skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Per Thomas Andersen om:

Etterkrigsforfattere

Etterkrigsforfatterne ønsker å nyansere bildet av hva som var rett og galt under krigen. Og gjennom radioen blir vi kjent med en barnetimeonkel som skal endrer opp som av våre største forfattere, forteller Per Thomas Andersen.

Publisert 03.05.2005 11:58. Oppdatert 03.05.2005 13:16.
SE OGSÅ:
Det er flere forfattere som etter krigen er raskt ute med nyanserte fremstillinger, i den forstand at den klare situasjonen som Øverland hadde vært med på å skape, med motstand eller ikke motstand, ikke var så enkel. Forestillingen om hvilken side man hadde vært på, altså de gode nordmenn kontra de som hadde sviktet, var kanskje ikke så svart/hvit som man hadde trodd.

Gamle forståelsesnøkler
Sigurd Hoel er blant forfatterne som beskriver problemstillinger fra krigsårene

I 1947 kommer romanen "Møtet med milepælen" av Sigurd Hoel. Der er det en figur som kalles den plettfrie, som altså er den gode nordmann, som likevel må erkjenne skyld. Dette gjør han gjennom det som er hans forståelsesapparat, nemlig en psykoanalytisk forståelse.

Det som er interessant med Sigurd Hoel i denne sammenheng er at han, samtidig som han har en stor vilje til å se nyansert på problemstillingene som var under krigen, tydelig viser at han stiller med fortidens forståelsesnøkler. Han prøver å forstå denne enorme omveltningen som skjedde under krigen ved hjelp av psykoanalyse, og en individuell psykoanalytisk forståelse.

Ny måte å forholde seg til virkeligheten på

Gunvor Hofmo mistet en nær venninne, som var jøde, under krigen. Det hun opplevde i krigsårene har i sterkt grad påvirket hennes diktning.
Samtidig er det andre diktere som har en ny måte forstå og uttrykke de problemer som krigen har ført med seg. Lyrikeren Gunvor Hofmo representerer en ny generasjon forfattere som ikke har et forståelsesapparat som er utarbeidet før krigen. Tvert i mot har de fått krigen inn over seg i ung alder og de har gjort vanskelige erfaringer som preger dem. De føler at de mangler et apparat til å forstå det som har skjedd med, og opplever det som meningsløst. "Det finnes ingen hverdag mer", skriver for eksempel Hofmo.

Og sånn opplevde man det mange steder rundt om i Europa. Man snakker om nulltimen; alt er skrudd tilbake til null og vi har ikke redskapene til å forstå det som har skjedd. Dette er på en måte grensesprengende, og man må da opparbeide en ny måte å forholde seg til virkeligheten på.

Ved siden av Hoel og Hofmo, så er det også interessant med Åsmund Brynhildsen, en av våre fremste essayister, som like etter krigen skriver et fantastisk essay om dødsstraffen. Midt inn i en situasjon hvor Norge henretter svikere fra krigen, er det altså en røst som, i humanitetens navn, sier at dødsstraff er uakseptabelt. Og han sier det i en situasjon hvor det slett ikke var lett å si.

Men radioen er like viktig

Under krigen hadde radioen stor betydning. Det var forbudt å ha radio, men mange trosset forbudet for å høre på sendingene fra London. På den måten klarte man å holde seg oppdatert til tross for tyskernes propagandakrig, og radioen ble nærmest et mytisk symbolsk vesen.

Radioen beholder sin posisjon i folket, og på 50-tallet har "alle" et radioapparat. Radioen er det eneste store massemediet, og har en kolossal gjennomslagskraft. Dette skaper også en helt ny type kjendiser, og noen av dem er forfattere. Alf Prøysen, Torbjørn Egner og Anne-Cath. Vestly er blant dem som får stor gjennomslagskraft i radioen, og blir allemannseie.

Prøysens gjennombrudd

Alf Prøysen står for en helt ny type diktning
Prøysen sa selv om 1948 at det var det året han ble geni. Da gir han nemlig ut boken "Drengstueviser", som får en enorm utbredelse. Den selger i 130 000 eksemplarer bare i utgivelsesåret, og det er svært mye. Og dette blir ikke bare Prøysens store gjennombrudd, det er også gjennombrudd for en helt nye type diktning.

Prøysen satser helt fra starten av på dialekten sin, og klarer å gjøre hedmarksdialekten til et nasjonalt symbol. Han hadde med seg en klassebakgrunn, kom helt nedenfra og kjente de minstes problematikk. Men med sin dikting utrykker han også problemstillinger, tanker og følelser som er universelle. Og han klarer å uttykke dem ved hjelp av et tilsynelatende upretensiøst språk og med humor.

Dette er diktning om dype, menneskelige problemstillinger, som vi ellers tror er forbeholdt de mer seriøse forfatterne. Og fordi Prøysen kom inn i diktningen via radioen som barnetimeonkel, har han fått et stempel som tilsier at han er en mindre dikter enn for eksempel Duun og Ibsen. Det er han ikke. Han skriver på en annen måte, han har et annet språk og en annen diksjon. Men han er likevel en av våre store diktere.

Og når vi leser Prøysens tekster i dag, er nok stemmen hans fra radioen ofte med oss i hodet mens vi leser.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no