skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Ole Henrik Magga om:

Alta-aksjonen

Samer demonstrerer foran Stortinget mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. (Foto: Scanpix)
Samer demonstrerer foran Stortinget mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. (Foto: Scanpix)
Samer og andre nordmenn sto side om side for å redde Alta–Kautokeino-vassdraget. De lykkes ikke, men aksjonen hadde likevel stor betydning for samenes rettigheter, forteller Ole Henrik Magga.

Publisert 18.05.2005 13:34. Oppdatert 05.05.2008 13:09.
SE OGSÅ:
Fra gammelt av var det ingen landegrenser i nord, og samene hadde felles eiendomsrett. I 1751 ble det trukket opp grenser mellom Norge og Sverige. Samene fikk fortsatt krysse grensene med reinsflokken sin som de alltid hadde gjort, men siden de ikke hadde papirer på at de eide jorden, behandlet myndighetene området som sitt land.

Side om side

Samer og miljøvernere sto sammen mot utbyggingen. (Foto: NRK)
Det har vært flere konflikter mellom samer og norske myndigheter på grunn av rettigheter til landområder, men den mest kjente er nok Alta-aksjonen. I 1978 vedtok Stortinget å bygge ut Alta–Kautokeino-vassdraget, og protester og krav om stans i utbyggingen kulminerte i 1981 med at demonstranter opprettet en leir i Stilla og lenket seg sammen for å stanse anleggmaskinene.

Dette var en aksjon hvor samer og andre nordmenn sto side om side. Jeg visste at det fantes en slik støtte i den norske befolkningen, og jeg hadde tro på at hvis folk fikk vite hvordan det hang sammen, så ville de støtte opp. Og det gjorde de.


Medias rolle

Media spilte en enormt stor rolle under Alta-aksjonen. Aksjonen var helt avhenging av at budskapet nådde ut til hele folket, og det hadde ikke vært mulig uten alle TV-kameraene, mikrofonene og journalistene som rapportere.

Og det var ikke bare allmennheten i Norge som ble opplyst, det gjaldt også den samiske befolkningen og ikke minst utlandet. Dermed ble trykket mye større.

Ikke anarki

Politiet bærer bort demonstranter under Alta-aksjonen i 1981 (Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix)
Selv om det kanskje kunne se dramatisk ut på TV, var vi som jobbet med disse aksjonene veldig opptatt av at det skulle skje i skikkelige og kontrollerte former, altså innenfor rammen av det som hører til et demokrati. Vi skulle ikke være med på noe som kunne fortone seg som anarki og brudd på lovverket.

En demonstrasjon hvor folk setter seg ned og nekter å fjerne seg eller en sultestreik, skader ingen andre. Og straks det ble antydet at man kunne gå lenger, så var det stopp. Det prinsippet holdt vi steinhardt på, natt og dag. Det var helt udiskutabelt.

Tapte slaget, men ikke krigen

Til tross for aksjonene, ble vassdraget utbygd. Og selv om skuffelsen var stor der og da, ble det også klart at det gikk an å få noe positivt ut av dette.

Vi allerede etter den første sultestreiken i 1979 fått signaler og løfte om at en ny lovgivning skulle komme på plass sånn at man skulle unngå å havne i slike situasjoner igjen. Derfor føltes ikke nederlaget så sterkt, og i ettertid er det mange som har sagt at vi tapte den ene slaget, men vant en seier på lengre sikt. Hadde vi vunnet kampen i Alta hadde nok ting vært enklere, men mye har skjedd i kjølvannet av aksjonen.

Oppnådd mye

Først og fremst ble blir det fokus på samiske rettigheter, og i 1987 vedtok Stortinget en egen samelov og med den opprettelsen av Sametinget. Under arbeidet med Sametinget reiste vi rundt og snakket med lokalbefolkningen, kommuneordførere, fylkesordførere og fylkesting, og vi fikk i stand en dialog som tidligere ville vært umulig. Mange steder ville vi ikke ha kommet inn på møterommene en gang.

Etter hvert forsvant mye av mistenkeliggjøringen og fordommene, men vi er ikke helt ferdig i mål. Det finnes mye grums enda og det er mange mennesker som må leve med nedverdigende bemerkninger og mobbing.

Men likevel har vi oppnådd mye på kort tid. Jeg er ikke så opptatt av de formelle paragrafene, men heller den holdningsendring som har skjedd. For tross alt så er hverdagslivet det som betyr mest. Og den beste belønningen jeg har fått noen sinne, var da en gammel mann kom bort, tok meg i hånden og sa ’takk skal dere ha for at dere har gjort det lettere for meg å leve i hverdagen’.

Og selvrespekten er jo det aller viktigste, det at man kan gå med løftet hode. Og det er jammen ikke lite bare det. For undertrykkelsen av det samiske har vært sterk.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no