PROMO FBIBrennpunktRadiodokumentaren
3_1_banner  Mellom nytelse
Her er du: NRK.no > Programmer > TV > Mellom nytelse og smerte Sist oppdatert 11:35
 

Den problematiske maten

Vi både liker og trenger det fete og det søte. Men når vi kan få så mye vi vil, blir sukker og fett en trussel mot liv og helse.

Publisert 02.12.2004 08:12. Oppdatert 03.12.2004 10:25.
Av Knut Fougner

Vi setter tre lenestoler i en åker, og gir våre tre eksperter denne utfordringen:
Fjern en matvare.

Det er et drastisk tiltak, men sosialantropolog Marianne Elisabeth Lien, professor i kvinnesykdommer ved Rikshospitalet Tore Henriksen og biolog Iver Mysterud er enige i at den kontinuerlige vektøkningen i Vesten er en av våre største helseutfordringer i dag.

Spesialisert

Kua er veldig spesialisert i dietten – den spiser gress.
Vi mennesker, derimot, er helt motsatt. Vi er muligens det eneste dyret som kan spise nesten hva som helst, og vi er avhengige av et variert kosthold.

Mat er først og fremst inntak av energi. Og for oss i Vesten utgjør kjøtt en vesentlig del av energiinntaket.
Men kjøttet i dag inneholder mye mer fett enn tidligere – som vi også får i oss.

Løpende middag

Før løp middagen vår, og vi løp etter. Så både middagen og vi holdt oss magre.
Men så fikk vi middagen til å stå stille, og da ble både den og vi fetere.

Steinaldermannen spiste så lenge han hadde muligheten. Når neste måltid kom, og hva det besto av, var høyst usikkert. Derfor fikk han i seg litt mer fett enn nødvendig, og han hadde litt å gå på.
Det var sånn han overlevde.

Vi har fortsatt å spise på denne måten – selv om vi vet at neste måltid kun er et par timer unna. Dermed får vi i oss for mye mat, og for mye fett, og vi tar inn mer energi enn vi forbruker.

Faktisk tar vi inn nesten like mye energi nå som for femti år siden, men vi er langt mindre fysisk aktive.
På 1930-tallet jobbet de aller fleste nordmenn – hele 80 prosent av oss - med kroppsarbeid. I dag er det like mange som jobber stillesittende.

Kropsmasseindeks

Vi beveger oss for lite, og vi er blitt overvektige.
Vi er snart 6 milliarder mennesker i verden, og nesten halvparten av oss er overvektige. I enkelte land er hele befolkningsgrupper overvektige. Det er et tegn på at noe er alvorlig galt.

- Hadde jeg visst det jeg vet i dag om kosthold, hadde jeg hold meg langt unna både sukker og fett, sier Karsten Holm.

Han har slitt med overvekt store deler av livet, på det meste var han oppe i 155 kg. Til slutt fikk han innvilget en slankeoperasjon, hvor han fjernet galleblæra, 80 % av magesekken, og ca. 9 meter tarm.

I Danmark er en halv million mennesker svært overvektige. Dette har ført til produksjon av kraftigere sykehussenger, av bårer som tåler opp til 250 kilo, av større kister og king-size møbler, etc.

Mange mener at BMI (kroppsmasseindeks) er den beste måten å vurdere andelen overvektige i befolkningen, og ikke høyde-vekttabeller, som var mye i bruk tidligere.

Søtt

Forbruket av sukker er økt dramatisk.
I 1904 var forbruket 10 kg. sukker pr. person pr. år, mens dagens fireåringer får i seg dobbelt så mye.
Og ungdom og voksne bruker ca. 40 kg hver pr. år.

Også unge rekrutter øker i vekt (Foto: NRK)
Det er i dag 170 000 diabetikere i Norge, og anslag viser at vi får mellom 7 – 8000 nye hvert år. I følge WHO vil antall diabetikere i verden fordobles innen 2025.

Det er lettere å få tak i søtsaker nå enn tidligere, og vi blir stadig minnet om hvor lett det er.
- Dette er et kjempeeksperiment med helsen og kostholdet, sier sosialantropolog Marianne Elisabeth Lien.
- Vi vet ikke hvordan det vil gå.

Omtrent hver tredje norske gravide kvinner under 22 år får i seg dobbelt så mye sukker som anbefalt. De får ofte diabetes i svangerskapet, og de får ofte store barn.
- Vi vet ingenting om hva dette vil si for fosteret, og dermed for neste generasjon, sier Tore Henriksen

Øker mest

I Norge drikker vi i dag ca. samme antall liter brus som de gjorde i USA på 30-tallet. Og de hadde vårt forbruk av sukker (ca. 40 kg) på 1960-tallet.
I USA er de nå oppe i over 60 kg. pr voksen person pr. år, og tre av fem er overvektige.

Ofte er det de fattigste som er de feteste. Fersk og sunn mat er dyr mat, ikke minst på grunn av lagrings- og konserveringsforhold.
Mat basert på sukker, salt og mettet fett derimot, er billig. Noe de fire store matvarekjedene vet å utnytte.

Steinaldermannen var også glad i det søte – og han var villig til å gjøre en del for å få tak i det. Men de søte bærene han hygget seg med hadde samtidig et høyt vitamininnhold. Dermed fikk han mye av det kroppen trengte. I dag er det kun søtt – uten noe nevneverdig innhold.

Konklusjon

Ekspertene er ikke i tvil om at sukker er den store synderen i matfatet. Men det er for drastisk å fjerne den helt. Vi trenger sukker, og av og til må vi kunne unne oss noe godt, selv om det er usunt.

Men det finnes matvarer det absolutt ikke er behov for, som vi kan leve like godt (om ikke bedre) uten. En slik vare er brus. Den er unødvendig, ressurskrevende og inneholder masse sukker.

Forbruket av sukkerholdig brus har økt enormt. Mens vi her i landet drakk 41 liter brus pr. person i 1970, var vi i 2000 oppe i 127 liter pr. person. Og av dette er hele 115 liter sukret og søtet.

De største forbrukerne er naturligvis ungdom. Gutter i 8. klasse drikker i gjennomsnitt 2,4 liter sukkerholdig brus i uka.

Våre eksperter anbefaler at vi fjerner brus fra dagligvarebutikkene.
Biolog Iver Mysterud, sosialantropolog Marianne Elisabeth Lien og professor Tore Henriksen får en oppgave av programleder Kari Slaatsveen: Fjern en matavre. (Foto: NRK)


Program en handler om KROPP
Program tre handler om RUS
Program fire heter SAMMEN
Det siste programmet handler om FRAMTID

LENKER
Siste saker:

 
SENDETIDER
«Mellom nytelse og smerte» sendes onsdag klokka 19:55 på NRK1, og i Nett-TV.
 
5 SISTE ARTIKLER
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no