OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Toppbanner Det gåtefulle Kina

Her er du: NRK > Programmer > TV-arkiv > Det gåtefulle Kina

Oppdatert 16.12.2001 14:39

 

NRK 1 søndag 9. desember kl. 19.45

1. program: Sommerfuglen og keiserriket

Publisert 28.11.2001 15:38 - Oppdatert 13.12.2001 09:58

Det løper en tråd av silke gjennom Kinas lange historie. I tusener av år ble silke bare laget i Kina, og den som røpet hemmeligheten utenfor keiserriket ble straffet med døden. Bak hemmeligheten skjulte det seg et insekt, nemlig en sommerfugl, som har bidratt sterkt til utviklingen av et stort og mektig rike. Det er larvene til silkespinneren som produserer silketråden. I dag er silkespinneren utelukkende et husdyr, ute av stand til å overleve fritt i naturen. Det er som en skjebnepakt mellom sommerfuglen og keiserriket.

Ifølge en kinesisk legende var det Xi-Ling-Sheh, kona til den kinesiske "gule keiser" Huang-di, som oppdaget silke i år 2640 f.v.t. Hun drakk te under et morbærtre, og en silkekokong som hadde falt fra treet opp i tekoppen. Da Xi-Ling skulle fjerne kokongen, fikk hun i stedet en lang, tynn silketråd. Den fine tråden kokongen er laget av hadde løst seg i det varme vannet, og dermed var oppdagelsen gjort. Om akkurat denne legenden er sann eller oppdiktet kan vel ingen si med sikkerhet, men Xi-Ling har i alle fall fått æren av å ha satt i gang produksjon av silke i Kina og nyter fortsatt en guddommelig status enkelte steder. Arkeologiske funn viser at bruken av silke går enda lenger tilbake i Kina – minst 6000 år.

Silkespinneren


Det er larven til en sommerfugl - silkespinneren Bombyx mori - som produserer silketråden.
Den lever av morbærblader inntil den er utvokst og skal forpuppe seg. Det går med et tonn blader for å få fram fem-seks kilo silke, hvorav ofte bare halvparten kan brukes til å spinne silketråd. Dersom man står stille i et rom hvor larvene holdes i store mengder, i Asia ofte i flettede, runde og flate kurver med lokk, kan man høre spiselydene av tusenvis av kjever. Det går med forbausende store mengder morbærblader, og forpleiningen av larvene krever mye arbeid. Når larvene er utvokst, omtrent på størrelse med en voksen lillefinger, spinner de et beskyttende hus rundt seg. Beskyttet inne i disse silkekokongene skjer forvandlingen til puppestadiet - et passivt og sårbart stadium der insektkroppen omformes. Alt dette må overvåkes og passes med stor nøyaktighet. Dersom kokongene ikke blir høstet på rett tid, klekkes det voksne insektet, og dersom det skjer, blir tråden i kokongen brutt. Den nyklekte sommerfuglen skiller ut et stoff som etser hull slik at den kan presse seg ut av kokongen. Derfor kokes kokonger som skal brukes til silkeproduksjon rett før klekkingen skjer, og de kokte puppene utnyttes som småsnadder i matveien. Den sammenhengende tråden fra en enkelt kokong kan være flere hundre meter lang. Et utvalg av fine kokonger brukes til nye avlsdyr.

Silkeveien

Silke var en av de viktigste varene, for ikke å si den viktigste, som i ble brakt vestover langs Silkeveien. Det er ikke uten grunn at de mer enn 6000 kilometer lange handelsrutene over land fra Kina, gjennom mektige ørkener og trange fjellplass, helt til Europa, fikk akkurat dette navnet. Den vestlige Han-keiser Wu (140 - 87 f.v.t.) sendte ut en av sine generaler - Zhang Qian - for å etablere forbindelse med landene i vest og sikre veiene mot angrep fra krigerske nomader. Generalen og hans følge ble tatt til fange og tilbrakte ti oppdagelsesrike år i utlendighet. Erfaringene fra oppholdet la et viktig grunnlag for å etablere handelsforbindelser vestover fra Kina. Den kostelige silken var et viktig diplomatisk virkemiddel under Han-dynastiets ekspansjon vestover. Silken fant etter hvert veien videre helt til Europa, hvor den kostelige varen fra det fjerne øst ble en stor suksess.

Vevstoler med tusenvis av tråder

Kunsten å veve kompliserte mønstre går langt tilbake i tiden i Kina. Allerede i Shang-dynastiet (1700-1100 f.v.t.) ble det vevd fin damask i byene langs Yang Tse - den gule elven. Snart behersket kineserne også kunsten å veve brokade, det mest kompliserte av alt. Denne kunsten, og dermed også bruk av avanserte vevstoler, går i alle fall tilbake til begynnelsen av Zhou-dynastiet, 1000 år f.v.t. I det store, kinesiske verket Tian Gong Kai Wu ("Om utnyttelsen av naturen") fra 1637 er det avbildet en stor, avansert vevstol i to etasjer og betjent av to personer. Lignende vevstoler ble trolig brukt allerede i Zhou-dynastiet, mens tilsvarende avanserte vevstoler først ble tatt i bruk i Europa et par tusen år senere - mot slutten av middelalderen.

Renningen i Kinas historie

Den avanserte renningen av silketråder krever konsentrert oppmerksomhet. Den kunne føre tanken hen til en lang rekke forhold i livet. Det kinesiske tegnet for renning står også for begreper som å passere gjennom eller mellom noe, å regulere eller rett og slett oppleve.
I overført betydning kunne renningen gi assosiasjoner til livsviktige, eksistensielle spørsmål, og dette har satt dype spor i kinesisk filosofi. Renningen løper som blodårene i en kropp eller vannårene i jorda. Den løper gjennom generasjonene, som utallige retningslinjer for menneskelig livsførsel og tankesett.. Derfor er renning også betegnelsen på de viktigste klassiske bokverkene i Kina. Disse hellige bøkene har vært "renningen" i Kinas liv og er det på mange måter fortsatt. Det var retningslinjene i disse bøkene menneskene skulle innrette sine liv etter.

En keiserlig hemmelighet

I Kina var silkeproduksjonen fra gammelt av en strengt bevoktet statshemmelighet. Det var dødsstraff for å smugle ut egg eller larver av silkespinneren eller røpe hemmeligheten utenfor keiserriket. Derfor forble også silkeproduksjonen en velbevart kinesisk hemmelighet i hundrevis av år etter at silkestoffene ble kjent i Europa. Først på 500-tallet greide to persiske munker, på oppdrag fra keiser Justinian I, å smugle med seg egg av silkespinneren i sine hule pilgrimsstaver. Hvor utrolig det enn kan høres ut - silkespinnerlarvene fra disse eggene la grunnlaget for all silkeproduksjon i Europa (og USA) helt fram forrige århundre.

Kinesiske skrifttegn vitner om silkens betydning

Kinesiske ord består av to eller flere tegn. Ett av disse er det enkle tegnet for silketråd.
Ifølge Grammatica Serica, den svenske forskeren Bernhard Karlgrens leksikon over det kinesiske språket i silkelandet Seres (altså Kina) - fantes det allerede omkring 600 f.v.t.
minst 200 kinesiske ord der tegnet for silketråd inngår. Omtrent halvparten dreier seg naturlig nok om ulike arbeidsoperasjoner knyttet til silkeproduksjonen. Dessuten finnes et stort antall ord som uttrykker sammenhenger, forbindelseslinjer, relasjoner. De to kinesiske ordene ”kontakt” og ”nett”, som begge inneholder tegnet for silketråd, danner sammen et moderne ord, nemlig ”Internett”. I språket er den kinesiske silkeveven blitt verdensomspennende.

Fra silketråd til Internett


Det finnes også en direkte teknisk forbindelse mellom silkeproduksjon og moderne datateknologi. 1801 tok franskmannen J.-N. Jaquard i bruk hullkort som hjelpemiddel til å styre silketrådene, og denne teknikken ble videreutviklet for å produsere nye mønstre. Da den amerikanske oppfinneren og forretningsmannen Herman Hollerith arbeidet som assistent under folketellingen i 1880, fattet han interesse for hvordan opptellingen best kunne registreres og automatiseres. Han tok i bruk hullkort - punchcards – og utviklet hullkort-tabulatoren, en enkel digital komputer. Den ble tatt i bruk ved folketellingen i 1890 med stor suksess, og dermed var hullkortteknikken på vei inn i datateknologien.


 
 
SØK

Newtons nettsider
DET GÅTEFULLE KINA I FJERNSYN
Søndag 9.desember: Sommerfuglen og keiserriket
Søndag 16.desember: Dragen lever
Tirsdag 25.desember: Den opphøyde skjønnheten
Søndag 30.desember: Bambus i brystet
Søndag 6.januar: Himmelhattfjellets hemmelighet
Newton har også innslag om Kina - populærvitenskap for barn og ungdom

DET GÅTEFULLE KINA - PÅ MUSEUM
Et samarbeidsprosjekt mellom NRK1 og Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage. Stor utstilling på Tøyen i Oslo åpner søndag 2. desember!

DET GÅTEFULLE KINA I RADIO
Temasendinger i Verdt å vite, NRK P2
Fredag 14.12 kl.12.03: Tema silke
Fredag 21.12 kl.12.03: Ris og soya, julegrøten i større perspektiv
Fredag 28.12 kl.12.03: Hvit og vakker, om Østens ville vekster
I tillegg vil de daglige sendingene jevnlig inneholde Kina-stoff.

10 SISTE DET GÅTEFULLE KINA
28.11.2001 15:44
2. program: Dragen lever

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   03.01.2009 19:10