielle krav og retningslinjer på promotering av nettadresser i NRK. Se 4.4.

1.3 Terminologi

  • Nettadresse eller URL (Uniform Resource Locator): adressen til en nettside eller en fil på internett. Nettadresser er bygget opp som en trestruktur og skal leses fra høyre mot venstre. De fleste nettadresser består av tre nivåer (men kan i teorien komme opp i 127), for eksempel www.nrk.no, hvor «nrk» angir det som kalles et andrenivå-domene.
  • Nettjeneste eller IP-tjeneste (Internet Protocol): Tjenester som anvender denne protokollen er det man typisk kaller nettjenester. Flere og flere medieplattformer anvender seg av denne protokollen.
  • Servernavn (host name): «www.nrk.no» er servernavnet for nrk.no.
  • Domene og domenenivåer: «nrk.no» er domenenavnet til www.nrk.no. I eksempelet www.nrk.no er «no» toppnivå-domenet, «nrk» andrenivå-domenet (her kalt domene) og «www» tredjenivå-domenet.
  • Subdomene: Per definisjon er alle nivåer under toppnivå-domenet subdomener, men i dette dokumentet vil «subdomene» angi det som står foran andrenivå-domenet, dvs. tredjenivå-domenet, og erstatter «www», slik som blogg.nrk.no, hvor «blogg» er subdomenet til domenet «nrk».
  • Første-nivå-underside: sted for oppbevaring av en gruppe av filer, også kjent som en filmappe, rett under domenet. Første-nivå-underside angis etter en skråstrek i nettadressen, for eksempel www.nrk.no/verden. Når det etableres en virtuell første-nivå-underside, dvs. uavhengig av den egentlige mappestrukturen i løsningen, da kalles dette en kort nettadresse.

2 Generelle vurderinger

2.1 Utvalgskriterier

Generelt gjelder det at det skal meget vektige argumenter til for å etablere frittstående tjenester med eget domene. Å etablere en frittstående tjeneste med egen nettadresse – som for eksempel nrk.no eller yr.no – er en tidkrevende og kostbar prosess som ikke nødvendigvis gagner tjenestens popularitet eller merkevarebygger NRK som helhet. Følgende vurderinger bør minst legges til grunn når man skal etablere en tjeneste med eget domene:

  • Tjenesten skal være i tråd med Nye mediers overordnede strategi.
  • Tjenesten skal ha en tydelig profil, både redaksjonelt, grafisk og konseptuelt.
  • Tjenesten skal være permanent eller ha lang varighet.
  • Tjenesten skal merkevarebygges med en merkevarestrategi som er i tråd med NRKs overordnede merkevarestrategi.

2.2 Oppkjøp av domener

2.2.1 Det er forskjell på å fronte et domene og eie et domene. Det kan være gode grunner for at NRK bør eie flere domener enn vi fronter utad for å sperre for annen uønsket bruk av domener, men overordnet er ikke en praksis med oppkjøp av domener for å sperre for annen bruk en praksis vi ønsker å anvende.

2.2.2 Der NRK finner det nødvendig, bør den rett vi har til å klage inn registreringen eller bruken av et domenenavn fordi det medfører inngrep i de rettighetene vi mener å ha knyttet til en merkevare anvendes. Ved en slik klage, som må fremføres for domeneklagenemda i Norid senest tre år etter registrering av domenenavnet, må det dokumenteres at NRK har rettigheter til et navn eller merke som er identisk med eller forvekselbart med domenenavnet, og at abonnentens registrering eller bruk av domenenavnet er foretatt i ond tro, dvs. at abonnenten må ha kjent klagers rettigheter, eller vært grovt uaktsom.

2.2.3 Oppkjøp av domener for et kort tidsrom, så sant det ikke finnes svært vektige grunner for dette, bør ikke forekomme. Slike oppkjøp fyller opp NRKs pott på 200 .no-domener.1 Eksempler er himmelblå.no og nrk.com.

2.2.4 Noen domener er kjøpt opp av NRK for å hindre mulig misbruk fra tredjepart og for å verne om NRKs merkevarer. Slike domener SKAL IKKE promoteres for å omdirigere trafikk inn til nettsider eller nettjenester fra NRK.

2.2.5 Domener som ikke lenger anvendes KAN avvikles så sant dette ikke strider mot 2.2.4. Det kan lønne seg å beholde domenet noen år etter avvikling av nettsiden eller omdirigeringen for å hindre misbruk.

2.3 .no-domener

NRK skal bare kjøpe opp og etablere .no-domener så sant man ikke skal etablere en internasjonal tjeneste på et annet språk enn norsk, og man finner det hensiktsmessig å anvende andre toppnivå-domener som et supplement til .no.

2.4 Språk

Nettadressen skal speile språket som anvendes i tjenesten. Så sant tjenesten er norsk og nettadressen skal vises mot publikum så skal det anvendes norsk som språk også i nettadressene. Det samme prinsippet gjelder om tjenesten er på samisk eller engelsk, da skal nettadressen være på henholdsvis samisk eller engelsk. Se også 4.2.

2.5 Subdomener

Subdomener skal som hovedregel brukes på følgende måter:

  • Skille ut nettjenester på andre plattformer enn den vanligste nettplattformen (datamaskin), som for eksempel m.yr.no og m.nrk.no som er mobilversjoner av vanlige nettversjoner.
  • Av andre tekniske hensyn for å spre nedlastingskilder, for eksempel media.nrk.no og fil.nrk.no, eller av cross domain-grunner slik som f.eks. tv.nrk.no og radio.nrk.no. Disse nettadressene skal som grunnregel ikke eksponeres for den vanlige nettbruker.
  • Skille ut tjenester hvor det redaksjonelle formatet avviker fra det ordinære formatet, slik som for eksempel blogg.nrk.no.
  • Etablering av egne API med det formål å dele og gjenbruke en tjenestes datagrunnlag, for eksempel api.yr.no.2

Se også 4.1.3 og 4.3.1.

2.6 E-postadresser

Som hovedregel skal NRK benytte domenet nrk.no til e-postadresser. Tjenester med eget domene kan få e-postadresser for dette domenet ved reelt behov, det være seg for eksempel i forbindelse med samarbeidsprosjekter med eksterne samarbeidspartnere hvor behovet for en samlet tilbakemeldings- eller kommunikasjonskanal er stort. Dette tangerer også en del merkevarehensyn og anses som et viktig signal til brukerne.

2.7 WWW

Nettadresser som ikke har subdomener i seg skal være satt opp med www som tredjenivå-domene som standard servernavn, og alle lenker til domenet skal inneha www. Derimot skal aldri www anvendes i promotering av tjenester da dette ikke forbedrer lesbarheten. Det er både søkemotoroptimaliseringshensyn og hensynet til brukeren som taler for denne regelen. Se også 4.4.


2.8 Markedsføring

2.8.1 Markedsføring og promotering skal som hovedregel gjøres av en tjenestes hovednettadresse, dvs. nrk.no for tjenester under dette domenet, yr.no for tjenester under dette domenet, osv. For at dette skal fungere som en veiviser for brukerne må dette følges opp med en tydelig inngang til den aktuelle tjenesten fra den promoterte nettadressen. Unntak kan gjøres for tjenester, programmer m.m. med særskilte behov og med spesielt lettmemorerte nettadresser, såkalte korte nettadresser.3 Se 2.9.

2.8.2 Det kan henvises til andre nettadresser med NRK-profil, tjenesteprofil eller programprofil som på f.eks. Twitter eller Facebook gjennom lenking fra hovedsiden, tjenestesiden eller programsiden, men denne type nettadresser skal ikke promoteres i andre medier eller som hovedadressen til tjenesten/programmet. Se også 4.4.

2.9 Korte nettadresser

2.9.1 Korte nettadresser skal anvendes der det forenkler kommunikasjonen mot bruker, og da særlig i markedsføringsøyemed. Disse nettadressene skal bygges opp på en slik måte at de er kortest mulige, og på best mulig måte angir hva som befinner seg bak nettadressen. Se også 4.2 og 4.4.

2.9.2 Den korte nettadressen SKAL være unik for hvert domene. Eksempler på gode korte nettadresser er nrk.no/norge, nrk.no/verden, nrk.no/tv, nrk.no/radio, yr.no/pollen og nrk.no/norgerundt. Se også 4.2.

2.10 SEO

Ved etablering av et nytt domene eller ved flytting av en tjeneste ut på et eget domene må tjenesten bygge seg opp sin egen PageRank.4 Jo høyere PageRank, desto mer sannsynlig er det at tjenesten kommer høyt opp i søkeresultater. Tjenester som ligger under et domene som undersider vil automatisk ta med seg domenets PageRank. Det tar tid for en tjeneste å klatre i PageRank.

3 Tjenestetyper

3.1 Nyheter

3.1.1 Nyheter, inkludert distrikt, sport, kultur, m.m., er en av NRKs kjernevirksomheter også på nett, det er derfor ikke formålstjenlig å skille ut hele eller deler av denne produksjonen og fronte under egne domener. Nyhetene frontes først og fremst på forsiden av nrk.no og finnes kategorisert på egnede undersider.

3.1.2 Per i dag ser det ikke ut for at noe distriktskontor skal ha eget domene, men hvis det viser seg at man ved ett eller flere distriktskontorer ønsker å posisjonere seg i markedet på en slik måte at det vil være formålstjenlig å opprette et eget domene, så kan dette vurderes. Distriktskontorer skal ha formålstjenlige korte nettadresser som for eksempel nrk.no/sf og nrk.no/hordaland.

3.2 Programmer og kanaler

3.2.1 Hovedregelen er at verken programmer eller kanaler skal ha egne domener, men være en del av nrk.no som undersider, for eksempel nrk.no/nrk1. Programmer er som oftest av en varighet som ikke tillater nok tid til etablering av et domene. Det er som hovedregel liten eller ingen gevinst i å etablere egne domener for kanaler, så sant merkevaren ikke forvaltes på en slik måte at det kan etableres som en frittstående tjeneste.

3.2.2 Alle programmer med stor publikumsappell og NRKs tv- og radiokanaler bør kunne ha korte nettadresser, for eksempel nrk.no/norgerundt, nrk.no/p2 og nrk.no/filmpolitiet.

3.3 Hendelser

Større hendelser skal som hovedregel ikke få egne domener, men inngå som undersider i det domenet de naturlig hører hjemme under. Det kan likevel være grunner for å etablere egne domener for hendelser som oppfyller kravene til frittstående tjenester.

3.4 Salg av varer og tjenester

NRKs datterselskap NRK Aktivum håndterer salg av varer og tjenester for NRK. Disse har som eget selskap rett til 100 egne .no-domener. Likevel bør retningslinjene angitt i dette dokumentet følges også av disse, så sant avsender av tjenesten er NRK. NRK Aktivum har opprettet et eget domene både for bedriftssidene sine (nrkaktivum.no) og for NRK-butikken (nrkbutikken.no) som må anses som formålstjenelig og ryddig i forhold til at den kommersielle delen av NRK ikke skal samrøres med den lisensfinansierte delen av NRK. Her kan også prefikset «nrk » forsvares fordi det er en integrert del av merkevarenavnet og gir et viktig signal om innholdsbegrensningen i porteføljen. Se også 4.2.10.

3.5 Samarbeidstjenester

3.5.1 Per i dag har NRK én stor samarbeidstjeneste, Yr (yr.no), hvor den eksterne samarbeidspartneren Meteorologisk Institutt er med på å levere innhold og låne sin merkevare til en felles tjeneste. Slike samarbeidstjenester har en så unik karakter og er så spisset i sin leveranse at de fint kan etableres som egne merkevarer. Samarbeidstjenester er av en slik karakter at det er naturlig at disse fremstår med eget domene. Det er derimot svært viktig at disse merkes tydelig med NRK som avsender slik at også slike tjenester fremstår som merkevarebyggende for NRK.

3.5.2 NRK har tjenester som ikke er samarbeidstjenester, men hvor eksterne partnere er leverandører av data til en tjeneste, slik som for eksempel pollenvarsel på yr.no/pollen med innhold levert av NAAF. Som hovedregel gjelder det at slike tjenester inngår i en større satsing som undersider.

3.6 Informasjon, hjelp og dokumentasjon

Informasjonssider, hjelpesider og dokumentasjonssider som for eksempel nrk.no/info, nrk.no/design, nrk.no/hjelp skal ikke ha egne domener, men gjerne korte nettadresser så sant det fremmer brukervennligheten.

4 Prinsipper for og krav til nettadresser

4.1 Servernavn

4.1.1 NRK har følgende servernavn og merkevareidentiteter for sine domener.

Domener

Domene

Servernavn

Merkevareidentitet

nrk.no

www.nrk.no

NRK.no

yr.no

www.yr.no

Yr

p3.no

www.p3.no*

NRK P3

juntafil.no

www.juntafil.no*

Juntafil

nrksuper.no

www.nrksuper.no*

NRK Super

nrkbeta.no

www.nrkbeta.no*

NRKbeta

kork.no

www.kork.no*

Kringkastingsorkestret

*Per i dag benyttes ikke www i den egentlige URL-en, noe det kanskje bør gjøre.

4.1.2 Servernavn og merkevareidentiter for noen første-nivå-undersider eller korte nettadresser.

Første-nivå-underside

Første-nivå-underside

Servernavn

Merkevareidentitet

nrk.no/tv

tv.nrk.no

NRK TV

nrk.no/radio

radio.nrk.no

NRK Radio

nrk.no/skole

www.nrk.no/skole*

NRK Skole

*Omdirigeres per i dag ikke til verken med eller uten www.

4.1.3 Servernavn og merkevareidentiteter for noen subdomener. Merk at ikke alle har merkevareidentiteter.

Subdomener

Subdomene

Servernavn

Merkevareidentitet

blogg.nrk.no

blogg.nrk.no

m.nrk.no

m.nrk.no

NRK.no på mobil

m.yr.no

m.yr.no

yr.no på mobil

4.1.4 Andre server- eller domenenavn BØR IKKE benyttes eller promoteres i sammenheng med NRKs tjenester på nett, med unntak av følgende:

Andre domener

Domene

Servernavn

Merkevareidentitet

nynorskmediesenter.no

www.nynorskmediesenter.no

NRK Nynorsk mediesenter

nrkaktivum.no

nrkaktivum.no

NRK Aktivum

nrkbutikken.no

nrkbutikken.no

NRK Butikken

witbc2012.org

www.witbc2012.org

World Indigenous Television Broadcasters Network (WITBN)

4.2 Navnekonvensjoner

4.2.1 Ved siden av domener kan første-nivå-undersider, inkludert korte nettadresser, promoteres i sammenheng med NRKs tjenester på nett, men ikke undersider på andre nivå eller dypere. Derfor skal det kun være én skråstrek etter domenenavnet når første-nivå-undersider eller den korte nettadressen promoteres.

4.2.2 Når en nettside eller tjeneste er assosiert med en NRK-merkevare, et tv- eller radioprogram, så skal nettadressen reflektere det eksisterende merkevarenavnet. Hvis dette ikke er tilfelle, så skal nettadressen reflektere den redaksjonelle retningen på nettsiden eller tjenesten.

4.2.3 En nettadresse bør generelt ikke inkludere tredjeparts forretningsnavn eller merkevare.

4.2.4 Navn som tilhører kjente personer (kjendiser) kan være problematiske som nettadresser. Dette bør på forhånd undersøkes med juridisk avdeling i NRK.

4.2.5 En nettadresse, eller nettadressens elementer, skal være utvetydig i skriveform og uttale, og bør være kort, lett å huske og lett å skrive. Unntak er der hvor skriveformen utgjør et selvstendig, f.eks. humoristisk, poeng.

4.2.6 Forkortelser bør ikke benyttes i en nettadresse, så sant det ikke gjelder eksisterende merkevarer, eller det er tungtveiende grunner for dette, jf. 4.2.5.

4.2.7 Generiske uttrykk skal ikke benyttes i en nettadresse så sant dette ikke gjelder spesielt godkjente uttrykk, som f.eks. «/nyheter», «/sport», «/tv» og «/radio».

4.2.8 Flere nettadresser skal ikke benyttes for en og samme nettside eller -tjeneste, så sant det ikke finnes en operasjonell begrunnelse for dette, der hvor det f.eks. er opplagte tvetydigheter i stavemåte. Det er ikke tillatt å benytte seg av nettadresser som alias for mulige feilstavinger. Og en og samme tjeneste skal ikke promoteres med ulike nettadresser.

4.2.9 Det bør utvises forsiktighet ved bruk av determinativer, e.g. min, din, sin, vår, en, et, ei i starten av en nettadresse, eller i starten av en nettadresses elementer, selv om disse er del av en eksisterende merkevare. Grunnen er at lesbarheten kan hemmes.

4.2.10 Det anbefales som hovedregel at man ikke benytter seg av prefikset «nrk» i domenenavn, dvs. at domener som nrknyheter.no ikke er anbefalt av hensyn til lesbarhet, tydelighet og generell brukervennlighet. At en tjeneste er levert av NRK bør formidles på annet vis enn gjennom nettadressen så sant det ikke er snakk om hoveddomenet nrk.no. Unntak er der hvor kombinasjonen av prefikset «nrk» sammen med navnet til sammen er et merkenavn for en tjeneste man vil promotere under merkenavnet, for eksempel nrkbeta.no.

4.2.11 En nettadresse, eller en nettadresses elementer skal kun inneholde minuskler (små bokstaver) fra a–z og tall fra 0–9, samt bindestrek, understrek og skråstrek. Særnorske og -samiske tegn kan også benyttes. Følgende erstatningsregler gjelder ellers for disse tegnene og andre ikke-benyttbare tegn:

Erstatningsregler

Tegn

Erstatning

Kommentar

æ

ae

 

ø

o

 

å

a

 

? ! – « » , : ;

_

 

[space]

-

 

4.2.12 Det anbefales ikke å benytte numeriske verdier (tall skrevet som tall) i nettadresser, da disse ikke så lett kan gjengis utvetydig i tale.

4.2.13 Nettadresser skal ikke inneholde unødvendige elementer, e.g. unødige ekstra undernivåer som ikke er en del av det egentlige informasjonshierarkiet.

4.2.14 Nettadresser skal så langt det lar seg gjøre, ha semantiske elementer, med unntak av unike identifikatorer.

4.3 Omdirigering

4.3.1 En første-nivå-underside kan benyttes for å omdirigere en bruker til et subdomene, hvis det er tekniske eller andre praktiske grunner som taler for at dette må skje. Dette gjelder f.eks. nrk.no/tv og nrk.no/radio som omdirigeres henholdsvis til tv.nrk.no og radio.nrk.no.

4.3.2 En omdirigering skal alltid lede til et domene eller en underside (mappe), og ikke til en spesifikk fil, unntatt der hvor dette er en nødvendig midlertidig løsning.

4.3.3 En omdirigering bør lede til en endelig destinasjon og ikke til nok en omdirigering.

4.4 Markedsføring

4.4.1 Som hovedregel skal domenet promoteres, e.g. nrk.no eller yr.no, og ikke undersider.

4.4.2 Domener skal uttales uten «www» og med stumt punktum; e.g. «n r k n o» og «y r no».

4.4.3 Det skal ikke promoteres andre undersider enn første-nivå-undersider og korte nettadresser.

4.4.4 Første-nivå-undersider og korte nettadresser skal promoteres ved å benytte seg av følgende syntaks: «nrk.no/[nettsidenavn]»

4.4.5 Nettadressen skal uttales uten «www,» med stumt punktum og stum skråstrek; e.g. «n r k n o [nettsidenavn]» og «y r n o [nettsidenavn]».

4.4.6 I tekst – e.g. på tv, i trykte medier og digitale medier – skal nettadresser (som nettadresse (URL) og ikke som merkevare) skrives som angitt under overskriften «domene», «første-nivå-underside» og «subdomene» i tabellene under 4.1.1, 4.1.2 og 4.1.3, dvs. uten «www».

4.4.7 Nettadresser skal ikke markedsføres på noe vis – på fjernsynsprogrammateriell (e.g. krediteringer) eller promomateriell (e.g. plakater, flyere) – før nettadressen er godkjent og satt opp. Nettadressen skal være testet i en nettleser før den går i trykken.

4.4.8 Nettadresser skal ikke skrives i versaler (store bokstaver), selv om merkevaren skrives i versaler.

4.4.9 I tekst skal nettadresser fra NRK.no alltid vises på formen «nrk.no» og «nrk.no/[nettsidenavn].

4.4.10 Programledere og programverter skal ikke si «send e-post til oss» etterfulgt av NRK.no-nettadressen. I slike situasjoner skal faktiske e-postadresser omtales/vises.

4.4.11 Andre nettadresser enn domener, første-nivå-undersider, samt utvalgte subdomener skal promoteres. E.g. nrk.no/nyheter/distrikt/sognogfjordane skal ikke promoteres, mens nrk.no/sognogfjordane kan promoteres.

4.4.12 For å trekke brukere inn til en side eller tjeneste som ligger et stykke ned i strukturen og som man ikke har gitt en kort nettadresse til, så skal man i hovedsak henvise til domenets førsteside, e.g. «nrk.no» eller «yr.no», eller i tilfeller hvor siden eller tjenesten ikke promoteres på den aktuelle forsiden, en første-nivå-underside.

4.4.13 Hvis en nettadresse promoteres på en slik måte at den skal være klikkbar, så SKAL servernavnet, e.g. www.nrk.no, benyttes som lenkemål, selv om nettadressen skrives uten «www».

4.4.14 Lenker til modifiserte tredjenivå-domener som f.eks. «www1.nrk.no», skal ikke forekomme.

5 Nettadressestrukturer

5.1 Generelt

De konkrete nettadressestrukturene gjengir servernavnene for hvordan nettadresser skal fremstå for brukeren i nettsidens adressefelt, og IKKE slik nettadressene skal promoteres.

5.2 Omfang

Listen under er ikke komplett, men gir et bilde på hvordan NRK ønsker at tjenestene skal fremstå når det gjelder servernavn.

5.3 Aktualitet (fra Polopoly)

5.3.2 Forsider:

  • www.nrk.no/[mappe]/[.../]

Eksempel:
www.nrk.no/kultur-og-underholdning/

5.3.3 Artikler:

  • www.nrk.no/[mappe]/[.../][tittel-på-artikkel]-[content-id]

Eksempel:
www.nrk.no/kultur-og-underholdning/slik-har-du-aldri-sett-eva-braun-1.7542666

5.4 Blogg (fra WordPress)

5.4.1 Forsider:

  • blogg.nrk.no/[bloggnavn]/

Eksempel:
blogg.nrk.no/bok/

5.4.2 Artikler:

  • blogg.nrk.no/[bloggnavn]/[åååå]/[mm]/[dd]/[tittel-på-artikkel]/

Eksempel:
blogg.nrk.no/bok/2011/03/04/nar-boken-er-ubehagelig/

5.5 Programspiller (NRK TV og NRK Radio)

5.5.1 Forsider:

  • [tv/radio].nrk.no
  • [tv/radio].nrk.no/indeks/[tegn/]
  • [tv/radio].nrk.no/guide/
  • [tv/radio].nrk.no/direkte/[kanal/]
  • [tv/radio].nrk.no/emne/[kategori/]


5.5.2 Programmer og serier:

  • [tv/radio].nrk.no/serie/[programnavn]/[programkode]/[dd]-[mm]-[åååå] (serie med datotype)
  • [tv/radio].nrk.no/serie/[programnavn]/[programkode]/sesong-[nummer]/episode-[nummer] (serie med sesongtype)
  • [tv/radio].nrk.no/program/[programkode]/[programnavn] (enkeltstående program)

5.5.3 Indekspunkt:

  • [tv/radio].nrk.no/[...]?t=[nummer]m[nummer]s

5.5.4 Søk:

  • [tv/radio].nrk.no/sok?p=[tv/radio/]

6 Arkivering og nettadresser

NRK har av hensyn til historisk innsyn valgt å pålegge seg selv å påse at vi har arkivert alt innhold som er laget i NRK på nett, og å ha muligheten til å beskue innhold i den historiske konteksten det oppstod i. I denne sammenhengen er det essensielt at nettadresser til arkivert innhold er konsekvente og tar hensyn både til fortid og fremtid.

Se dokumentet «Prinsipper for arkivering av nettsider».

1 For å registrere et domenenavn under .no må man ifølge Norid ha tilhørighet i Norge, være en organisasjon (for tiden definert som bestemte organisasjonsformer registrert i Brønnøysundregistrene) og sikre at domenet er teknisk operativt.

2 API er et akronym for Application Programming Interface og betegner et programmeringsgrensesnitt for kommunikasjon mellom programvare.

3 Slike korte nettadresser blir også kalt virtuelle adresser og speiler ikke nødvendigvis den egentlige posisjonen i informasjonsstrukturen, ei heller det egentlige adressenavnet, men anvendes i markedsføringsøyemed.

4 PageRank er en algoritme søkemotoren Google bruker for å sortere nettsider. Den ble utviklet av Googles grunnleggere Larry Page og Sergey Brin. PageRank bruker nettets enorme lenkestruktur som en indikator til hver enkelt nettsides verdi. Google tolker en lenke fra side A til side B som en stemme, fra side A, for side B. Google ser dog på mer enn bare mengden stemmer, eller lenker siden mottar, den analyserer også siden som avga stemmen. Stemmer gitt av sider som selv anses som «viktige» vektes mer og hjelper til å gjøre andre sider «viktige». PageRank kan vises som et tall fra 1 til 10.