skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Hans Fredrik Dahl om:

Hva slags fjernsyn?

Kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt på 1960-tallet ville at NRK skulle provosere og frigjøre, sa han. Foto: Scanpix
Kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt på 1960-tallet ville at NRK skulle provosere og frigjøre, sa han. Foto: Scanpix
Fjernsynet er i særklasse det medium med størst gjennomslagskraft. Da også Norge ble et fjernsynsland, kom den internasjonale fjernsynskulturen til oss. Men i NRK på 1960-tallet mente de at fjernsynet skulle provosere og uroe, og sette samfunnsmotsetningene opp skarpere enn alle andre medier gjorde.

Publisert 18.04.2005 13:23. Oppdatert 06.05.2008 11:16.
SE OGSÅ:
De fleste skaffet seg nokså raskt fjernsyn, etter hvert som sendenettet ble utbygget, men det tok tid. Finnmarksenderen blir innviet på slutten av 60-årene, og da er hele landet dekket.

Åpningen i 1960 ble vel sett av noen hundre tusen mennesker, men på den tiden hadde man ikke faste oversikter. Det var en tid hvor folk løp av gårde og kjøpte apparater, og så fjernsyn hos hverandre.

Det var en selvfølge at fjernsynet skulle organiseres på samme måte som radio. Det skulle altså ha litterære programmer, det skulle ha kunstprogrammer, det skulle ha musikk, og særlig dramatikk. Radioteateret fikk sitt motstykke i fjernsynsteateret.

Fjernsynet ble skapt innenfor NRKs rammer, så det var tradisjonen fra den kulturtunge radioen som uten videre ble flyttet over til det nye mediet. Det gir grunnlaget for den programprofilen som var dominerende i de første tiår.

Alt ble kortere og kortere


De fleste programmedarbeiderne kom fra radioen, og hadde tatt et kurs i fjernsyn, og fikk nå et nytt medium å utfolde sine interesser i. Men fjernsynet er jo bilder, så en viktig tilvekst var innflytelse fra filmmiljøet; filmfotografer og regissører, og det vi kaller produsenter.

- Hadde man en annen tålmodighet på den tiden?
Ja, vi ser både i radioen og i fjernsynet en bevegelse fra lange til korte programmer. Man hadde lange programmer med lange intervjuer. Man kan absolutt spørre hvorfor vi i dag oppfatter det som FOR langt.

Det kan skyldes innflytelse fra utenlandsk fjernsyn, standardsettinger i den internasjonale underholdningskulturen. Rytmen i amerikanske medier som sprer seg til Europa, og etter hvert også blir vår rytme.

Fjernsynsteaterets ambisjoner


Fra "Krapps siste spole" på fjernsynsteateret.
I 1960-årene er det først og fremst teateret av de modernistiske kunstarter som får innpass i NRK. Teateret fikk en fascinerende ny mulighet med fjernsynet. Man kunne spille dramatikk på en direkte måte med flere kameraer, og regissere en tett, sammenhengende forestilling.

Det ble sett på som en enestående mulighet til å spre teaterkunsten. Men NRKs dramaavdeling hadde også den ambisjon at fjernsynsteateret skulle være en ledende scene. Det skulle konkurrere med Nationaltheatret i retning av å være et forum for samtidsdramatikk.

Vi skal se samtidens dramatikk. Og samtidens dramatikk i 1960-årene var absurdteateret og vanskelige, litt usammenhengende modernistiske former. Og da det ble sendt i fjernsynet, så oppsto det en eiendommelig form for kulturkollisjon mellom folk flest og deres talsmenn på den ene siden, og den kunstneriske ambisjonen på Marienlyst på den annen side.

En av 1960-tallets store og dype kulturdebatter, var faktisk spørsmålet om det var berettiget å sende modernistisk dramatikk i et massemedium som fjernsynet. Og den gang ble svaret ja. Det var berettiget.

Det forsvarte man med at kunsten har den funksjon å uroe mennesker. Den skal også bringe gjenkjennelse og latter og behagelige fornemmelser. Men den skal også ryste deg. Den skal uroe deg og provosere deg.

Bør TV som et bredt medium ryste seerne?


Dette er jo vanlig innen kunstfilosofi. Det uvanlige, sett i vårt ettertidsperspektiv, er at dette ble en ledesnor for programarbeidet i fjernsynsteateret i landets nye, store massemedium.

Vi ser i dag at de som sto og ledet denne programlinjen kanskje ikke hadde helt blikk for hvor bredt fjernsynet er. Hvilke krav til henvendelse til publikum som stilles i et medium som står hjemme i alle stuer, og som er til stede i hele samfunnet.

For programledelsen den gang tenkte på fjernsynsteateret som kunstinstitusjon, ikke som en fjernsynsinstitusjon, i sin ide om at fjernsynsteateret skulle konkurrere med landets ledende scener.

Fjernsynet ønsket å skape uro. Og det var ikke bare i programmer som fjernsynsteateret, men i debattprogrammene. Det lyder utrolig i dag, men i Åpen post ble det utviklet en egen programfilosofi om at nettopp et debattprogram i fjernsynet stilles tidens motsetninger opp mot hverandre skarpere og klarere enn noe annet medium kan.

At debattprogrammene i fjernsyn har en helt egen misjon, et helt annet krav til oppriktig borrende, gravende, ubehagelig journalistikk. Så man kan forstå at det vakte reaksjoner i stortinget, i programrådet og slike steder. Og det førte også til enormt sterke kontroverser.

- Hva ønsket man at denne uroen skulle avstedkomme?
Frigjøring hos den enkelte. Som kringkastingssjefen sa i et foredrag; mange norske familier er preget av hemmelighold og fortielse. Det skal vi gjøre en slutt på. Vi skal provosere dem. Vi skal ha programmer om ungdom, opprør, seksualvaner – for å ryste de tradisjonelle og lukkede familier, åpne dem og frigjøre menneskene.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no