skilleFBI Secret ServiceskilleSe FBI her!
3_1_banner    FBI   Bo!
Her er du: NRK.no > Programmer > TV > FBI > Bo Sist oppdatert 09:06
FBI
NRK, FG31
0340 OSLO
Tlf 23 04 91 77
Faks 23 04 76 48
Redaksjonen:
E-post:
Nettredaktør:

 

Når du trenger penger til bolig

<b>La drømmene være igjen på visningen, og tenk nøye gjennom finansieringen. FBI hjelper deg!</b>
La drømmene være igjen på visningen, og tenk nøye gjennom finansieringen. FBI hjelper deg!
Du skal gjøre ditt livs kanskje største kjøp og skal låne penger i banken. Du møter en jungel av fremmedord i tillegg til vanskelige avgjørelser. FBI hjelper deg på vei!

Publisert 15.09.2004 06:25.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
Av Petter Buchmann/ Magne Hansen.

Snarveier til tema i denne artikkelen finner du her:
Hvor mye kan jeg låne?
Kan jeg låne så mye jeg vil?
Hva koster et lån?
Hva kan jeg bruke pengene til?
Din og bankens plikt
Trenger du mer enn banken tilbyr?
Vanlige lånetyper
Slik blir lånet
Hvor kan jeg låne?
Finansiering
Avdragsfrie lån
«Å bo seg i hjel»

Hvor mye kan jeg låne?

Å låne penger er for tiden lett, men husk at lånet følger deg i lang tid framover.
Lånebeløpet vil være tilpasset din betalingsevne på det tidspunktet du ønsker å ta opp lånet.

Banken sikrer lånet i noe som har en høyere verdi enn det beløpet de låner ut. Dette for å få pengene tilbake dersom låntager ikke overholder sine betalingsforpliktelser.
Derfor knyttes lånet opp med pant i den boligen du kjøper.

Lånetakst:
Lånets størrelse vil gjerne være avstemt mot boligens lånetakst, - en takst som er satt av en takstmann og gjerne ligger 10-20% under boligens forventede salgsverdi på markedet på angjeldende tidspunkt.

Finansieringspakke:
En finansieringspakke består vanligvis av Egenkapital + 1.prioritetslån + 2.prioritetslån.
(Prioritet er et begrep som angir i hvilken rekkefølge lån skal prioriteres dersom låntager misligholder sine betalingsforpliktelser. Et 1.prioritetslån vil bli dekket før et 2.prioritetslån.)

Kan jeg låne så mye jeg vil?

Banken plikter å gi deg råd.
Et boliglån er en betalingsforpliktelse som binder deg opp økonomisk for lang tid framover; gjerne 20 – 25 år.

Et behov for låneopptak på et senere tidspunkt i «karrieren» vil derfor alltid bli påvirket av låneforpliktelser du allerede har inngått eller har løpende.

Størrelsen boliglånet du søker kan altså bli påvirket av for eksempel løpende studielån eller billån.

Likevel er det alltid kombinasjonen av den inntjeningen du til enhver tid har og verdien av det du kan stille som sikkerhet som avgjør din mulighet for å få lån.

Hva koster et lån?

Det kan lønne seg å ta med evt. penger til oppussing i låneregnestykket.
Opptak av lån har flere gebyrer og avgifter knyttet til seg. Etableringsgebyr og depotgebyr dukker gjerne opp i banken/hos långiver. Tinglysingsgebyr må betales til det offentlige og utgjør i dag kr. 2112,-.

Gjør deg kjent med dette og sjekk om det trekkes fra lånebeløpet før det utbetales eller om det kommer i tillegg.

Utlån er god forretning for de som låner ut; selv når den effektive renta ligger mellom 3 og 5 prosent som nå.

Når lånet ditt er nedbetalt er det ikke uvanlig at du har tilbakebetalt rundt 30-40 prosent mer enn det beløpet du har lånt.

Hva kan jeg bruke pengene til?

Et boliglån med sikkerhet i fast eiendom er det rimeligste lånet du kan forvente å få. Renta her er for tiden 3 til 5 prosent.

Til sammenligning kan et forbrukslån ende med en effektiv rente på rundt 30 prosent.

Det kan derfor kanskje være lurt å vurdere forbruks- innrednings- og oppussings-behovet knyttet til boligkjøpet når du fastsetter lånebehovet ditt.

Din og bankens plikt

For å komme i betraktning som låntager, må du møte de kravene som banken stiller. Det betyr at du må legge fram en oversikt over den egenkapitalen du har, den inntekten du har samt andre låneforpliktelser du har løpende.

På grunnlag av det du legger fram regner banken seg fram til hvor mye de «tør» låne deg.

Banken plikter å gi deg gode råd. De bør for eksempel ta høyde for en renteoppgang på minimum 3-5 prosent og vurdere om du fremdeles kan «overleve», basert på låneutgiftene og eventuelt andre faste utgifter du har.

Dersom dette ser tvilsomt ut har banken plikt til å advare deg mot den risikoen du kanskje tar, redusere låneønsket ditt eller i verste fall avstå fra å innvilge lån.

Men husk på at ansvaret til syvende og sist er ditt.

Trenger du mer enn banken tilbyr?

Mange opplever å ha bruk for et høyere lånebeløp enn det de faktisk får tilbud om. Det fins da en mulighet for å bringe inn medlånere eller garantister.

«Medlånere» kan for eksempel være foreldre/familie som er villig til å gå inn som lånetager(e) sammen med deg. Dere hefter da felles for lånet. Medlånere kan stille sine verdier og sin betlingsdyktighet som sikkerhet i tilleg til din.

Dette øker troverdigheten overfor banken og reduserer bankens risiko. Innbetalingskravene blir sendt til en avtalt adressat og alle medlånere er enig seg imellom om hvem og hvordan betalingskravet dekkes.

Foreldre eller slektninger kan også garantere for et høyere lånebeløp med pant i sin bolig.

En annen mulighet kan være at foreldre gir forskudd på arv –noe som er skattefritt inntil en viss grense – og at dette går inn i egenkapitalen og dermed reduserer lånebehovet.

Av og til dukker begrepet eller behovet for «kausjonist» opp. Dette er er en person som med sin underskrift påtar seg å dekke de forpliktelser som låntager har inngått - dersom låntager svikter.

Om dette er å si at det i størst mulig grad er noe man bør unngå - både å bringe inn og å si ja til å være.
Det fins mange triste historier om personer som har blitt sittende som ansvarlige for andres gjeld, - i tillegg til sin egen.

Vanlige lånetyper

Boliglån har lave renter nå, men regn med at den vil komme til stige.
Annuitetslån, Serielån og Fastrentelån er de vanlige lånetypene i forbindelse med boligkjøp.

Annuitetslån vil si at det beløpet du betaler i hele låneperioden er det samme – forutsatt at rentebetingelsene ikke endrer seg underveis. Dette gir forutsigbarhet i økonomien din.

På et annuitetslån er det mest renter og minst avdrag i starten, mens det blir omvendt på slutten.

Serielån har høyere innbetalinger i begynnelsen men disse faller fra måned til måned da du på et serielån betaler mer ned på selve lånet fra starten av.

Dette gjør at restbeløpet renta regnes av blir mindre for hver gang.

Et serielån vil likevel totalt gi en noe lavere tilbakebetalingssum, så dersom du har en brukbar tilbakbetalingsevne helt fra starten av, vil dette lønne seg i det lange løp.

Fastrentelån er en avtale om et lån med fast rente over en bestemt periode. Renten kan ikke endres før bindingstiden er utløpt. Du er forpliktet til å betale den faste renten i den avtalte perioden som gjerne kan være 3-5 år.

Et slikt lån har gjerne noe høyere rente enn hva du ellers kunne oppnå. Til gjengjeld endres ikke renta i avtaleperioden og kan derfor gi mulighet for større forutsigbarhet i økonomiplanleggingen din.

Et fastrentelån har spesielle betingelser (les: ekstra kostnader) knyttet til innfrielse, ekstraordinære nedbetalinger og eventuelle endringer.

Slik blir lånet

Dersom vi lager et røft oppsett kan det for eksempel se slik ut:

Lånesum: 500.000.
Nedbetalingstid: 25 år.
Lånerente: 3 prosent
Terminlengde: månedlig

Er lånet 500.000,- kroner vil årlige innbetalinger ligge rundt 28.500,- på et annuitetslån.

På et serielån starter det rundt 34.500,- og faller til rundt 21.000,- kroner mot slutten av låneperioden.

På serielånet betaler du ca. 30.000,- mindre totalt enn på annuitetslånet

Lånesum: 1.000.000.
Nedbetalingstid: 25 år.
Lånerente: 3 prosent
Terminlengde: månedlig

Med et annuitetslån vil årlige innbetalinger ligge rundt 57.000,- kroner i hele perioden.

Med et serielån vil innbetalingen starte rundt drøyt 69.000,- kroner pr. år men falle ned mot drøyt 40.000,- kroner på slutten.

Totalt vil du her ha betalt ca. 50.000,- kroner mindre på serielånet enn på annuitetslånet.

Lånesum: 1.500.000.
Nedbetalingstid: 25 år.
Lånerente: 3 prosent
Terminlengde: månedlig

Dersom lånet er på 1,5 mill., vil årlige innbetalinger ligge rundt 85.000,- kroner på et annuitetslån, men det vil starte rundt drøyt 100.000,- og falle til drøyt 60.000,- kroner mot slutten.

Totalt vil dette serielånet koste deg ca. 70.000,- kroner mindre enn annuitetslånet

Hvor kan jeg låne?

Husk at i tillegg til banker er det ofte mulig å få lån både i Husbanken og i ulike boligbyggelag.

Er du i fast arbeid kan det tenkes at arbeidsplassen din har låneavtaler med en bank som gir deg bedre betingelser enn du selv vil få i banken. I tillegg eller alternativt kan det også være at du slipper enkelte av gebyrene gjennom en slik avtale.

Ellers finnes det av og til mulighet for lån hos arbeidsgiver knyttet til lønn. Her må man sjekke med lønningsansvarlige. Medlemsskap i fagforeninger kan også gi lånemuligheter.

Kommunene du er iferd med å kjøpe bolig i kan muligens være behjelpelig med lån. Dette kalles Startlån. Les mer om dette nedenfor.

Finansiering

Ulike banker har forskjellige former for låneprodukter. Betingelsene og produktene kan variere litt fra bank til bank, men de er i hovedsak knyttet opp mot:

– i hvilken grad du har drevet bevisst oppsparing på forhånd i den banken du søker lån.

– i hvilken grad du er førstehjemssøker.

– din «sosiale» stilling (student/deltidsinntekt/fast jobb).

– din mulighet til å stille sikkerhet for lånet.

De mest aktuelle låneproduktene for unge boligsøkere:
NB: Det er viktig å huske på at selv om produktene heter det samme i flere banker kan betingelsene variere fra bank til bank. Sjekk før du inngår sparekontrakter som er bindende!

Boligsparing for ungdom (BsU)
Reglene for BSU er slik:
Boligsparetilbudet kan benyttes til og med det året du fyller 33 år. Inntil kr 15.000,- kan spares hvert år eller maksimalt kr 100.000,- i løpet av kontraktstiden. I tillegg kommer rentene. Du oppnår 20 prosent skattefradrag på sparebeløpet.

Det maksimale sparebeløpet er likt i klasse 1 og 2, men ektefeller og samboere kan opprette hver sin kontrakt. Du behøver ikke å spare noe fast beløp på BSU-kontoen hvert år, - du kan til og med hoppe over ett eller flere år, uten at du av den grunn bryter kontrakten.

Rentene teller som en del av sparebeløpet, men bindes på kontoen. Renter for det året kontohaveren fyller 34 år og senere, kan disponeres fritt. Det gis ikke skattefradrag for det året spareavtalen oppheves.

Sparingen kan ikke fortsette etter at sparemidlene helt eller delvis er anvendt eller spareavtalen er brutt. Sparekontrakten må være opprettet før anskaffelse av boligen. Pengene kan brukes til kjøp av egen bolig når som helst etter at kontoen er opprettet, eller til nedbetaling av gjeld. Tas pengene ut til andre formål må skattefordelen tilbakebetales.

Førstehjemslån
Dette er et lån som er aldersbetemt på samme måte som BsU.
Det er gjerne gunstige betingelser knyttet til et slikt lån som gjør det lett i låneopptaksfasen. For eksempel kan det være avdragsfritt i startfasen, slik at de månedlige utgifter framstår som lave. Har du et kundeforhold til den banken du søker lån i, kan det også være at du slipper du å betale etablerings- og enkelte andre omkostninger.
Se for øvrig nedenfor om «Avdragsfrie Lån»!

Startlån og Kommuner:
De enkelte kommuner yter Startlån til bolig innenfor kommunegrensen etter bestemte regler.
Startlån skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig og til vanskeligstilte som har behov for å kunne bli boende i boligen. Retningslinjer og praksis vil kunne variere noe fra kommune til kommune. Lånet kan finansiere hele boligkjøpet eller være topplån der andre gir grunnfinansieringen.

På de enkelte kommuners hjemesider finner du også lenker til informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen din. Noen av ordningene er åpne for alle, men de fleste er behovsprøvd.

Avdragsfrie lån

Det er ikke uvanlig å bli fritatt for avdrag og kun betale renter på lånet i valgte eller definerte perioder. Det kan være i forbindelse med låneopptaket eller i perioder i lånets løpetid når betalingsevnen din blir redusert av en eller annen grunn.

Husk da på at renter er noe du betaler direkte til banken som en slags «leie» for lånet og at lånet ikke blir mindre eller løpetiden kortere ved kun å betale renter. Det betyr i verste fall at du har betalt store summer rett til banken uten at det har berørt selve lånet i det hele tatt, - og du eier da fremdeles ingenting; - banken eier alt!

«Å bo seg ihjel»

Det er viktig å ha magemål når du opptar lån eller kaster deg på en budrunde.

Renta i Norge er nå på et historisk lavmål. Vanlig løpetid for et boliglån er 20-25 år. All erfaring tilsier at renteendringer vil forkomme i et slikt tidsperspektiv. Det kan være viktig å ta høyde for dette helt fra starten.

Husk at forfall på boliglånet ditt kommer regelmessig og ikke blir lavere selv om din inntekt går ned eller plutselig uteblir.

Dagens pris på strøm, kommunale avgifter, internett, kabel-tv, forsikringer, bensin, veiavgifter, bompenger, offentlig kommunikasjon, barnehager etc. etc. vil med stor sikkerhet endre seg hvert eneste år, - og alt dette går som regel OPP i pris.

Sett derfor opp et realistisk budsjett over hverdagsbehovene dine på lenger sikt og legg det til den månedlige utgiften på lånet du får tilbud om for å sjekke at du fremdeles kan ha en trivelig hverdag!

LENKER
Siste saker:
Flere saker: ALT OM BO!
Siste saker:

 
BO-SERIEN
1. episode:
Finansiering
Om lån og rente.
2. episode:
Hva skal man se etter?
Hva bør du sjekke på visning?
3. episode:
Leiers marked?
Leieproblematikken
4. episode:
De nye boligene
Om å kjøpe en bolig som ikke er bygd.
5.episode:
Å la seg rive med
Budrunder
10 SISTE FBI
 
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no