NRK Meny
Normal

Nettleserstøtte for løsninger fra NRK

NRK er forpliktet gjennom sine vedtekter i NRK-plakaten til å produsere nettsider som kan oppleves så konsistent som mulig av flest mulig mennesker. Nettlesere tolker kildekoden som anvendes for å lage nettsider på litt forskjellige måter. Som et resultat får ikke publikum nødvendigvis den samme brukeropplevelsen på tvers av nettlesere, plattformer og operativsystemer. Vi setter pris på dine tilbakemeldinger og spørsmål.

Illustrasjonsbilde, nettleserstrategi NRK
Foto: Timothy Muza (Creative Commons Public Domain)
Aksel Nordal
Fagansvarlig front-end

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

NRKs nettleserstrategi

NRK støtter de nettleserne, plattformene og operativsystemene som er mest anvendt på NRKs tjenester. Årsaken til at vi ikke kan støtte absolutt alle nettleserteknologier og operativsystemer har bakgunn i en kost-nytte analyse mellom antall ressurser vi må bruke på et begrenset antall brukere. Vi ønsker å være i forkant og ta i bruk den beste teknologien en gitt plattform har å tilby, men med mulighet til å falle tilbake på eldre teknologier - så lenge kjernefunksjonaliteten er godt nok ivaretatt. Hva som er "godt nok" varierer fra tjeneste til tjeneste. Det er såpass stor variasjon i NRKs produktportefølje at denne vurderingen gjøres i det daglige innad i teamene. Teamene bruker følgende prinsipper i sine vurderinger:

  • Tjenestens kjernefunksjonalitet skal ivaretas
    • Nyhetsartikler og værvarsler er i prinsippet tekst og bilde. Tekst og bilder må derfor kunne konsumeres fra nettlesere med svakere teknologistøtte, men vil da miste noe av den finessen andre brukere får tilført (typografi, animasjoner, mm). Layouten kan også se annerledes ut, så lenge den relevante kronologien ivaretas.
    • Video og lyd krever som hovedregel JavaScript-funksjonalitet. Videre krever det en nettleser med kompatibel kodek-støtte (dvs. mulighet til å dekode signalet). Vi etterstreber å tilby støtte for de mest brukte standardene.
    • Navigasjon krever i utgangspunktet kun vanlige lenker og skal i utgangspunktet være tilgjengelig uten JavaScript.
    • Spill og andre interaktive html5-applikasjoner vil som hovedregel kreve JavaScript og nyeste nettleserutgave tilgjengelig for de vanligste operativsystemene (se statistikk nedenfor).
  • Nettsidene skal følge prinsippene om universell utforming (WCAG 2.0 - AA)
    • Innhold og navigasjon skal være tilgjengelig for hele befolkningen, også de som har ulike utfordringer knyttet til syn, hørsel, bevegelse og kognitive evner.

NRKs nettleserstrategi spesifiserer ikke hvilke nettleserversjoner og plattformer vi støtter, men at vi skal bruke skjønn og vurdere hvilke teknologier som gir best mulig brukeropplevelse for flest mulig brukere. Følgende knippe av etablerte metoder benytter vi oss av når vi utvikler:

  • Responsive Webdesign - designet tilpasser seg skjermstørrelsen og de input-metodene den tilbyr.
  • Progressive enhancement - ofte brukt sammen med "mobile first", det vil si at designer og utvikler kjernefunksjonaliteten for de svakeste enhetene først, før vi legger til tilleggsfunsjonalitet på toppen.
  • Graceful degradation - dersom den mest optimale teknologien ikke er tilgjengelig på en gitt plattform, forsøker vi å finne en brukbar erstatning.
  • Automatisert og manuell testing av kjernefunksjonalitet på tvers av de nettleserversjoner som er relevante. Vi bruker Google Analytics for å finne ut av hvilke plattformer og nettlesere vi skal inkludere og ettestreber testing av alle nettlesere med mer enn 2% besøk på NRK.

Bakgrunn for strategien

Da www-standarden etablerte seg på internett fra midten av 1990-tallet, startet det en "nettleserkrig" mellom Internet Explorer og Netscape. Målet var å sluse flest mulige brukerne inn til sine plattformer. Gjennom proprietære standarder forsøkte de å låse brukerne inn til sin nettleser for å maksimere inntektene i sine respektive verdikjeder. Dette er for øvrig en ganske vanlig strategi i andre industrier som f.eks. bilindustrien (kalles vertikal integrasjon). For produsenter av nettsider skapte det en del merarbeid ved at nettsidene måtte lages som to helt separate systemer for å gi samme brukeropplevelse til alle.

Da Internet Explorer gikk seirende ut av nettleserkrigen på starten av 2000-tallet, gikk man over i en ny fase med nye nettleserkonkurrenter fra Mozilla (Firefox), Apple (Safari), Opera og Google (Chrome). De nye konkurrentene gikk ofte sammen om å etterligne de proprietære standardene til Internet Explorer og jobbet for å få de samlet i standardiseringsorganet W3C. I tillegg så man konturene av en ny nettleserkrig med etablering av konkurrende standarder, samt etableringen av helt nye teknikker der nettleserprodusentene forsøkte å møte etterspørselen etter ny funksjonalitet som ikke var standardisert i W3C. Innovasjonen ble i høy grad drevet fremover av smarttelefonens inntog. De nye konkurrentene var imidlertid klar over sine minoritetsposisjoner, så ny funksjonalitet ble lagt til i tillegg til eksisterende standarder. Istedetfor en nettleserkrig, havnet man slik i evolusjonskappløp. For produsenter av nettsider gikk man i større og større grad over til å lage et "minste felles mulitiplum" av funksjonalitet - dvs nettsidene ble bygget slik at de skulle se like ut på tvers med den "svakeste" nettleserutgaven med tilstrekkelig høyt antall besøkende som mal. Mobilnettsider ble derimot fortsatt laget som separate systemer, ikke ulikt webens første fase.

HTML5-standarden startet opp som en protest mot denne tilnærmingen på slutten av 2000-tallet. W3C ble oppfattet som bakstreberske - fordi mye innovasjon og standardiseringsforslag ble blokkert av manglende konsensus mellom medlemmene. Arbeidsgruppen WHATWG overtok arbeidet med å skape en levende standard på det som allerede fantes implementert i nettleserne. HTML5-standarden har over tid også inkludert standardene EcmaScript 5 og CSS3, og det har blitt knyttet en rekke ulike api-er til standarden som f.eks. video, audio, geolocation.

HTML5 representerte et filosofiskifte. Istedet for å tilstrebe likhet kunne man nå istedet omfavne ulikhet. Så lenge nettsiden kunne levere samme kjernefunksjonalitet var det greit for brukerne at den ikke så identisk ut - men med fallbackløsninger per teknologi der dette var nødvendig fremfor å lage helt separate utgaver per nettleserutgave. Denne strategien har vist sin styrke i en tid med sterk vekst av nye internettplattformer som mobiltelefoner, nettbrett, smartklokker, smart-TV-er, spillkonsoller mm. Videre har alle nettleserleverandører gått over til en “evergreen”-strategi, dvs. at de oppdaterer seg selv til nyeste versjon uten at brukerne trenger å forholde seg til det.

NRKs nettleserstrategi baserer seg på HTML5-standarden.

Nettleserstatistikk for NRK

Nettleserfordelingen er ganske lik på tvers av NRKs tjenester: nrk.no, yr.no, tv.nrk.no, radio.nrk.no, tv.nrksuper.no, nrksuper.no og p3.no. Som en illustrasjon på hvillke nettlesere, operativsystemer, skjermstørrelser ol. som vi tar høyde for, er de viktigste grafene fra nrk.no inkludert nedenfor (april 2016).

Nettleserfordeling nrk.no, mai 2016

Plattformfordeling mellom mobil (blå), tablet (orange) og desktop (rød)

Foto: NRK
Besøksfordeling på operativsystemer, NRK, mai 2016

Fordeling mellom operativsystemer. iOs (blå), Windows (rød), Android (orange) og osX (grønn)

Foto: NRK
Skjermstørrelser på nrk, mai 2016

Skjermstørrelser på tvers av plattformer. 360x640 (blå), 375x667 (rød), 768x1024 (orange), 320x568 (grønn), 1266x768 (lilla), 1920x1080 (lyseblå), 1280x800 (rosa), 1440x900 (lysegrønn), 1920x1200 (brun), 1600x900 (mørkeblå)

Foto: NRK
Nettleserfordeling på nrk, mai 2016

Nettleserfordeling på tvers av plattformer. Chrome (blå), Safari (rød), Safari via app (orange), Internet Explorer (grønn), Firefox (lilla), Edge (lyseblå), Android stock browser (rosa)

Foto: NRK

Spesielt om Internet Explorer: Internet Explorer versjon 9 og 10 hhv 0.3% og 0.9% av totaltrafikken. Disse nettleserne får ikke lengre sikkerhetsoppdateringer fra Microsoft og NRK oppfordrer sine brukere til å oppdatere til nyeste versjon (IE 11 eller Edge)