skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Eyvind Solås om:

Harald Sæverud

Med "Kjempeviseslåtten" skapte Sæverud et ikon for den norske motstandskampen. Men nazistene var likegyldig til Sæverud, for hans musikk var stemplet som stygg og avantgardistisk før krigen, sier Solås.

Publisert 11.01.2005 09:00. Oppdatert 03.06.2008 13:15.
SE OGSÅ:
Harald Sæveruds navn var ganske kontroversielt før krigen, og var det jo ikke mindre under krigen heller. Sæverud var betraktet som en avantgardist med urette, men folk så på dette som stygg, avantgardistisk musikk. Dette er sæverudmusikk, sa de, på samme måte som enkelte i dag sier at dette er Nordheim-musikk. Det hadde omtrent samme psykologiske stilling i folks kunstneriske bevissthet, kan du si. Men jeg tror ikke Sæverud ble forfulgt på grunn av musikken sin.

Og i motsetning til andre komponister lå det ikke for Sæverud å lage musikk til tekster, for eksempel. For han var det mer snakk om en slags symfonisk reaksjon. Han sier selv at han ble fylt av produksjonsraseri. Krigen inspirerte han til å skrive mot de mørke, destruktive kreftene. Og han skrev flere symfonier, og ikke minst symfonien "Dolarosa", som etter krigen ble tilegnet en venn av han som ble skutt. Så han levde i tiden og var absolutt politisk.

Så kom "Kjermpeviseslåtten"


Harald Sæveruds "Kjempeviseslåtten" er blitt sammenliknet med Ravels "Bolero".
Men han ble på ingen måte forfulgt, det ble i og for seg ingen norske komponister. De måtte passe seg, kan du si. Og Harald Sæverud var avgjort nasjonalt og politisk bevisst. Og så kommer "Kjempeviseslåtten", som naturligvis ikke ble trykket eller utgitt under krigen, men ble spilt hemmelig på disse såkalte huskonsertene.

For det kom en parole i 1943 om at ingen god musiker, og ingen god nordmann, skal ha noe med hverandre å gjøre i en konsertsituasjon. Selv abonnementskonserter skal du holde deg borte fra. Det ble altså oppfordret til streik. Og det var Robert Rifling som urframførte "Kjempeviseslåtten" av Harald Sæverud – både under krigen hemmelig, og etter krigen offentlig.

Harald Sæverud likte å bygge myter omkring seg selv, og han likte å bygge myter omkring de mesterverkene han skrev. Jeg var i den heldige situasjonen at jeg laget en film om Harald Sæverud, som het Harald Sæverud på Siljustøl, og da hadde vi en lang, lang spasertur, og så fortalte han om tilblivelsen av "Kjempeviseslåtten".

Så får vi håpe den er sann, men han hadde vært på en tur i Norge, og så kom han tilbake til Vestlandet, og så så han tyske brakker og tyske soldater som marsjerte, og så videre. Og så ble han så sint, sa han, og så sa han dang, dang, dang, dang, dang. På den måten der. Og så fikk han temaet, og så skrev han kjempeviseslåtten.

Sammenliknet med "Bolero"


Og den ble tilegnet Hjemmefrontens store og små kjempere. Og kjempeviseslåtten hadde jo en fremtid. Den ble for eksempel spilt i den nye staten Israel, stadig vekk, hvor de identifiserte seg med motstanden. Så ble denne konserten spilt i USA. Men så var det en professor som hadde hørt at mange mener om "Kjempeviseslåtten" at dette er en slags "Bolero" av Ravell. Så du kan tro Harald Sæverud ble glad når han hørte det.

Men det er noe mer også med kjempeviseslåtten, for den ble skrevet for klaver. Men så satte han den også ut for orkester, og da laget han et lite forspill på et par minutter. Og det forspillet er langsomt og angir liksom den stemning som du er i under okkupasjonen. Det er faktisk virkelig bra musikk, og ut fra det lille forspillet, så kommer da kjempeviseslåtten instrumentert.

Nazistene og musikk


Hvis vi skal vurdere musikken i forhold til andre kunstarter så blir det nokså flytende, faktisk. Men jeg tror at enkelte komponister, som Harald Sæverud og Ludvig Irgens Jensen, de var seg bevisst situasjonen, og skrev musikk utifra det de følte. Når det gjaldt den musikken som ikke hadde tekst, som kunne oppfattes som propaganda, så var jo saken i og for seg grei, for da skrev de for evigheten, kan du si.

Hvis musikken var så propagandamessig i tonen at den ikke kunne brukes, så la de den rett og slett i skuffen, men det var ikke noe særlig musikk av den karakter. Bortsett fra "Kjempeviseslåtten", og naturligvis musikk med tekst. Men når det gjelder dette uttrykket "entartet", så er det så flytende og nesten umulig å forklare, at det var bare noen små virus av den fra Tyskland som kom til Norge.

Men det er klart at musikk eller malere eller forfattere som var jøder, da var med en gang deres kunst ”entartet”. Og hvis musikken eller maleriene eller bøkene var helt klare i sin nazimotstand, så var også det entartet. Men det var ikke alltid det var så klart.

Harald Sæveruds "Kjempeviseslåtten" er et musikalsk ikon. Det var virkelig musikk med symbolkraft. Og det som gjorde at det ble et levende symbol, i motsetning til litterære symboler og idemessige symboler, det var rett og slett hvordan musikken var bygget opp. Den begynner som et helt lite motiv eller tema, ganske forsiktig. Og så vokser det og så vokser det og så vokser det, akkurat på samme måte som Ravels Bolero eller Dovregubbens hall av Edvard Grieg.

En helt primitiv, enkel teknikk, når en ting gjentas og gjentas og gjentas og gjentas, så må det til slutt bli en sannhet. Og grunnen var at dette skjønte folk. De skjønte at det var den lille motstanden til å begynne med, så vokser det og vokser det. Skal si det var et symbol som hadde kraft, på grunn av håndverket.



 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no