skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Program 11:

1980-90: Pastellårene

Pastellårene eller tiåret vi helst vil glemme. Stian ligger på benken hos psykologen for om mulig å takle sitt post-traumatiske pop-syndrom.

Publisert 16.12.2004 15:19. Oppdatert 05.05.2008 13:11.
SE OGSÅ:
Gjør deg klar for hockeysveis, høyvannsbukser, skulderputer, mobiltelefoner så store at man trenger bærereim, rosa pusegensere, børstraktorer, skinnbukser og mintgrønne magebelter. På fjernsynet har vi "Dynastiet" og på kino Wam og Wennerød. Norges mest omtalte maler, Odd Nerdrum, lager et bilde av en kvinne som sitter på huk og driter. Det er kanskje ikke merkelig at Stian i episode 11 stort sett befinner seg hos psykologen.





Eålelå.. og La elva leve
At Mattis Hætta representerte Norge i kofte og med joik, hadde stor betydning for samisk identitet(Foto: NRK)

80-tallet er tiåret som endelig gir oss 1. plass i en konkurranse vi har prøvd å vinne siden 60-tallet. Nei, ikke VM i fotball, men selveste Melodi Grand Prix.

Den første Grand Prix-begivenheten som setter spor på 80-tallet er imidlertid Sverre Kjelsbergs finalebidrag "Sámiid Ædnan" i 1980, hvor Mattis Hætta joiker. At en same representerer Norge med et samisk uttrykk, er en viktig begivenhet for samene. Hele landet synger "eålelålelålelålålelåa", og i Alta står samer og andre nordmenn side om side i Alta-aksjonen.

Begge hendelsene gir økt oppmerksomhet og interesse rundt samisk kultur og er med på å styrke samisk identitet. I kjølvannet av Alta-aksjonen blir det fokus på samiske rettigheter, og i 1987 vedtar Stortinget en egen samelov og med den opprettelsen av Sametinget. Samme år kommer Nils Gaups film "Ofelas", eller "Veiviseren", som belønnes med Oscar-nominasjon.

And the winner is....
Med Bobbysocks og "La det swinge" var det endelig, endelig vår tur (Foto: NRK)

Så i 1985 skjer det endelig. At halvparten av duoen Bobbysocks er svensk, er helt uinteressant når den ene 12-eren etter den andre ramler inn på kontoen til Norge. I de norske hjem setter man nesten den hjemmelagde pizzaen i halsen. Det er bare å tørke tårene, for etter år med sisteplasser og null poeng sørger "La det swinge" for at det er VI som skal arrangere Melodi Grand Prix neste gang.

Året etter er det stor finale i Bergen, og vi får vist frem alle våre gode, gamle nasjonalsymbol. Bilder av fjell, fjord, dal og vidder stråler fra TV-skjermen. Og selvfølgelig hun som skal bli vårt nye nasjonalsymbol, Sissel Kyrkjebø.

Ideologien er død, leve forbruket
Med hockysveis,krøller, bart og sløyfe i sterk farge, var denne karen helt på høyden på 80-tallet

80-tallet er også tiåret hvor ideologiene parkerer filttøflene og legger på røret. Muligens er ryktet om ideologienes død noe overdrevet, men 70-tallets sterke tro på "saka", og troen på at man kan forandre verden, pakkes i en eske og plasseres på loftet. Vi setter oss selv i sentrum, og de store politiske og religiøse ideologiene erstattes av en ny tro på jeget. De store sannheter står for fall, solidariteten er død og alle vil bli rike og berømte i en fei.

80-tallet gir oss ikke bare bølger i form av et historisk høyt antall mennesker med permanent i håret. Vi får også høyrebølgen og Willoch, som av åpenbare grunner ikke har permanent. Tiåret preges av markedsliberalisme, børs- og jappetid, et enormt mangfold i markedet og et høyt pengeforbruk. Det er optimisme over hele landet.

Ikke alle får ta del i pengebruken. Flere steder på kloden er det fremdeles nød og fattigdom, og i 1984 bestemmer en britisk artist seg for at noe må gjøres. Bob Geldof lager sammen med Midge Ure låta "Do they know it’s Christmas" til inntekt for tørkerammede i Etiopia, og Band Aid og Live Aid skaper ringvirkninger verden over. Her på berget samles artistene i studio for å lage "Sammen for livet".

Lufta er for alle
Fra og med 1981 kan alle være radiotryner

I 1981 skjer det noe som får store konsekvenser for folk medievaner. Vi får et borgelig flertall på Stortinget som opphever NRKs monopol på radiosendinger. Lufta er for alle, hvem som helst kan søke om konsesjon og gjør det. Vi får er nærradiomangfold som til å begynne med står for kvantitet heller enn kvalitet. Det er de glade amatørers tid, men hey, et sted må man jo begynne.

Heller ikke på TV-fronten får NRK sende i fred. På 80-tallet blir parabolantennen et statusstymbol, og via kabel eller satelitt kan man studere hockeysveisen til Pat Sharp på Sky Channel.

Så i 1988 kommer de kommersielle TV-kanalene TV3 og TV-Norge, som begge sender via satelitt. Plutselig er "Casino" og "Reisesjekken" ukens viktigste begivenheter.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no