skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Tore på sporet 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > TV > Tore på sporet
Tore på sporet
NRK
7005 Trondheim
Tlf. 73 88 14 00


 
Tore på sporet 28. januar:

Lakselordene over Vestlandet

De bragte sportsfisket til Norge, og bragte rikdom til elvestrøkene i Møre og Romsdal - les mer om de engelske lakselordene her.

Publisert 25.01.2006 18:46.
av Vidar Skiri

Det har vært fanget laks i norske elver siden tidenes morgen. Allerede Gulatingsloven hadde bestemmelser om at ingen måtte stenge for laksens gang, noe som viser at laksen var betydningsfull.

De første sportsfiskerne

Sportsfiskets fedre: Det var den engelske adelen som bragte sportsfisket til norske lakseelver
Laksen ble tradisjonelt fanget med teiner, forskjellig garnredskap og lyster. Dette var et rent næringsfiske der kjøttverdien av fisken var det viktigste. I Rauma ble for eksempel enkelte spesielt egnede plasser for teinefiske solgt og kjøpt uavhengig av eiendomsretten til fisket og elvegrunnen for øvrig.

Imidlertid fantes det ikke sterkt nok utstyr til å fange laks med stang, og det var ingen langs elvene som kunne bruke tid på å fange mat på en mer tidkrevende og usikker måte enn de tradisjonelle fangstmåtene. Begrepet sportsfiske, altså det å fiske for sin egen fornøyelses skyld, var derfor totalt ukjent. Ingen hadde heller hørt om, eller trodde, at noen ville betale mer enn kjøttverdien for å få fange fisken selv.

Storhetstiden for engelsk laksefiske i Norge var perioden fra ca. 1860 og fram til starten av første verdenskrig. Møre og Romsdal med sine over 100 lakseelver fikk tidlig fiskebesøk fra England. De store elvene var naturlig nok mest attraktive. Det var særlig stort innslag av engelske fiskere i Surna, Driva, Todalselva, Eira, Visa og Rauma. Noen av engasjementene var rene leieforhold, andre var eierskap gjennom kjøp av hele eiendommer og/eller fraskilte fiskerettigheter.

Lakselordene

Engelskmennenes sans for komfort og praktisk tilrettelegging av fisket resulterte mange steder i at det ble oppført egne bygninger, såkalte engelskhus, til bruk for sommergjestene. Store, overbygde verandaer er ofte et karakteristisk særtrekk for disse. Interiøret for øvrig er ofte en blanding av norsk og engelsk stil. På Syltebø i Eresfjord og på Fiva i Rauma brukes disse husene fremdeles av fiskere.

Ved første øyekast kan det eldste engelske fiskeutstyret synes både primitivt og uhåndterlig. Men interessen for laksefiske var så stor, og brukerne så velstående, at utviklingen av både stenger, sneller og liner gikk fort. I Badmington Library fra 1885 beskrives nesten alt av dagens utstyr beregnet for laksefiske. Bortsett fra nylonlina, multiplikatorsnella og karbonfibermaterialet, var det meste allerede da oppfunnet og utprøvd. Hovedmangelen var dagens sterke og tynne fortommer av nylon. Fortommen av katt-tarmer (”gut”) var det svakeste leddet, og sviktet ofte. I fangstbøkene på Fiva står det mange ganger bemerket: Big fish - broken. Alt utstyret ellers fungerte svært bra og hadde høy håndverksmessig kvalitet.

Disse ”engelske koloniene” i flere av elvene gav betydelige lokaløkonomiske ringvirkninger i form av leie for elv og hus og innleid arbeidshjelp. Inspektøren for ferskvannsfisket skriver i sin årsberetning for 1900 at han anslo verdien av det norske laksefisket til ca. 1,4 millioner kroner, og at utenlandske sportsfiskere tilførte landet ca. 1,6 millioner kroner. Klepperne, som vanligvis var de som først kom tett innpå de engelske sportsfiskerne, var også de første som lærte både engelsk språk og ellers tok noe etter engelskmennene i fakter og oppførsel. De lærte å fiske med stang og fikk vanligvis eget engelsk fiskeutstyr. Det sies at klepperne mange steder hadde dobbelt så mye i lønn som andre i samme område.

Laksefisket i Norge var lenge forbeholdt menn. Fiskebøkene på Fiva begynner i 1854, og blir nokså utfyllende fra 1860. I 1883 fanger frøken Stotchkis syv smålaks på en uke på Fiva. Den neste kvinnelige laksefiskeren med registrert fangst er Lady Cobbold i 1900. Hun får følge av Lady Finch året etter. Fra 1902 er det åpenbart blitt ”in” hos damene å fiske, for nå figurerer de stadig i fiskebøkene.

Adel og konge på Fiva

Lord Beresford og William Bromley-Davenport kom i 1849 seilende til Veblungsnes, tettstedet på vestsiden av Raumas utløp. På spørsmål om muligheter til laksefiske, anbefalte postmester Onsum at de skulle reise til Fiva, ca. 10 km opp i elva. Den unge Davenport forteller begeistret i et brev til faren i England, postlagt i Trondheim august, at de den første dagen fanget 58 laks på flue! Han forteller at lokalbefolkningen skrek av fryd etter hvert som laks etter laks ble dratt på land og gitt bort. De trodde likevel ikke at det var mulig å fange så store lakser på slik spinkel redskap, og tilla det hele en stor porsjon svart magi. De to engelskmennene ble i 11 dager og fanget ca. 330 laks - mer enn lokalbefolkningen hadde fanget hele sommeren!

Etter å ha gjestet Fiva hvert år siden det, kjøpte William Bromley-Davenport stedet i 1862. Han flyttet snart et gammelt tømmerhus fra Veblungsnes til ny tomt på Fiva. Huset ble påbygget tre ganger fram til kongebesøket i 1906. Den daværende prinsen av Wales, senere kong Georg 5, besøkte Fiva 30. juni 1906, etter først å ha deltatt i kroningen av Kong Haakon i Trondheim. Elveeiendommen ble også etter dette sterkt utvidet gjennom kjøp av ytterligere 3 gårder og 1 tidligere frasolgt fiskerett.

Generelt hadde de engelske fiskerne alltid ønsker om å kontrollere større fiskeområder, slik at laksen (og fiskerne) kunne få nødvendig ro. Der fiskeretten var leid, var det et ufravikelig krav om eksklusiv fiskerett. Engelskmennene hadde en annen holdning til fisket enn bare det å fange flest mulig laks. Noen steder ble for eksempel kilenøter nær elvemunningene betalt for å la være å fiske. Andre steder ble det gitt bidrag til/drevet klekkerier som satte ut lakseyngel. Det ble i 1899 satt ut 185 000 lakseyngel fra klekkeriet som ble bygget året før på Nedre Fiva.

Bærekraftig utnytting

Når en i ettertid ser på den enorme interessen for å fiske laks som engelskmennene utviste, og hvor mye penger som ble brukt, kan en saktens undres på om de ville evnet å ta bedre vare på laksen enn vi har gjort. Laksestammene i de elvene i Møre og Romsdal vi har nevnt som ”engelskelver” er i dag sterkt negativt påvirket av omfattende kraftutbygginger, overbeskatning i sjøen og oppdrettsnæring. Rauma og Driva er i tillegg infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det store inntektspotensialet som disse elvene var i lokalområdene, er i dag redusert til en brøkdel.


 
 
EPOSTADRESSE
Send epost til Tore på sporet:
nbsp;
EPOSTADRESSE
Send epost til Tore på sporet:

SISTE ARTIKLER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no