skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Program 10:

1970-80: Alt for saka

I 70-årene er kulturen preget av det politiske opprøret etter 1968. "Alt er politikk" og Stian blir forelsket i en SUF'er og deltar på studiesirkel i Mao Tse Tungs tenkning. Men kunstnerne fra tiåret husker det ikke akkurat slik. "Ikke et vondt ord om 70-årene, altså", sier komponisten Arne Norheim.

Publisert 16.12.2004 14:50. Oppdatert 05.05.2008 13:10.
SE OGSÅ:
Mens de eldre og etablerte er opptatt av farge–tv og stadig høyere levestandard, skjer det en ytterligere styrking av radikaliseringen som startet på slutten av 1960-tallet. Motstanden mot USAs krigføring i Vietnam vokser fra en venstre-protest, til å prege selv store deler av Arbeiderpartiet.

Og Nei til EF, eller EEC som motstanderne kalte det i 1972, blir belønnet med nei-flertall i folkeavstemningen til tross for at alle samfunnsautoritetene sier ja. Alle de store avisene bortsett fra Dagbladet sa ja. De to store motpolene i politikken, Høyre og Arbeiderpartiet sa ja. Og næringslivet sa ja. Men folket sa nei.

- Den som har sett de forrige ni programmene i denne serien, ser jo at idéen om Norge, drømmen om Norge, er en motsats til det bildet som ble gitt av EEC i Norge i 1972, sier Iver Neumann, og antyder at 70-talls radikalismen kanskje ikke var så spesiell likevel.

Var 1970-tallet så spesielt?


Kanskje var "sufferne", som ble til AKP, heller ikke så spesielle? Når Dag Solstad utgir romanen "Arild Asnes", sier han at Asnes definerer seg selv som et politisk menneske og ikke et psykologisk menneske. Arild Asnes ønsker å definere seg utfra politiske spørsmål og ikke utfra sine personlige trekk.

Og det er kanskje ikke så annerledes enn da Edvard Munch og Knut Hamsun 80 år tidligere gikk den omvendte veien, og snudde ryggen til 1880-tallets politiske samfunnsengasjerte kunst, og heller ville lage kunst som var opptatt av "sinnets utfoldelse og sjelens lengsel"?

Dag Solstad vil ikke snakke om væpna revolusjon på to minutter på TV. Han sier det blir feil, men hva mente Solstad og de andre AKPerne med revolusjon? Mot Dag (se episoden fra 1920-tallet) hadde også sagt de var revolusjonære, men deres leder Erling Falk snakket om pennen som våpen. Men AKP snakket da vitterlig om VÆPNA revolusjon.

Hvorfor så autoritært?


- AKP var opptatt av at de var revolusjonære, men at de ikke var kuppmakere. De ville altså ikke lage et statskupp, sier Aslak Sira Myhre.

Den tidligere RV-lederen tror også at AKPerne på 70-tallet var mindre opptatt av hva de sloss for, enn hva de sloss mot.

Jens Bjørneboe på sin side er opptatt av anarkismen. Han tror på frihet, ansvar og et samfunn fritt for autoriteter.

- De ønsker en autoritet å tro på, og siden nesten alle andre politiske systemer på nært hold er kompromittert, må man nesten søke seg et system som ligger så langt bort som i Kina, kommenterer Jens Bjørneboe oppgitt om AKPerne som står for et autoritært opprør, mens de fleste andre lands ungdomsopprør var antiautoritære.

- 1970-tallet kom med tøvær


Og alt dette politiserte kunsten, men slett ikke all kunst på 70-tallet var politisk. Arne Nordheim fortsatte å komponere sin samtidsmusikk som vanskelig kunne sies å ha noe klart politisk budskap. Likevel var det et bra tiår, mener han.

-1970-årene kom med veldig mye tøvær. Det ble igjen ’comme il faut’ å kunne lage lett tilgjengelige ting, hvilket mange gjorde, for de var så drittlei av å ikke bli forstått. Og mange tok politiske ting med på kjøpet, sier Nordheim.

Og skuespillerne ville bryte ut av de etablerte teatrene og dra ut til distriktene. Det ble laget stykker som "Svartkatten" og "Pendlerne", og i Tromsø ble Hålogaland Teater etablert.

Forfatteren Klaus Hagerup var med å starte Hålogaland Teater, og han forteller at de hadde behov for et teater hvor de bestemte selv.

- Vi ville bestemme selv hva vi skulle snakke om, og vi ønsket en nær og direkte kontakt med publikum. Da er plutselig ikke publikum en du spiller for, men en du snakker til. Eller snakker med, faktisk.

Selv om mange av skuespillerne var politisk aktive, var ikke teaterstykkene nødvendigvis partipolitiske.

- Mange var partipolitisk aktive på venstresida i teateret, og jeg var blant dem som var med i AKP. Men teaterstykkene våre, var faktisk bygget på noe annet enn den partipolitiske programmet. De bygget på at vi ville lage et folketeater for Nord-Norge. Der skulle vi ta for oss de mest brennende konfliktene i den nordnorske samtida, på en morsom og underholdende måte, sier Klaus Hagerup.



 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no