skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
Verdt å vite 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Verdt å vite Sist oppdatert 09:01
SENDETIDER
NRK P2 Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 12.03-12.30. NRK Alltid Nyheter lørdag 12.03 og søndag 15.03.
Verdt å vite
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
Tlf: 23 04 76 77
Faks: 23 04 74 70

 
Fredag 11. juni 2004:

De ”opprinnelige menneskene”

De er ikke så mange, orang asliene, ca 100.000 av Vest-Malaysias 18 millioner. Navnet, orang asli, betyr ”opprinnelig menneske” og er en samle-betegnelse på de 18 forskjellige stammene som utgjør Malakka-halvøyas urbefolkning.

Publisert 14.06.2004 13:49.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
Dette er skogens, regnskogens, folk. Opprinnelig levde de som nomader. På stadig flyttefot. Nå er de blitt bofaste. Enten i skogsnære bosettinger satt opp av myndighetene, eller også i mer tradisjonelle landsbyer noe lenger fra storsamfunnets tilbud og fristelser.

Guro Tarjem til venstre, Ivar Grydeland til høyre

”Vår” stamme holder til i fjellene som dominerer det indre av Malaysia. Vi er ikke så langt fra grensen mot Thailand. 15 familier, det blir vel 70-80 sjeler, skal holde til her og det tar 30 minutter med en meget rask båt på en stor innsjø å nå dem.

Før øvrig så er ”fjell” i tropene noe annet enn fjell på 60 grader nord. Tropeskogen går jungelgrønn helt ned til det blå vannspeilet. Bare her og der har elefantene laget et tråkk ned for å slukke tørsten. Turen innover innsjøen er en lise for sjelen. Vi kjører sikksakk forbi frodige småøyer og plutselig dukker landsbyen opp. Idyllisk beliggende på en liten halvøy.


Vi møtes av noen snågutter som sleper en presenning med hageavfall over plassen. Kvinnen som organiserer dugnaden er den kristne misjonæren som driver landsbyens skole. Og misjonering, det er visst helt greitt, selv om Malaysia er et muslimsk land. Andre steder er det en mullah som driver orang asli skoler, men også de med liten suksess hva gjelder omvendelse. Suksessen er betydelig større når det er snakk om innføring av nye grønnsaksorter, for eksempel.

Vi går langs en husrekke som ikke levner noen tvil om trelastlager og byggvarehus er fasciliteter som denne stammen overhodet ikke trenger. Her er alle bygninger laget av regnskogens materialer. En planke åpenbart forvillet seg inn i landsbyen og er ansvarlig for husets eneste spiker.

Vi må først hilse på landsbyens førstekvinne. Normalt vil besøkende først oppsøke høvdingen, men han er, blir vi fortalt, på jakt. Så da altså, denne bestemoren som er av helt ubestemmelig alder. Et sted mellom 40 og 80. Etter tennene å dømme, nærmere det siste. Rundt halsen har hun et kjede laget av frøene fra et regnskogstre. Hun er slank, og hun har utvilsomt vært svært vakker.

Legg merke til øredobben. Det er en sigarettsneip.


Ved siden av henne ligger noen litt store vedfliser. –To hundre kroner kiloen, får vi for disse, forteller hun og løfter på det som ved første øyekast likner på opptenningsved. Det landsbyen trenger av penger får de vanligvis ved salg av fisk, men nå er vannstanden i den regulerte sjøen så høy at fiske er vanskelig, og da, da går de på let etter dette spesielle treet som innholder duftstoffer til parfymeindustrien.



Det er mange barn i landsbyen. Mellom fem og åtte i hver familie, blir vi fortalt. Etter litt bestikkelser, og mye fnising, får vi samlet de fleste av dem. Vi er ikke helt sikre på om de forstår hvor betydningsfult det er å få lov å synge P2s populærvitenskapelige magasin.

Wazir Jahan Karim

I Penang, ved kysten nordvest i Malaysaia, bor Professor Wazir Jahan Karim. Den 55 år gamle antropologen er landets fremste ekspert på orang asli folkene og hun har levd med dem gjennom flere år.
-I de senere årene, forteller professor Wazir, så har det utvilket seg en generasjonskonflikt i Orang Asli samfunnene. De unge vender seg stadig oftere mot vestlige, moderne verdier. Og de unge snakker stadig oftere malay i stedet for det gamle orangaslispråket Et urspråk som er et av klodens aller eldste språk, 33.000 år. Og det er bygget opp av naturlyder. Av skogens lyder.

Det var ikke så lett for Wazir å få innpass hos orang asliene. Til å begynne med frøs de henne ut. Boikottet henne. Lot henne være alene i hytta. Med blodigler, moskitos og veggedyr som eneste selskap. Ni måneder tok det henne å vinne landsbyens tillit. På den tiden hadde hun også lært seg språket. Og da var det virkelig gjort. – Det var som om jeg hadde fått en stor fosterfamile, sier hun, en ny familie med svært sterke bånd.


Wazir fulgte med Orang asliene over alt: Innover jungelstiene, opp og ned uttørrede elveleier og gjennom sumpene. Dampende varmt og mellom 30 og 40 grader celsius. Hun måtte også lære seg den helt spesielle måten de gikk på, med sprikende trær for ikke å synke for dypt ned. Og i tillegg måtte hun lære seg å gå på torner. Helt klart en krevende øvelse det også. – Men helt nødvendig, sier Wazir, -På en måte dreier det seg om å overleve i ekstreme omgivelser. Behersker du ikke slike ting, ja så er du jo faktisk å betrakte som et lite barn.

Ånden med de to frontlykter

Orang asliene er generelt mistenksomme når det gjelder vår gjøren og laden, forteller Wazir, men bilen vår, den elsker de. ”Ånden med de to frontlykter” er en svært velkommen gjest når de avholder sine seanser på sen kveldstid. For det er klart at flere ånder kommer når to tusenmetere sender lystrålene sine inn i regnskogen bak bålet. Og jo flere ånder, jo raskere får den døende sin tilgivelse.
Wazir er fascinert av disse seansene. Er personen svært syk kan de vare opp til syv påfølgende kvelder. En lettere skade krever stort sett ikke mer enn en kveld eller to.

Det synges sanger, sanger som skal friste åndene til å komme. Og når de dukker opp går sjamanen inn i rollen som en gammel ånd. Med blader feier han sykdommen ut av pasienten samtig som han synger. Kvinnene korer og det spilles på bambusinstrumeneter.

Drømmeterapi

Drømmeterapien er noe helt spesielt, forteller Wazir. Orang asliene står opp om morgenen, samler seg rundt bålet, får en kopp te og diskuterer nattens drømmer. Har du drømt om blod, oppkast eller brann, så er det ikke bra. Det er i tillegg et forvarsel, så vær forsiktig med hva du spiser og når du skal gjøre opp ild. Men drømmer du om for eksempel vann eller vind, ja da vil det skje noe hyggelig i livet ditt.

Regnskogens resursser

Orang Aslienes uframkommelige regnskog innholder som kjent store resursser for blandt andre den farmasøytiske industrien. I disse, til dels uutforskede områdene, er det for en stor del urbefolkningen som sitter på kunnskapen om planter og dyr.
Guro Tarjem med en fanget apeunge som nå er kjeledyr, men som senere ender i gryta...

-Dette bidraget må nå føre til at urfolk får en rimelig del av fortjenesten fra utnyttelsen av disse ressursene, het det i et oppprop fra Malaysias urbefolkninger under FN-møtet om Biologiske resurser i Kuala Lumpur i februar.
Et synspunkt som professor Wazir gjene skriver under på.

Det er offisiell malaysisk politikk å modernisere orang asliene. Noe som enkelte stammer er komfortable med, andre ikke. Store vannkraftprosjekter har blandt annet ført til at mange har måttet flytte og uttrykk som new settlements og reservater var ord som ble brukt. Professor Wazir og hennes kollegaer er opptatt av individuell behandling og at urbefolkningen får bo på steder med lett tilgang til regnskogen.


Før vi forlater landsbyen, kommer en middeladrende mann bort til oss med et to meter langt blåserør og et kogger giftpiler. Om vi vil prøve? En blink, det vil si et klistremerke fra Malaysias regjerende politiske parti, settes opp på et tre og undertegnede plasseres seks meter unna. Og bommer med to og en halv meter.

Av Ivar Grydeland
Verdt å Vite, NRK, P2

LENKER
Siste saker:

 
Kola promo
banner schrödingers katt 140
P2-Akademiets banner
10 SISTE VERDT Å VITE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no