OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Hjemmefronten

Her er du: NRK > Programmer > TV-arkiv > Hjemmefronten

Oppdatert 08.02.2001 15:40

HJEMMEFRONTEN

ANNA WAHLGREN "UNPLUGGED"
video video 0-åringen [Real]
video video 1-åringen [Real]
video video 2-åringen [Real]
video video Trassalderen [Real]
video video 3-åringen [Real]
video video 4-åringen [Real]
video video 5-åringen [Real]
video video 6-åringen [Real]
video video 7-åringen [Real]
video video 8-åringen [Real]
video video 9-åringen [Real]
video video 10-åringen [Real]

NRK Troms Krogness vn. 29 9291 Tromsø
Tlf: 77 66 12 00 Fax: 77 66 12 06

 

Hva mener DU?

Forum - seernes meninger

Publisert 02.10.2000 16:06 - Oppdatert 14.12.2000 17:36

Du har sikkert synspunkter - om programmene, temaer vi tar opp - eller generelt om barn og foreldre. Her får du sjansen til å dele dem med andre.

Av praktiske og plassmessige grunner forbeholder vi oss retten til å redigere i det du sender oss. I utgangspunktet vil vi helst ikke ha anonyme innlegg. Skriv derfor om du ønsker at vi skal oppgi navnet ditt eller ikke. Meningene blir lagt ut her fortløpende.

14.12.00
Ja, nå har det skjedd det jeg fryktet mest av alt, brevet fra bidragsfogden med krav om to måneders bidrag (de krever nemlig forskuddsvis betaling) kom i dag, og jeg sitter her knust.
For å si det kort: Når jeg har betalt husleie, bidrag, og avdraget (det er ikke stort, 1500,- i måneden) på den bilen jeg har, har det allerede gått med 300 kr mer enn det jeg har utbetalt netto. Penger til mat, klær, telefon og strøm er ikke regnet med, så underskuddet blir større enn dette etterhvert som regningene strømmer inn. Julelønna som skulle sikre ungene og meg litt ekstra til jul går med til å betale bidraget, så jeg er allerede blakk, to dager etter lønningsdag.
Det er en fortvilt situasjon, som ingen kan hjelpe med annet enn å si at det er en hard verden. Jeg kan ikke få bostøtte fordi jeg har fått oppgjør for det huset jeg flyttet fra. Av samme grunn kan jeg ikke få sosialhjelp. Rådet er at jeg, som aldri har hatt en betalingsanmerkning, og som har betalt min skatt for å bidra til velferdsamfunnet i hele mitt yrkesaktive liv, må tære startkapitalen til mitt nye liv helt ned før det er snakk om noe hjelp fra noen. Dette er usigelig bittert, og jeg kan ikke forstå hvorfor jeg skal motta denne straffen for å ha opptrådt ansvarlig og hatt mine barns beste i tankene. Mener storsamfunnet virkelig at det er til mine barns beste at jeg ikke en gang har råd til juletre i hjemmet mitt i år? At jeg, som er en ressursperson, med relativ høy inntekt, sitter her ute av stand til å være far for mine barn?
Jeg kunne fortsatt, men tegninga er vel klar. Hvor er sosialministeren og barneministeren nå? Hvor er barneombudet? Hvem kan hjelpe meg?

Hilsen den nybakte og nyknuste alenemannen.

19.11.00
Jeg er ”nyskilt” pappa, etter 16 års samboerskap og tre barn, og er glad for at dere setter lys på fedres situasjon. Jeg skal ikke bruke spalten her til å rakke ned på ex’en, det tjener verken henne, barna eller meg, men det er et ubestridelig faktum at den som kommer ut som totaltaper, både økonomisk og følelsesmessig når mor får omsorgen og far vanlig samvær, er far. Dessuten taper ungene fordi de mister den daglige omgangen med far som rollemønster.
Når det gjelder delt omsorg fører det faktisk til at begge taper økonomisk, og dermed også ungene, derfor valgte vi ikke den løsningen. Ex’en og jeg var enige i at ungene skulle fortsette å bo i sitt hjem, men det var også så langt vi kom, fordi tanken på å ”gi fra seg ungene” var helt utenkelig for henne. Dermed ga jeg til slutt etter for ungenes skyld.
Jeg må ellers slutte meg til synspunktene Håkon fra Moss har i denne spalten, jeg tror at svært mange fedre ikke orker en ny opprivende kamp som bare vil ramme ungene, og derfor gir seg for ungenes skyld. Et brudd er en langvarig og tung prosess, og jeg tror at mange fedre tar ansvar og gir mor omsorgen fordi hun overhodet ikke kunne tenke seg det andre alternativet, og i alle fall ikke vil kunne innrømme at han sansynligvis er like velegnet oppdrager som henne.
Jeg vil anta at en far som er kjørt økonomisk, med 24% av brutto inntekt som bidrag i tillegg til utgifter til livsopphold, vil måtte tenke seg om mange ganger før han eventuelt går til sak mot mor. Han har lite nok å greie seg med som det er med en lik bidragsbyrde!
Jeg håper at de nye reglene om bidrag, hvor begges inntekt og den faktiske omsorgen legges til grunn for fastsettelse av bidrag kommer snart, og at byråkratene i Rikstrygdeverket ikke klarer å stikke kjepper i hjulene for denne reformen som burde kommet for mange år siden. Den treneringen av denne høyst betimelige reformen som byråkratiet nå kjører kunne dere godt fokusere på også. Jeg kan liksom ikke tenke meg at det er bra for barn å ha en ruinert far, og det kan vel heller ikke være intensjonen med bidragordningen?
Jeg ønsker å ta min del av ansvaret for ungene mine, og ønsker å ha så mye kontakt med dem som overhodet mulig, men da må jeg også settes i stand til det økonomisk, og bidraget til ex-partneren må være i samsvar med begges faktiske samvær og begges faktiske økonomiske bæreevne. Dette håper jeg for ungene mine og min skyld endrer seg raskt!
Mvh ”Nybakt alenemann”

13.11.00
Navn: Toril Hovind
Email: toril.hovind@familiekonsult.no
www.familiekonsult.no - Siden om og for deg med barn! Masse nyttige artikler og stoff som omhandler ulike gleder og utfordringer foreldre møter i forhold til barn og ungdom. I tillegg finnes småstoff, chatrom og andre spennende tips. Hos Familiekonsult kan en helt anonymt stille spørsmål man ønsker profesjonelt svar på.

26.10.00
Hei! Jeg synes det er veldig bra å fokusere på fars rettigheter. Men det folk glemmer at for hver far som ikke automatisk får rett til å være sammen med barna sine så er det 5 andre fedre som ikke gidder å stille opp. Det er et problem for mange mødre at barna bli second-hand når
samlivet/ikke samliv er over. De som roper høyest i dag er tydeligvis flinke med barna, men det er altfor lettvint å igjen skylde på mor og rigide lovsystem. Så fedrene kan gå lov-veien, men skal mor som stort sett har den daglige omsorgen kunne gå lov-veien? Kan en tvinge en far til omsorg? Dette var bare for å nyansere bildet litt.
Sigurd

24.10.00
Hei! Hvem er dette programmet ment for? Tydeligvis ikke oss som har små barn, for vi er ikke klare for TV-titting før kl 2000, når alle barn har sovnet og badet er ryddet etter kveldsstellet. Hva med å flytte det til en mer småbarnsforeldre-vennlig tid? Og reprisen søndager kl 1300 er ikke stort bedre. Desverre får vi aldri med oss mer enn det siste minuttet før rulleteksten.
Har dere en god grunn til at programmet sendes kl 1930? (Bortsett fra at det passer bra inn i sendeplanen forøvrig...)
Nora
*** Nei, faktisk ikke. VI skulle gjerne sendt på et annet tidspunkt... Vi får krysse fingrene for en oppfølger etter Jul - med mer foreldre-vennlig sendetid.... Sorry ***



10.10.00
Hei - og takk for et veldig interessant program. Må også få slutte meg til de som har klaget på sende-tida. Det var overraskende dårlig "timing" for et slikt program!? Nok om det! Jeg har selv en gutt på 5 år med en (synes jeg) enorm fantasi. Han forteller historier som er langt fra sannheten, forteller venner og bekjente om ting han har fått (som helst ligger høyt oppe på ønskelista) osv. osv. Jeg hadde satt stor pris på om dere hadde tatt dette temaet opp i programmet. For selv om jeg vet dette ikke er et uvanlig fenomen blandt 5-åringer kunne det vært kjekt å fått et tips om hvordan en bør angripe saken og høre om hvordan andre takler dette.
Hilsen en "småfortvilt" mor.


10.10.00
Jeg er en trebarnsfar. Tre barn med tre forskjellige mødre. Er samboende med moren til den yngste. Også det eneste barnet som var planlagt fra min side.
Jeg har i mange år slitt med å forstå regelverket som det er i dag. Dette på grunn av min situasjon.
Mitt første barn fikk jeg etter ett veldig kortvarig forhold hvor moren i ettertid har "tilstått" å ha planlagt å få ban med meg. Dette før jeg viste hvem hun var. Da hun var gravid var jeg sjanseløs. Jeg burde jo ha forstått at hun ikke brukte pillen tross alt???
Mitt andre barn fikk jeg sammen med min samboer. Her hadde jeg forsikret meg. Da jeg ble kjent med henne var hun separert og midt i sin "undersøkelse" som viste at hun overhodet ikke kunne bli gravid. Hun hadde ikke eggledere som fungerte. Jeg fortalte henne den gang, at det var veldig passende for meg, da jeg ikke på noen som halst slags måte ville ha flere barn.
Da hun overraskende ble gravid flyttet hun fra meg og etterlot meg uten noe valg.
Kan dette være rett. At det skal være så lett for norske jenter å velge ut hvem de skal ha barn med, for så å få økonomisk støtte for å ha lurt gutta.
Trebarnsfar


04.10.00
Først og fremst-gratulere til NRK-dette er helt klart et svært nyttig konsept!!!

Selv er jeg opptatt av menns plass i barnets liv. Det er liksom kvinner som eier barna. Vet menn hva som foregår på helsestasjonen? Får menn noen naturlig plass i oppfølgingen derfra? Inviteres menn spesielt til å delta på kontroller på helsestasjonen? Selvsagt ikke. Kontrollene foregår på dagtid - da er far ute på jobb, han, i mors permisjonstid!

Mor-barn-verdenen er så uinntrengelig for fedrene - det viser seg jo også i lovverket vårt. Dersom mor og far er samboere, kan mor nekte (!) far del i foreldreansvaret for sitt eget barn - selv om de bor sammen! Og bor de ikke sammen, så kan mor kreve at far betaler bidrag - men hun kan samtidig nekte ham samvær med sitt eget barn... Da kan far henvende seg til fylkesmannen som kan fatte vedtak om at han skal ha del i foreldreansvaret. Men en slik forenklet behandling må mor samtykke i.

Dersom ikke mor samtykker, er det far som må reise sak ved domstolene. Er han i jobb får han antagelig ikke fri rettshjelp. Dermed er det et økonomisk spørsmål hvorvidt far har mulighet til å få del i foreldreansvaret for sitt eget barn!!! Det burde i det minste vært slik at far enten alltid fikk fri rettshjelp i disse sakene - eller så burde han kunne gå veien om fylkesmannen uten at mor måtte samtykke. Det mest logiske er selvsagt å vedta en lovendring hvor far får del i foreldreansvaret i det han vedkjenner seg farskapet.

Jeg tror mange fedre ikke kjenner til muligheten til fylkesmannens behandling av disse sakene. (Som også kan innbefatte samvær, fast bosted, m.v.) Mange fedre tror ikke de kommer noen vei i disse spørsmål - barn er og forblir mødrenes...

Jeg skulle ønske dere kunne ta disse reglene opp til diskusjon - samtidig med at man fokuserer på hvor viktig det er at barn har samvær med begge foreldre. Det er også viktig å informere foreldre om at de ikke må prate negativt om den andre av foreldrene. Dette setter nemlig barnet i en ødeleggende lojalitetskonflikt som bare straffer barnet.

Det er så utrolig mange barn som lever i en uholdbar livssituasjon grunnet foreldrenes tankeløshet; mødre som påvirker sine barn til ikke å ha samvær med far - far som ikke engasjerer seg i barna, m.v... Samfunnet bør ha en plikt til å opplyse og rettlede foreldre som går fra hverandre - ikke bare de som har vært gift - de får slik informasjon ( i det minste noe) gjennom meklingen. De samboende foreldre derimot er det ingen som fanger opp. Håper dette kan tas opp i programmet.
Håkon, Moss


4.10.00
Hei på dere!
Syns programmet var knall; satt og humret for meg selv her nede i Bergen! Synd at alle kjente og kjære hjemme i Tromsø som satt klare foran apparatene ble skuffet over svarte skjermer...
Men JEG var iallefall fornøyd! Danny, du er fortsatt min yndlingskjendis! Også var jo Kasper særdeeeeeles bra!
Klem fra Mette! :-)


4.10.00
Vi bor i ett nabolag med veldig få barn. Derfor synes jeg samholdet mellom barna er viktig. Men barna tenker ikke slik - og må ofte ha hjelp av voksne til det.

Er foreldrene egentlig klar over at enkelte barn blir stående utenfor å ikke får være med i leken? Det skjedde med min sønn senest i går. Han hadde ingen å være sammen med, og gikk til en gutt som bor her i gata hvor det var det masse andre barn som lekte seg på en trampoline. Men min sønn fikk ikke lov til å være sammen med dem.

Synes det er viktig at vi som er voksne hjelper barna med å forstå at neste gang kan det være dem som står utenfor. Jeg går selv aktivt inn hvis mine barn nekter andre å være sammen med dem. Hos oss har vi en regel: Enten skal alle få komme inn eller ingen. Og jeg gir ikke mine barn is eller godterier uten at de som er sammen med dem også får.

Dette ser det ut som at det er få foreldre som gjør.

En annen ting som jeg synes dere burde ta opp er besteforeldrenes rolle i dag. Hva kan man forvente seg av besteforeldrene? Har de tid til barnebarna sine? Får barnebarna overnatte hos dem? Er besteforeldrene flinke nok til å hjelpe barna sine med avlastning?
3-barnsmor


29.9.00
Håper at dere kan se litt på det med forskjellen mellom gutter og jenter - og hva det krever av oss som foreldre. Tidligere mente jeg at gutter og jenter kan oppdras likt, men har forandret standpunkt etter hvert som jeg bare blir mer og mer klar over forskjellene.

Det snakkes mye om hvordan de rolige jentene må lide under aktivitetsnivået til gutter som både bråker og springer rundt. Min ene sønn på 4 1/2 er en slik gutt med et stort behov for fysisk utfoldelse. Men samtidig er han intenst konsentrert om det han leker med. Da svarer han ikke på spørsmål - han lukker verden ute og er opptatt av sin egen lekeverden, blir irritert
over å bli avbrutt av stadige spørsmål fra voksne.

Mine tanker om dette er at både barnehager og skoler er preget av kvinnelig personale - og at det er guttene som ikke blir tatt hensyn til. Det er ikke lov å bråke, det kjøpes inn leker som ikke bråker, det er stadig avbrudd med nye tema/oppgaver - og det legges for liten vekt på fysisk aktivitet. Personalet vil sikkert nekte for dette, men det er klart at rolig og
stillesittende lek er enklere for dem.

Kan det ikke tilbys litt mer deling på kjønn, la guttene (og de jenter som ønsker det) få bevege seg mer og bråke/banke mer? Og kan ikke skolene/barnehagene tilrettelegge en hverdag som frister til aktivitet og hit barna mulighet til mye frilek?

I alle fall skjer det ofte at vår sønn må løpe opp nedkjørselen til huset vårt flere ganger når han kommer hjem fra barnehagen. - "Nå !!! kan jeg gå inn", sier han etterpå. I dårlig vær er det vi som har gutter som er ute å ser til våre håpefulle som raser rundt, mens foreldre til jenter er inne med tegning og maling. Vi med gutter må bare ut før både
hus og barn sprekker.

Jeg er klar over at dette temaet ikke er enkelt, men påstår at dagen tilbud i både skoler og barnehager er mest tilrettelagt for kvinnelig personale og jenter.
Mor til en aktiv gutt


29.9.00
For meg, som utlending her i Norge med mellomeuropeisk, katolsk bakgrunn, er det ikke lett å forstå hvorfor det er så viktig for de fleste kvinner å følge opp karrieren fremfor familien. Ved 1 års alder plasserer de barna i barnehagen, helst statlig. Og allerede på helsestasjonen blir man fortalt at det er best hvis fagfolk tar seg av barna, istedenfor den virkelige mor.

Jeg føler at man blir presset inn i et mønster, der alle skal være like, få lik behandling. Man er mest opptatt av at barn får i seg tran og leverpostei, istedenfor å bare wære interessert om barnet har det bra generelt. Hvis en har talent allerede fra førskolealder (for musikk, tegning, matematikk, idrett) så blir ikke barnet hjulpet frem. Dette ser man også ved at det ikke finnes spesialskoler for slike barn (eller andre med spesielle behov, f.eks. funksjonshemmende) Alle går i samme type skole, til de kan velge i 16-års alder om det vil fortsetter med gymnas eller bare med yrkesskole.
Elisabeth, mor til en (snart to)


18.9.00
Skolen oppleves ulikt fra barn til barn, fra forelder til forelder, og fra lærer til lærer. Tolkninger av lærerplanen kan få store konsekvenser i både positiv og negativ retning. Kunne man kanskje satt søkelys på skolen, og gjerne de aller første årene (opp til 4 klasse) da grunnlaget for læringsglede legges?

Selv har jeg en sønn som blir sittende å pugge rettskrivning av ord som han har kunnet i to år alt. Det er store forskjeller på bakgrunnskunnskap i klassen. Løsningen fra lærer sin side er at han må øve seg på å skrive disse ordene så pent han klarer! Dette gjør leksestunden vanskelig her hjemme, for gutten vet jo at målet med leksa er å lære seg rettskrivning, mens han må gjøre den med mål: skriv penest mulig...

Jeg tror ikke at lærer kan klandres for at opplegget rundt læring er slik, men klassebasert læring kan umulig være godt for noen part. Er det slik at skolen har så dårlig råd at de ikke kan finne andre undervisningsformer, eller skyldes det hele manglende vilje til å endre? Er pensumsplaner og rammeverk lagt opp såpass strengt at det ikke er mulig å legge til rette for
individuell læring? Vi har jo lovfestet rett til dette (individuell opplæring).

Selv har jeg et ønske i skolen: Lær barnet mitt å bli glad i å lære (og helst snart, før det er for sent)
Christin, mor til sønn på 8


 
 
SØK

Hjemmefronten Banner
AKTUELT DILEMMA
Dilemmaene var konkrete problemstillinger som vi ville at du skulle ta stilling til og stemme over. Her er resultatet:

INN- OG UTKURV

VIDEO + ARKIV

10 SISTE HJEMMEFRONTEN
12.12.2000 08:18
Hjemmefronten er ferdig

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   02.01.2009 18:43