skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Siste program (program 12):

Nordmann, hva er du?

Stian er ferdig med "Drømmen om Norge", og er på skitur for å møte Solveig på Soria Moria Slott. Men Knappestøperen dukker opp og spør: Hvem er du, nordmann?
Stian blåser først av spørsmålet, men oppdager etter hvert at han fomler litt med svaret.

Publisert 16.12.2004 15:42. Oppdatert 07.05.2008 11:21.
SE OGSÅ:
- Hvem er nå denne nordmannen? spør Knappestøperen.
- Han mangler identitet og kultur. Hva har du egentlig å vise for deg? Jeg vil ha et svar, og det må være godt, Hvis ikke støper jeg deg om til noe nytt og bedre.

Knappestøperen er den som stiller oss til veggs. Vi må være helstøpte mennesker, og han krever ærlighet og redelighet av oss.

- Norge er et land hvor jakten på den nasjonale identitet historisk har stått veldig sterkt, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

Skandinavia består av tre stater, hvorav to er blant de eldste i Europa. Den siste – oss selv - er en av de yngste.
- Det kan kanskje forklare en del av innholdet og intensiteten i den norske nasjonalismen. Sverige og Danmark har et langt mer avslappet forhold til sin identitet, fordi de alltid har kunnet ta den for gitt, mener Hylland Eriksen.

Norsk natur

Knappestøperen i Jan Grønlis skikkelse ler av Stians svar. Foto: NRK
Stian trekker først fram naturen. Vi er skapt av naturen, og den har vært med å forme oss som mennesker.
- Vi er dype som skogen og kloke som fjellet, prøver Stian seg.

Men Knappestøperen ler av ham.
- Har du glemt hvordan det var? spør han, og vi er tilbake i Hardanger i 1848, der Adolph Tidemand og Hans Gude malte "Brudeferd i Hardanger". Men ideen om en norsk identitet, der bonden skulle være representant for det sanne Norge, er falsk. For dette er ikke en idyllisk scene med glade mennesker blant fjord og fjell, dette er fattigdom, fyll og lus.

- Selv eventyrene er en forfalskning, sier Knappestøperen.
- Dere skrev dem om, så de passet borgerskapet.

90 år gamle skiløpere

- Det er litt underlig at Norge fremdeles markedsfører seg med natur, Edvard Grieg og skiløpere fra 90 år tilbake, sier samfunnsviter Iver Neumann.
- Verden ser på oss som litt tilbakestående – og vi ber jo om det!

I dag er noen av de fremste norske kulturelle eksportartiklene satanistrockerne Mayhem og Dimmu Borgir. Kanskje det er dem vi burde satse på?

- Hva med Edvard Munch? spør Stian.
- En verdensberømt maler?
- Ja, han var stor, svarer Knappestøperen.
- Men hva gjorde dere? Han var ikke norsk nok.

Og det er riktig.
Munch ble ikke oppfattet som norsk nok, først og fremst fordi han valgte bort såkalt norsk form og fargefølelse med tradisjoner i folkekunsten. I tillegg gikk han bort fra de tradisjonelle motivene, og fokuserte mer på følelseslivet.

Ut på tur

- Men hva med musikken da? prøver Stian seg.
- Å nei, ikke Grieg, svarer Knappestøperen.
- Jo, Grieg. Men ikke bare det. Hva med Jan Garbarek og Nils Petter Molvær? A-ha? Stian er i ferd med å bli riktig ivrig.
- Hva med norsk film og teater? Jon Fosse? Norsk arkitektur?

- Ja vel, så har dere melket en slags image ut av den skrinne naturen, svarer Knappestøperen.
- Sunget noen sanger og bygget noen hus. Men det er jo ikke sånn dere er? Ut på tur, eller dårlig samvittighet – er ikke det mer dere?

Mange mener at det ikke er det å gå på tur som er det typisk norske. Det er den dårlige samvittigheten når vi ikke går den som kjennetegner oss.

Thomas Hylland Eriksen mener at ett av våre kjennetegn er at nordmenn føler seg veldig norske.
- Mye norskere enn en franskmann føler seg fransk, eller en engelskmann føler seg engelsk, sier han.
- Det er noe rart med det norske selvbildet, som veksler mellom et voldsomt merverdikompleks ("vi er best i verden"), til et like sterkt mindreverdighetskompleks ("vi er ingenting").


Matpakken

- Men vi må da ha noen, tenker Stian mens han spiser matpakken sin, et annet erkenorsk påfunn. Det er ingen andre som spiser et måltid midt på dagen bestående av kalde brødskiver med flatt pålegg, servert på innpakningspapir.

- Tenk på Camilla Collet. Den første kvinnelige forfatter, den første feminist. Christian Krogh, som kjempet for de fattige og prostituerte. Og Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg.

Kunsthistoriker Siri Meyer mener at det er et særpreg ved Norge at vi har hatt mye politisk kunst.
- Derimot har vi ikke fått de mest lekne og eksperimenterende kunstnerne – til det er vi alt for snusfornuftige og praktiske.

Dobbelmoral

Stian og Knappestøperen møtes enda noen ganger i løpet av skituren. Stian forsøker å finne noe vi kan være stolte av – noe vi kan vise for oss.
Men Knappestøperen er ikke videre imponert. Han minner oss om at vi profiterte økonomisk på 1. verdenskrig ved å selge fisk til begge parter, og at vi sendte norske jøder til gasskamrene under den andre. Vi har karet til oss olje og gass på tvilsomt vis, og vårt selvbilde som en fredsnasjon og humanitær supermakt er heller ikke mye å skryte av.

- Vi har en virkelighet full av selvmotsigelser, sier Thomas Hylland Eriksen.
- Vi er en miljønasjon som lever av olje og gass, en nasjon som skal være verdensmester i menneskerettigheter og god moral, men som samtidig er en lojal støttespiller for USAs stormaktspolitikk. Det går ikke – man kan ikke være begge deler.
Fullt og helt, ikke stykkevis og delt, sier han.

Kvinnene

- Jeg vil ha mitt svar, sier Knappestøperen når de to møtes igjen. Og Stian er endelig kommet på det.
Kvinnefrigjøring - typisk norsk?

- Kvinner, sier han.
- Kvinner?
- Ja, kvinnene. Sterke, selvstendige kvinner. Vi var først med kvinnelig statsminister, vi har flest kvinnelige stortingsrepresentanter og statsråder, og FN har to ganger kåret Norge til det beste landet å bo i for både kvinner og menn, sier Stian.

Norge har mye å skryte av, ikke minst når det gjelder formelle rettigheter for kvinner.

- Kvinnefrigjøringen er typisk norsk, eller kanskje nordisk, sier historiker Nils Rune Langeland.
- Den definerer en felles identitet i etterkrigstiden. Men likevel er det et paradoks. For samtidig som det er en stor andel kvinner som er ute i yrkeslivet, er arbeidsmarkedet fremdeles veldig kjønnsdelt. Mer enn i land som vi ikke tenker på som spesielt likestilte.


Reisens slutt

Stian er framme ved slottet, og der venter knappestøperen for siste gang.
Han har, etter å ha tenkt seg om, funnet ut at Stians svar ikke er godt nok. Heller ikke på kvinnefronten er vi gode nok. Både Finland og Australia fikk stemmerett for kvinner før Norge.

Stian løper mot døren.
Men Solveig er ikke der, og kan ikke hjelpe ham.
Eller er hun?


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no