Her sitter jeg i "Det Hellige Land". Et lite steinete stykke land, fullt av små daler og knauser. Det stykke land som er det helligste for både kristne, jøder og muslimer. Men først og fremst et lite stykke land som er hjemlandet for veldig mange mennesker. Mennesker som er veldig uenige om hvem sitt land det er, og hvem som bør styre det.
Og jeg er super forvirret og veldig rar inni meg. Det er et steinete, nakent lite land, og det er hus på alle hauger og veier på kryss og tvers, men det er vakkert også på sin egen måte. Denne selvmotsigelsen finnes i alt jeg opplever her nede.
Jeg har sett en uhyggelig mur som bygges på kryss og tvers gjennom hele landet. Enten som en 9 meter høy mur, eller et 40 meter bredt område med sylskarp piggtråd, vollgraver, piggtrådgjerder og flere meter høye elektriske gjerder med strøm som er dødelig. Jeg ser at den stopper barn fra å komme seg til skolen, venner fra å leke sammen og folk fra å komme seg på jobb.
 |
Muren bygges |
Jeg har sett en totalt utbombet buss der en palestinsk selvmordsbomber tok med seg 8 Israelitter i døden og skadet 70. Et helt uforståelig og smertefullt syn.
Da vi kom tilbake til Bethlehem etter en dag i Jerusalem i går var gatene fulle av stein og luften var tett av tåregass. Og i denne vonde luften stod folk og jobbet!
Nå i natt sover jeg ikke på rommet mitt, men hos en venn like ved utkjørselen fra byen, fordi det ryktes at soldater vil stenge byen med tanks i natt og nekte folk å gå ut. Jeg må ut og jobbe, derfor planlegger vi å komme oss ut av byen i morgen tidlig.
Så det er et veldig vanskelig sted å være.
Men det er også et veldig flott sted å være. For det er mye varme mellom mennesker. Etter 2 timer i byen ble jeg invitert hjem på middag. Og hvis jeg trenger noe, gjør alle sitt ytterste for å hjelpe.
Et sted har jeg vært på besøk to ganger, og faren kaller meg nå "en av familien" Jeg synes det er stas, og føler meg beæret. Og det er flott musikk, det er dans og latter. Og igjen denne gjestfriheten.
Vi snakkes
tRMD