skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Stemmer fra arkivet - filmogteater -topp 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Stemmer fra arkivet > Stemmer fra film og teater Sist oppdatert 22:04
Kontakt:
Stemmer fra arkivet
Tlf.: 23 04 72 54
Postadresse:
NRK, RT22
0340 OSLO
E-post:

 

Norges filmhøvding

Norges betydeligste filmskaper etter krigen er død. Arne Skouen har etterlatt et mangfoldig testament i bøker, skuespill og film som forteller om et brennende engasjement på mange felt. Arne Skouen var en radikal humanist, opptatt av maktmisbruk mot de svake, solidaritet og samhold mellom mennesker.

Publisert 24.05.2003 19:27.
SE OGSÅ:
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
Av Lisa Kristin Strindberg og Line Bersvendsen

Arne Skouen var født i en hvitsnipp-familie på Grüneløkka den 18. oktober 1913. "Løkka" var preget av streiker og klassekamp. Det kommunale biblioteket på Schous plass ble hans viktigste tumleplass i oppveksten.

"Gategutter"

Arne Skouen ville fylt 90 år 18. oktober 2003 Foto: NRK
Skouen hadde aldri planlagt å bli filmregissør. Men han ble utfordret av direktøren ved Oslo Kinematografer, arbeiderpartimannen Kristoffer Aamodt, til å filmatisere sin egen bok, "Gategutter", i 1949. Tema i filmen er arbeidsløshetens og krisens Oslo i 1920-årene. Filmen hentet mange inspirasjoner fra italiensk neorealisme med sin virkelighetsnære stil.

Som uerfaren regissør fikk han ifølge eget utsagn en "flying start" i form av et godt samarbeid med sin tekniske stab; flere av dem ble faste medarbeidere i mange av filmene senere.

Laget også komedie

Fra og med "Paster Jarmann kommer hjem" (1958) begynte han selv å ta mer kontroll over produksjonen. Han ble også produsent for filmene sine. Neste film var komedien "Bussen" (1961) med Leif Juster i hovedrollen. For å kunne si noe om miljøpolitikk uten at pekefingeren skulle bli for tydelig valgte Skouen å lage denne filmen som en komedie i kjapp Hollywood-stil.

Filmene til Skouen har et bredt spekter; fra realismen i "Gategutter" til komedier som "Bussen" og "Pappa tar gull" (1964). Femtitallet var Skouens storhetstid som filmskaper, med "Herren og hans tjenere" (1959) etter Axel Kiellands skuespill som en verdig avslutning. Her viste han sin evne til nyansert karaktertegning i en dramatisk ramme. Og med Claes Gill som den svertede Sigurd Helmer er dette en av norsk films mest minneverdige rollefigurer.

Begynte som journalist og forfatter

Filmskaperen Arne Skouen startet med teksten. 19 år gammel debuterte han med ungdomsromanen "Gymnasiast". Etter 17 filmer på 20 år vendte han tilbake til teksten som en enklere og mer dynamisk uttrykksform.

Arne Skouen var tilknyttet Dagbladet som journalist i 1935-41 og i 1946-47; kulturmedarbeider i Verdens Gang fra 1947 til 1957 og han gikk tilbake til Dagbladet for nye 25 år etter å ha laget sin siste film, "An-Magritt" med Liv Ullmann i hovedrollen i 1969.

Motstandsmann

Arne Skouen (Foto:NRK)
Fra 1941 var Skouen engasjert i motstandsarbeidet. Han ble journalist ved norske pressekontor i Stockholm, London og New York fra 1943-45.
Han regnet oppholdet i New York under krigen som sin filmskole. Han så den franske filmen "Dagen gryr" av Marcel Carné et femtitall ganger - påsto han selv.

Krigen opptok ham i mange år. I filmer som "Nødlanding" (1952), "Ni liv" (1957), "Omringet" (1960) og "Kalde spor" (1962), bretter han ut motstandskampens risikofylte situasjoner og menneskenes dilemmaer under en krig.

"Ni liv" Oscar-nominert

Arne Skouens mest berømte film er "Ni liv". Den ble nominert til Oscar-prisen for beste utenlandske film i 1958 og ble senere kåret til Norges beste film gjennom tidene. "Ni liv" er, som flere av Skouens filmer, et okkupasjonsdrama med klar helteinnsats basert på autentiske hendelser i Norge under annen verdenskrig. Historien om Jan Baalsruds flukt gjennom Troms til Sverige er basert på David Howards roman og har Jack Fjeldstad i hovedrollen. "Ni liv" ble spilt inn med Lyngen-alpene som bakteppe og var en vanskelig og risikofylt innspilling under harde fysiske forhold.

Laget film om outsidere og samhold

Tematisk handler mange av filmene om mennesker som "kommer inn i varmen". Budskapet hadde ofte med samhold, solidaritet og avhengighet mellom mennesker å gjøre, og han hadde gjerne outsidere som hovedpersoner. Han ble fascinert av nettopp dette tema i miljøet rundt Cirkus Arnardo og laget filmen "Cirkus Fandango" i 1954. Arnardo spilte selv sammen med Toralf Maurstad og Joachim Holst-Jensen.

Mellom 1965 og 1967 lager han en trilogi om psykisk utviklingshemmete barn. Han hadde selv fått en psykisk utviklingshemmet datter og ble opptatt av dette temaet. Den første filmen, "Om Tilla", er en slags drømmevisjon om hvordan psykisk utviklingshemmede kan fungere og passe inn i samfunnet.

Den andre filmen i triologien het "Vaktpostene" og handler om institusjoner for psykisk utviklingshemmede som ikke strekker til. Den tredje, "Reisen til havet", handler om utilstrekkeligheten i ettervernet for de som bryter ut av institusjonene. I disse filmene jobbet han med sin andre datter, Synne, i hovedrollen.

"An-Magritt" - siste film

Nå var Skouen på veg ut av filmen. Han begynte å holde foredrag, skrive innlegg i aviser og samle stoff som senere skulle resultere i en hovedoppgave om funksjonshemmete barn i det norske samfunn.

Arne Skouen instruerer Liv Ullmann under innspillingen av "Ann-Magritt" (Foto: NRK)
Den siste filmen hans ble "An-Magritt" (1969) med Liv Ullmann i hovedrollen. Dette var den dyreste filmen som noen gang var laget i Norge med et budsjett mellom på 2 og 3 millioner kroner. Skouen har uttalt at grunnen til at han sluttet med film i 1969 var at han da hadde fått sagt det han hadde å si gjennom filmen som medium. Han ble etterhvert svært opptatt av sosialpolitiske spørsmål og til dette formål passet hans opprinnelige medium, journalistikken, bedre.

Priser

Arne Skouen vant Filmkritikerprisen for "Gategutter" sammen med teknisk regissør Ulf Greber. Han fikk Sølvklumpen for "Omringet". I 1988 fikk han Jonas-prisen fra Institutt for spesialpedagogikk, og samme år fikk han Norsk Kulturråds ærespris.

Han fikk Amandas ærespris i 1986 og Fritt Ords pris i 1996.
Arne Skouen har også fått en filmpris oppkalt etter seg. Den deles ut ved Den internasjonale filmfestivalen i Tromsø annethvert år.

Skouen har bl.a. gitt ut romanene romanene "Nå skulle Ruth ha sett meg" (1937) og lystspillet "Barn av solen" (1941).
"Pappa tar gull" (1962), "Pappas dans" (1964) og "Pappa blir voksen" (1966) med kritikk mot behandlingen av hjerneskadde barn. Flere av disse ble filmet. Skouen var en varm talsmann for de funksjonshemmede sak. Dette tema går også igjen i skuespillet "Ballerina" som ble oppført på Nationaltheatret i 1976.

ARNE SKOUENS FILMER 
ÅrTittel
1969An-Magritt
1967Musikanter
1966Reisen til havet
1965Vaktpostene
1964Pappa tar gull
1963Om Tilla
1962Kalde spor
1961Bussen
1960Omringet
1959Herren og hans tjenere
1958Pastor Jarman kommer hjem
1957Ni liv
1955Det brenner i natt!
1955Barn av solen
1954Cirkus Fandango
1952Nødlanding
1949Gategutter

 
 
20 SISTE STEMMER FRA ARKIVET
 
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no