skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
Verdt å vite 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Verdt å vite Sist oppdatert 09:01
SENDETIDER
NRK P2 Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 12.03-12.30. NRK Alltid Nyheter lørdag 12.03 og søndag 15.03.
Verdt å vite
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
Tlf: 23 04 76 77
Faks: 23 04 74 70

 
Mandag 29. november 2004:

Kjerraten i Åsa

Modall 1:10 av et av de tolv hjulhusene.
Modall 1:10 av et av de tolv hjulhusene.
På begynnelsen av 18-hundre-tallet var størstedelen av hugst-klar skog i Nordmarka var tatt ut. Forutseende nok hadde Peder Anker, herren til Bogstad, kjøpt ny skog i Land og Valdres. Dette sagtømmeret skulle så gå vann-veien over Randsfjorden og ned til Tyrifjorden.

Publisert 07.12.2004 11:10. Oppdatert 07.12.2004 14:34.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
På denne modellen ser vi de tre nederste kjerratene. Foto: Skogmuseet.
Vel framme i Tyrifjorden måtte tømmeret bukseres nordover forbi Sundvollen og inn i den delen som kalles Steinsfjorden. Nå er vi nordvest for hovedstaden, ved foten av Krokskogen.

Og så langt, alt vel. Dette var en velprøvd vannvei der tømmer var blitt fløtet i årtier. Nå skulle stokkene bare opp ei bratt li…, ca 400 høydemeter, for så å fløtes videre på Nordmarkgodsets egen vannvei: Den som starter på Storflåten og ender i Bogstadvannet og Lysakerelva der Peders Anker hadde sine egne sager.

Til dette fikk Peder Anker hjelp av den svenske teknikus Samuel Bagge. Han konstruerte et 3 kilometer langt vanndrevet tømmertrekk der 12 evighetskjettinger trakk tømmeret hvert sitt stykke opp lia.


Kanalen der tømmeret ble buksert inn til den første kjerraten er tydelig den dag i dag.


Tre kroker ble slått inn i stokken. Disse hang sammen i en kort kjetting med krok som ble igjen hektet inn på evighetskjettingen. Denne, selve kjerratkjettingen, kan gjerne sammenliknes med et sykkelkjede.

Modell av overgang mellom to kjerrater. Foto: Skogmuseet.
Ved hvert hjulhus sto tre mann som sørget for at stokken ble løsnet fra en kjerrat og hektet inn på den neste. Legg merke til vannrennen som leder vann til det 8 meter store vannhjulet.
Det hele gikk nokså langsomt. Kun to stokker på hver kjerrat ad gangen. Til gjengjeld gikk det døgnet rundt de 10-12 ukene i året det var tilstrekkelig vanføring til å drive trekket.


Kjettingen som trakk tømmeret sørget også for at rullene gikk rundt. På den måten ble selve stokken utsatt for minimal slitasje.

Arve Frydelund er en ildsjel. Lokalhistorikeren lever og ånder for den gigantiske konstruksjonen som for snaut 200 år siden skrev Åsabygda inn i norsk industrihistorie. Høsten 2005 får Kjerraten i Åsa sitt eget museum.

Av Ivar Grydeland,
Verdt å Vite, NRK P2

Siste saker:
Siste saker:

 
Kola promo
banner schrödingers katt 140
P2-Akademiets banner
10 SISTE VERDT Å VITE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no