OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Vitenskap

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Verdt å vite > Vitenskap

Oppdatert 22.10.2004 13:48

Banner Schrødingers katt 100
Banner Verdt å vite 100
Banner 2001-en reise til jorda 100
 

Kan hormonhermende kjemikalier skade mennesker?

Publisert 18.12.2000 12:03 - Oppdatert 24.06.2002 14:49

Theo Colborn
Theo Colborn
Kan økningen i kreft, astma, diabetes, adferdsproblemer og  lærevansker hos barn i USA de siste 20 – 30 årene virkelig skyldes miljøgifter? Miljøgifter som i ørsmå konsentrasjoner etterligner kroppens hormoner og som skaper kaos i den fine naturlige, kjemiske balansen som utvikler et foster fra unnfangelse og til fødsel ?
 


Man trenger ikke ha fulgt spesielt godt med for å skjønne at dette er kontroversielle spørsmål. Og de endelige svarene, sitter ingen med pr. i dag. Men spørsmålene rundt miljøgifter vi kaller ”hormonhermere” er mange, og forskningsaktiviteten sterkt økende. Den samfunnsmessige betydningen av å finne svar, er selvfølgelig stor.
 
Theo Colborn, 72, (bildet) er den personen som fremfor alt har satt hormonhermerne på dagsorden, bl.a. gjennom boka ”Stjålet framtid” som hun skrev sammen med Dianne Dumanski og John Peterson Myer

Theo Colborn

Theo Colborn er farmasøyten, sauebonden fra fjellene i Colorado og firebarnsmora som, da hun var 52 år gammel , satte seg på universitetsbenken og tok eksamen i ferskvannsøkologi, epidemiologi , toksikologi og vannkjemi. Med en rykende fersk doktorgrad i zoologi fra universitetet i Wisconsin, innfant hun seg i Washington – hvor hun aldri hadde vært tidligere -
58 år gammel . Her arbeidet hun i kongressens såkalte tenke-tank med effekter av luftforurensninger på menneskers helse. Etter to år måtte hun finne på noe annet, og fikk tilbud om å forske på miljøtilstanden rundt de store sjøene i USA og Canada. – et område Colborn kjente godt fra studietiden .
 
 

Forplantningsproblemer hos dyr

Den oppgaven viste seg å bli fullstendig overveldende; det raste inn rapporter til Theo Colborns kontor. Rapporter fra feltbiologer som fortalte om ulike dyrearter med allehånde problemer. Etter hvert ble det klart at det ikke bare var i og rundt de store sjøene i USA og Canada det skjedde merkelige ting. Forholdene i Apopkasjøen i Florida, der alligatorene kun klekket ut atten % av eggene (normalt er nitti %), der halvparten av de nyfødte ungene ble syke og døde i løpet av sine ti første levedager og der  seksti prosent av hannene hadde unormalt små peniser, vakte internasjonal oppmerksomhet. Årsaken kunne tilbakeføres til en ulykke ved Tower Chemical Company i 1980, der sprøytemiddelet difocal tok knekken på nesten hele  alligatorbestanden. Men hvorfor ble alligatorene rammet av forplantningsproblemer lenge etter at prøver av vannet tydet på at sjøen igjen var ren?
 
Merkelige og forvirrende problemer hadde begynte å dukke opp hos ulike arter i forskjellige deler av verden allerede på 1950-tallet.  I Florida, ved de store sjøene, i California, England, Danmark, Middelhavet og andre steder. Det som gikk igjen var defekte kjønnsorganer, unormal parringsadferd, nedsatt fruktbarhet, ungdyr som døde og arter som bare forsvant, gikk igjen.
 
I mange år var det ingen som lette etter en forbindelse mellom de forskjellige fenomenene, Riktignok kunne hendelsene tilskrives kjemisk forurensning, men det var først da Theo Colborn, som ledd arbeidet ved de store sjøene, begynte å sette bitene sammen at det fremkom noe som så ut som en rød tråd.
 

Hormonhermere

Et mønster begynte å avtegne seg; Fugler, pattedyr og fisk synes å oppleve de samme formeringsvanskelighetene. Selv om de voksne individene av arten formerte seg, hendte det ofte at avkommet døde. Det lot til at forgiftningen av foreldrene på en eller annen måte rammet ungene.
 
Stoffene som ble funnet i de undersøkte dyra var såkalte klororganiske forbindelser som DDT og dets nedbrytningsprodukter, visse PCB– og dioksin-forbindelser, klordan, toxafen. De aller fleste kjente miljøgifter, men kunne disse, i tillegg til aksepterte virkninger, også ha egenskapen at de i ørsmå doser påvirket dem som ikke var født ennå?
 
Mange hadde – og har – problemer med å svelge hypotesen. Ikke noe rart, konsentrasjonene som skal til er så små at den måles i enheter pr. trillion. Det tilsvarer en dråpe gin i et tog med 660 tankvogner fulle av tonik (eksempelet fra ”Stjålet framtid”).
 
Etter funnet av den røde tråden, brukte Theo Colborn  halvannet år på å samle en ekspertise bestående av 21 forskere for å diskutere problemstillingen, og i 1991 utga disse Wingspread-erklæringen. I det første punktet heter det at ”Et stort antall menneskeskapte kjemiske stoffer som er sluppet ut i miljøet har – i likhet med noen få naturlige – potensial til å forstyrre endokrinsystemet hos dyr, mennesket medregnet.”
 

Påvirkning på mennesker ?

Med en ikke altfor stor grad av unøyaktighet kan en nok si at sammenhengen mellom hormonhermende kjemikalier og reproduksjonproblemer hos en del dyrearter begynner å bli akseptert. I våre områder kjenner vi f.eks. problemene til isbjørn på Svalbard, sel i Østersjøen og purpursnegl langs Norskekysten..
Hormonhermere er blitt et tema i mange utredninger  gjort av norsk og internasjonal miljøforvaltning og deres forskningsinstitusjoner.
 
Men så var det oss mennesker da – er vi påvirket, og evt. i hvilken grad?
 
Temaet blir umiddelbart mye mer kontroversielt . Theo Colborns frykter at  økningen i kreft, astma, diabetes, adferdsproblemer, lærevansker og mangel på sosial tilpasning hos barn i USA de siste 20 – 30 årene skyldes hormonhermerne.

- Vi har gitt hormonhermende kjemikalier til dyr i laboratoriet og de har fått de samme problemene som observert i felt, hevder Theo Colborn   - Vi vet det er visse kjemikalier som induserer diabetes, som lager problemer  i metabolismen og som påvirker skjoldbrusk-kjertelen. Denne er kritisk for utviklingen av hjernen, hvis ikke hjernen utvikles som den skal under svangerskapet kan en ikke endre på dette senere.
 
 
For eksempel begynner sneglehuset i øret å utvikle seg 6uker etter unnfangelsen,  de fleste kvinner vet ikke de er gravide på dette tidspunktet en gang. Vi vet at PCB kan påvirke utviklingen av sneglehuset hos rotter. Det er gjort flere studier av barn hvis mødre har PCB i kroppen. Disse barna har problemer med å lese. Man kan ikke lære å lese hvis en ikke kan høre ordentlig.
 

Theo Colborn i Norge

I slutten av mai 2000 var Theo Colborn invitert til Norge av Rachel Carson Stiftelsen. På et seminar arrangert av Rogalandsforskningen i Stavanger, trakk hun bl.a. fram studier av barna til kvinner som hadde spist fisk fra de store sjøene i USA og Canada, der dyrene var så hardt rammet: De eldste av disse barna er 11 år nå:
 
- Disse barna har problemer med å lese, noen er to år etter i skolen og de integreres ikke godt sosialt.  En annen gruppe barn som er fire år i dag, har problemer med kortidshukommelsen. Disse barna gråter og ler mindre enn barn til mødre som ikke hadde slike konsentrasjoner av PCB i kroppen.  Barna har problemer med å roe seg, de venner seg vanskeligere til ulike situasjoner , de kommer ikke godt overens med foreldre eller venner, og de er problemer i klasserommet.
 
Etter hvert har man gått tilbake og gradert mødrene etter hvor store mengder av PCB disse hadde i kroppen, og ifølge Colborn finner en at det er en sammenheng mellom mengden av miljøgifter og enkelte av de nevnte adferdsproblemene:
 
Det oppsiktsvekkende er at man trenger ikke være fiskespiser fra de store sjøene for å ha PCB   i kroppen, det viser bl.a. en studie gjort i Nederland med 800 barn. Her får en også ytterligere en antydning om at den viktge skjoldbrukskjertelen påvirkes av hormonhermende miljøgifter , sier Colborn
 
I verdt å vite 2. juni blir Colborns påstander kommentert av  Kjetil Andersen, forskningsleder ved Rogalandsforskningen innen området økotoksikologi,  Janneche Utne Skåre,  professor og avdelingsdirektør ved Vetrinærinstitutet og en av Norges fremste eksperter på miljøgifter og Gerd Halmø som er styreleder i Rakel Carson – stiftelsen, samt også helse-, miljø- og sikkerhetssjef i Statoil.
 
Alle mener problemstillingen er bekymringsfull, men at det fortsatt er mye en ikke vet. Skåre stiller seg bl.a. tvilende til om de konsentrasjoner som oppgis å gi skade, virkelig vil gjøre det.
 

Overalt…

Det finnes enormt mange hormonhermende kjemikalier og vi støter på dem i et utall av produkter og sammenhenger.
Vi kan gjøre mye selv med dette problemet, sier Theo Colborn – alt fra å vaske hendene, til å spørre hva produkter inneholder, forlange merking og til å velge grønne politikere. Vi bør gjøre alt for å være ”føre var”!


Av Guro Tarjem,
Verdt å vite, NRK P2, 2. juni 2000



Medisin og genforskning i Verdt å vite
Hold hodet kaldt... (05.10.2004)
Larver leger sår (18.06.2004)
Hva døde oldefar av?  (18.05.2004)
Eldre dør i smerte (05.03.2004)
Det islandske geneventyret (02.02.2004)
Far til fire hundre?  (23.12.2003)
Er raser viktige for medisinen? (23.12.2003)
Framtidas kirurgi (22.12.2003)
Operasjon på bankande hjarte (11.12.2003)
Kvinner og hjertesykdom (14.11.2003)
Norsk munnslimhinne under lupen  (11.11.2003)
Schizofreni (17.10.2003)
Om alternative Nobel-priser, sol og kreft (16.10.2003)
Ikke sky solen (19.06.2003)
Nasjonalt medisinsk museum åpner i dag (10.06.2003)
Om genmat og genmodifiserte planter (02.05.2003)
Stamceller (21.03.2003)
DNA'et 50 år (27.02.2003)
Thalidomid mot hjertesvikt (21.01.2003)
Ritalinbehandling av ADHD (14.06.2002)
Emnearkiv - Verdt å vite (10.06.2002)
Piller og bilkjøring (08.05.2002)
Rusavhengighet - en hjernesykdom (07.12.2001)
Fukt og helseplager – et mysterium! (25.05.2001)
Søvnmangel fører til stoffmisbruk (04.05.2001)
Avdekker aldringsgåten (06.04.2001)
Alexander Fleming og penicillinet (23.02.2001)
Gjennombrudd i diabetes forskningen (20.02.2001)
Stamceller – vidunderceller, som kurerer alt ! (05.01.2001)
Genmat (12.12.2000)


 
 
SØK

Nobel's Greatest Hits
Når kjemien stemmer
PROGRAM

GODE LENKER

10 SISTE VITENSKAP
20.01.2004 11:50
Viruseksperten svarer
11.05.2001 11:41
Milliarder til forskning
19.04.2001 16:27
Kvalme tyver
29.03.2001 21:51
Å gå seg vill i Brasil
29.03.2001 21:30
Oppgjør med Russland

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:18