skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Aslak Sira Myhre om:

SUF, revolusjon og paranoia

Alt var politikk på 70-tallet, og noen som var veldig politisk engasjert var SUF. De ønsket revolusjon, men ikke ved kupp, forteller Aslak Sira Myhre.

Publisert 04.05.2005 10:05. Oppdatert 05.05.2008 13:11.
SE OGSÅ:
SUF var opprinnelig ungdomsorganisasjonen til Sosialistisk Folkeparti, som nå er Sosialistisk Venstreparti. Men ungdommene mente moderpartiet var blitt for gammeldags, for reaksjonære og for snille i politikken. De brøt derfor med SF og kalte seg SUF (m-l).

I stedet for å stille til valg, jobbet ungdommene i SUF (m-l) med teori. De studerte Mao, Marx, Lenin, Stalin og kommunistisk teori, og ble da kommunister i stedet for sosialister.

Paranoia og virkelighet

- SUFerne mente SF var i ferd med å bli som Arbeiderpartiet, og det var det verste man kunne være. Gerhardsen ble sett på som skikkelig, skikkelig gammeldags, forteller Sira Myhre. (Foto: NRK, fra Drømmen om Norge)
SUF-erne var veldig hemmelighetsfulle og paranoide. Og det hadde de også grunn til å være. Lund-kommisjonen la i 1996 frem en rapport som viser at overvåkningspolitiet i Norge var veldig opptatt av blant annet SUF. Allerede fra de var 13-14 år ble ungdommene telefonavlyttet og overvåket av menn i lange frakker som fulgte etter dem på møter, sto utenfor og noterte hvem som gikk inn og hva de gjorde og sa.

Ungdommene hadde helt fra starten av en mistanke om at de ble overvåket, selv om de ikke kunne bevise noe. De så jo disse rare mennene med frakker som fulgte etter dem, og de hørte rare lyder i telefonen. I tillegg forventet de nok å bli overvåket, fordi teorien de leste også sa at de, som "fiender" av staten, kom til å bli det.

En av dem som var med i m-l-bevegelsen var forfatteren Dag Solstad. Han var på denne tiden en av de unge stemmende i norsk litteratur, han ga ut kontroversielle bøker og ble mye diskutert. Og sammen med mange andre unge forfattere på den tiden, blant andre Tor Obrestad, Jon Michelet, Edvard Hoem, Espen Håvardsholm, var han medlem av SUF og senere AKP.

Revolusjon, men ikke kupp
Dag Solstad har ikke lyst til å selskapsprate om revolusjon på TV (Foto: NRK)

De var revolusjonære, og trodde ikke på at samfunnet kunne forandres gjennom parlamentariske valg. Så hvis man skulle få, som de ønsket, et samfunn hvor arbeiderne bestemte, så var det ingen vits i å stemme Arbeiderpartiet eller Sosialistisk Folkeparti. Skulle arbeiderklassen få makten, var det nødvendig med en stor samfunnsomveltning. Da måtte folk ta makten selv, og bekjempe klassestaten, med vold, fordi den ville møte dem med vold. Det måtte folkelig deltagelse til, folket skulle styre selv.

Samtidig var de ikke kuppmakere. Det ble gjerne fremstilt som at de var en hemmelig gerilja som ville ta makten ved statskupp. Det var de ikke. Og når Dag Solstad ikke ønsket å selskapsprate om revolusjon, som han formulerer det på fjernsynet, så er det ett par årsaker til det. Han synes nok at dette er et stort og alvorlig tema som fortjener alvorlige samtaler. Samtidig er han sikkert også redd for å blir misforstått hvis han må kortfatte og spissformulere sine snyspunkter, og at det skal høres ut som at han er for statskupp, for eksempel.

De var veldig opptatt av å bruke tid på å forklare hva de mente med revolusjon, hva revolusjon var, hvordan dette var et demokratisk angrep på staten, og ikke et militærkupp. Så de var veldig opptatt av at dette skulle sies og forstås riktig på alle vis.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no