skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Ole Henrik Magga om:

En joik viser vei

En mann med gitar var ikke uvanlig i Grand Prix-sammenheng på begynnelsen av 80-tallet. Men det var første gang noen joiket (Foto: NRK)
En mann med gitar var ikke uvanlig i Grand Prix-sammenheng på begynnelsen av 80-tallet. Men det var første gang noen joiket (Foto: NRK)
Mens Alta-aksjonen satte fokus på samiske rettigheter, fikk en sang og en film veldig stor betydning for samisk identitet og kultur.

Publisert 18.05.2005 15:34. Oppdatert 18.05.2005 15:38.
SE OGSÅ:
I 1980 het det norske bidraget til Melodi Grand Prix "Sámiid Ædnan". Sverre Kjelsberg spilte gitar og sang, mens Mattis Hætta joiket.

Gode nok

Mattis Hættas opptreden sammen med Sverre Kjeldsberg var med på å endre holdninger til samisk kultur, både blant samer og andre nordmenn (Foto: NRK)
At en same representerte Norge i en slik konkurranse med joik og iført kofte, var noe helt nytt og av stor betydning for den samiske identitet. Det betydde at det vi sto for og det musikalske uttrykket vi hadde utviklet var noe å regne med; at det var godt nok til å representere landet.

Dette virket også samlende på det samiske folk. Når man opplever noe sånt, får man lyst til å vite mer og gjøre noe for å utvikle det man har. Særlig for unge mennesker, som ofte føler en usikkerhet i forhold til hvem de er uansett hva salgs bakgrunn man har. Så det var en fin og positiv markering.

Filmen som viste vei

Men "Sámiid Ædnan" var ikke det eneste samiske kulturelle bidraget som fikk stor oppmerksomhet på 80-tallet.

Mikkel Gaup spilte Aigin som blir tsjuderes veiviser. (Foto: Norsk Film)
I 1987 var det premiere på "Ofelas", eller "Veiviseren" som den heter på norsk. Det var nok mange som måtte tørke en tåre under premieren, og som kanskje tørket en til da det filmen fikk strålende mottagelse. For ikke å snakke om da den ble nominert til Oscar.

Filmens handling er hentet fra en velkjent samisk myte, og mange av oss hadde nok drømt om at noen en dag skulle skrive en bok eller lage en film på bakgrunn av en av de mange historier og myter som finnes i den samiske kulturen. Mange har et eieforhold til denne historien, og når Nils Gaup i tillegg hadde laget en så fantastisk film ut av den, så hadde det en enorm kraft. Filmen hadde alle ingrediensene, både det kulturhistoriske og det spenningsfylte, og denne kombinasjonen gjorde det til en stor opplevelse.

Må gi rom

I mange generasjoner har samene blitt forsøkt oppdratt til å være med på dette store prosjektet som heter Norge. Og når man forsøker å oppdra noen til å være noe de ikke er, får man problemer.

Men hvis man snur på det, og i stedet for å forby tankesett, språk, væremåte og kultur, og sier at det i et riksfellesskap skal være plass til alle kulturer som er der, da kan man lykkes. I Norge har vi også nedfelt i Grunnloven at det skal være rom for alle kulturer.

Og sånn må det være. I dag har vi opptill 10 000 kulturer i verden, men bare 200 stater. Og det sier seg selv at man ikke kan presse alle de tusenvis av kulturer inn i 200 homogene enheter. Gjør man det er det nødt til å gå galt. Og veldig mye har gått galt i slike prosesser verden over.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no