skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Bjørg Gaathaug om:

Ungdomskulturen på 50-tallet

Bjørg Gaathaug opplevde ungdomsopptøyene i 1956 (Foto: NRK)
Bjørg Gaathaug opplevde ungdomsopptøyene i 1956 (Foto: NRK)
50-tallet er preget av ungdomskulturen, og gjennom musikk, filmer og blader dukker tenåringsbegrepet opp. Og tenåringene digger Elvis, kjører motorsykkel og danser i gatene. Journalist Bjørg Gaathaug var ung på 50-tallet og forteller om blant annet Radio Lux, svenske raggare og de meget omtalte rockeopotøyene i 1956.

Publisert 27.04.2005 14:08. Oppdatert 02.05.2005 14:33.
SE OGSÅ:
På 50-tallet oppsto det en egen ungdomskultur. Tidligere hadde man gått rett fra barndom til voksenlivet, men på grunn av at barnekullene var så store, fantes det rett og slett ikke arbeid til alle. Økonomien var også bedre og ga flere mulighet til mer skolegang. Dermed hadde man en hel generasjon som ikke trengte å bli voksne med en gang. Og denne generasjonen hadde behov for å skape seg et fellesskap og sin egen identitet.

Amerikansk musikk og svenske raggare
På Radio Lux kunne ungdommen høre låter som handlet om det å være tenåring (Foto: NRK/LN)


På 50-tallet, fire tiår før NRK lanserer sin første ungdomskanal NRK P3, måtte ungdommen oppsøke andre kilder for å høre ny musikk fra utlandet. På kvelden og om natten, etter at mor og far hadde lagt seg, ble radioapparater over hele landet stilt inn på Radio Lux, for da var signalene best og sendingen klarest.

Både låtene vi hørte og bladene vi leste lanserte begrepet tenåring. Og idealene, kanskje spesielt skjønnhetsidealene, fikk vi gjennom filmene. Når ungdommer kommer ut av kinoen, så er man jo helten og heltinna. Og vi var det i ekstrem grad. Vi snakket engelsk på vei hjem fra kino, og var enten Audrey Hepburn, Mitzy Geiner, Debra Curr eller noen av de andre vi hadde sett.

Men påvirkningen kom ikke bare fra USA. Det var også et betydelig press fra Sverige. I Oslo dukket svenske raggare opp, og det syntes vi var både farlig og spennende. De norske gutta var raske til å ta etter, og i noen av drabantbyen rundt Oslo ble de dannet gjenger som var påvirket av de svenske raggerne.


Tagging

Samtidig var det mange av oss som hadde en mye mer rolig og neddempet stil. Vi skulle gå videre på skole og skaffe oss den utdannelsen de voksne ikke hadde fått. Vi skulle være ordentlige og flinke. Samtidig følte vi oss tiltrukket av det litt rampete og rufsete, som raggere og andre representerte. Men vi prøvde å skjule det litt, og være snille barn fortsatt.

Selv de som ikke var så altfor opprørske, hadde måter å vise sin tilhørighet på. Kelly Coaten, en regnjakke som var veldig populær på 50-tallet, var vårt taggerlerret på et vis, og der tegnet vi idealene våre, som Elvis og Tommy Steel. Dette var noe foreldrene våre likte dårlig.

Og den foreldrene likte aller dårligst var Elvis med sine mørke, farlige øyne, hoftevrikking og låter hvor han synger om sex og rock’n roll. For tenk om de unge tok etter!

"Rock around the clock"
Filmen "Rock around the clock" hadde skapt opptøyer i flere andre byer, og da filmen skulle settes opp i Oslo var pressen med på å hause opp stemningen både blant politi og ungdommer. (Foto: Kaare Nymark/Scanpix)

"Bevis" for at ungdommen var ledet på gale veier, fikk man på sett og vis i 1956 under det såkalte rockeopprøret.

I 1955 kom "Blackboard Jungle" ("Vend dem ikke ryggen") og denne filmen representerte virkelig essensen av ungdomsopprøret fra USA. Så når vi fikk se den og høre låta "Rock around the clock", som var med i filmen, ble det en kjempevekker. Året etter kom filmen "Rock around the clock", med blant andre Bill Haley, og det var da det var tendenser til opptøyer i gatene.

Men det var kanskje ikke bare filmen som påvirket de unge, da vi kom ut av kinosalene ble vi nemlig oppfordret av journalister til å lage litt kvalm, støye og skrike. Og det er klart, når journalister oppfordrer til dans, da danser du! Og det ble veltet noen biler og politiet var der med hester også, men det døde fort.

Ikke bare opprør

Samtidig som ungdommene var mer eller mindre opprørske, var familien veldig viktig også på 50-tallet. Og radioen var hjemmets midtpunkt. Som barn ble vi badet, pyntet med rene knestrømper og satt foran radioapparatet når barnetimen startet. Når vi ble større og fikk lov til å være oppe litt lenger, hørte vi på showene fra Store Studio. Og da var det familie, familie, familie.

Men det hendte jo at vi snek oss til å gjøre ting som foreldrene våre ikke visste om. Riktignok kjørte jeg ikke motorsykkel med gutta, det torde jeg ikke. Men jeg sto på fortauet og så på, og var med litt i utkant av gjengen.

Likevel, selv om de hadde vært litt opprørske i ungdommen, gjorde mange det som ble forventet av dem. Og gjennom 50- og 60-tallet var det fortsatt sånn for oss jentene at etter endt skolegang ble det mann, barn og kanskje et lite hus, det var i hvert fall drømmen. Vi var jo fortsatt veloppdragne tross alt.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no