skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
Verdt å vite 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Verdt å vite Sist oppdatert 09:01
SENDETIDER
NRK P2 Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 12.03-12.30. NRK Alltid Nyheter lørdag 12.03 og søndag 15.03.
Verdt å vite
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
Tlf: 23 04 76 77
Faks: 23 04 74 70

 
Et radioprogram - mot alle odds:

Eventyret om Simula

Dette er eventyret om Simula. Ikke om programmeringsspråket Simula og renessansemennesket Kristen Nygaard, for det eventyret får du høre ved å klikke på lenken til Verdt å vites spesialsending. I denne artikkelen får du eventyret om hvordan denne Simula-sendinga ble til - mot alle odds. På sin måte speiler dette lille eventyret selve det store eventyret om hvordan Kristen Nygaard, også mot alle odds, laget grunnrisset for den ariktekturen som alle moderne PCer er bygget etter.

Publisert 29.04.2003 15:12. Oppdatert 29.04.2003 15:29.
Hør Simula: Eventyret om Kristen Nygaard

Hentet fra Kristen Nygaards hjemmeside, UiO
Eventyret startet våren 2002. Jeg hadde intervjuet Gisle Hannemyr på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, og han oppfordret meg til å lage et portrettprogram med Kristen Nygaard. Han er godt kjent som leder av Nei til EU, men mindre kjent som en av de to opphavsmennene til programmeringsspråket Simula. Alle som bruker moderne PCer, har videreutviklinger av Simula under dekselet: Windows og MacOS er bygget etter de samme grunnriss som først ble streket opp av Kristen Nygaard og hans kolleger på Norsk Regnesentral i 1960-årene.

Våren gikk, og jeg ble travelt opptatt med andre oppgaver. Kristen Nygaard fikk vente. Rett etter sommerferien tok jeg fatt på oppgaven. Jeg brukte en uke på å samle bakgrunnsstoff, blant annet en fyldig og god historikk skrevet av Jan Rune Holmevik. (Se lenke nederst i artikkelen) Ved ukas slutt sendte jeg en e-post til Kristen Nygaard med forespørsel om intervju.

Dagen etter hørte jeg Dagsnytt-meldingen om hans brå død.

Etter noen dager bestemte jeg meg for å lage programmet likevel, men nå som et minneprogram. Jeg saumfarte arkivet til NRK, men fant nesten bare opptak med EU-motstanderen Nygaard. En ny henvendelse til Gisle Hannemyr gav meg flere kontakter. Håvard Hegna ved Norsk Regnesentral satt på flere timers opptak med Kristen Nygaard, der han forteller historien om Simula til NRs jubileumsbok.

Håvard Hegna lånte villig ut lydkassettene, men de holdt ikke teknisk mål for radio. Mikrofonen var langt unna i et støyende klangfullt rom, og det romlet fra drivverket på opptakeren. Men innholdet var eventyrlig. Jeg lyttet og noterte. Ark på ark med blyantskrift fyltes med halsbrekkende intriger og fargerike personligheter. De fleste av historiene måtte jeg love å holde tilbake. Løftet var ikke vanskelig å holde. Dette skulle ikke bli et program om personalkonflikter ved Norsk Regnesentral, men om Simula.

Jeg bestemte meg for å skrive ut deler av opptakene, og få en skuespiller til å lese dem. Men først måtte jeg ha intervjuer.

Donald Knuth (fra hans hjemmeside)
Håvard Hegna tipset meg: Donald Knuth skulle ha gjesteforelesning i Oslo! Stanford-professoren Donald Knuth er høyt respektert som forfatteren av "The Art Of Computer Programming". Jeg møtte opp på forelesningen, og opplevde at flere av studentene ble igjen for å få signert sine eksemplarer av denne "bibelen". Det ble ganske snart klart for meg at Donald Knuth ikke ville la seg intervjue om Kristen Nygaard. Her fikk jeg en levende leksjon om to datakulturer. Der Donald Knuth var reservert, religiøs og oppslukt av detaljert og dyp systemtenkning, var Kristen Nygaard en framfusen fritenker, de store linjers mann, en omelettsteker med mange knuste egg på samvittigheten. Det var Nygaards makker Ole-Johan Dahl som hadde vært åndsfrenden til Donald Knuth.

Dahl (th) og Nygaard (ved siden av) ved "Sumula-tavla" i Norsk regnesentral (foto:NR)
Det magiske i Simula-samarbeidet var at Dahl og Nygaard kunne samarbeide utfra så forskjellige forutsetninger og lynne. Hadde ikke dette samarbeidet kommet i stand, hadde aldri Simula blitt annet enn en dristig drøm.

Det ble snart klart at jeg måtte til USA. Jan Rune Holmevik holdt til ved University of Texas i Dallas. Dessuten burde jeg få et intervju med en annen data-legende, Alan Kay. Han arbeidet ved forskningssenteret PARC i Palo Alto, California der prototypene til dagens operativsystemer Windows og MacOS ble utviklet, og var en nær venn av Kristen Nygaard.

Romfartsutstilling, Houston
Skal du til USA, bør du få rikt utbytte av reisekostnadene. Det var en romkongress i Houston, Texas i oktober, ikke langt fra Dallas og Holmevik. Altså plottet jeg inn romkongressen som et "påskudd" for å få reise.

Jan Rune Holmevik fikk jeg raskt avtale med. Verre var det med Alan Kay. Han ville "sannsynligvis være et sted i San Fransisco-området" i den uka jeg kunne reise. Jeg tok en sjanse, og bestilte billetter.

Så fant jeg altså meg selv sittende i kvasi-fosterstilling på turistklasse i en jumbojet underveis over Atlanteren. Samme reise hadde Kristen Nygaard gjort om lag førti år tidligere. Han var da forskningsleder i Norsk Regnesentral og var invitert på "Executive tour" til New York av datafirmaet Univac. Ombord i flyet traff han for første gang grekeren Jim Nikitas, en røslig kar med røde bukseseler, Univacs reiseleder. De ble gode venner, og Jim Nikitas skaffet Kristen Nygaard innpass hos toppsjefene i Univac, slik at Norsk Regnesentral - mot alle odds - fikk en Univac 1107, av verdens mest avanserte datamaskiner og kunne ta fatt på utviklingen av Simula.

Univac 1107
Mellom ordene i Kristens beretning på kassetten kunne jeg tydelig høre en begeistring for det rause, store og tøffe USA. For Kristen Nygaard var ikke bare politisk radikal. Han var også en sosial isbryter som hatet blåfrossen smålighet, og elsket hete diskusjoner og gambling.

Jeg havnet på et motell i utkanten av Houston, like ved en av innfartsårene. Dette var hverdags-USA, et brakkland av burgerkafeer, reklameskilt og shopping-malls. Jeg fikk min faste lille kveldstur til Pizza-hut like ved. Mens jeg gumlet i ensomhet på min "Personal Pan" enmannspizza lyttet jeg videre til opptakene av Kristen Nygaard, og forberedte meg på møtet med Jan Rune Holmevik.

Han var en kort flyreise unna, og møtte meg på flyplassen i Dallas. Vi hadde mye å snakke om, for vi var begge Mac-entusiaster, i likhet med Kristen Nygaard. Jan Rune fortalte om sitt møte med Kristen Nygaard. Det hadde vært en turbo-opplevelse en gang på midten av nittitallet. Kristen hadde tatt Jan Rune med seg på sin ferd fra sted til sted, og de få spørsmålene til Jan Rune ble skyllet vekk av Nygaard ordflom. Men Jan Rune fikk det han trengte - og mer til. Ett av stoppestedene på intervju-turen hadde vært Mac-butikken Mac and Carry. Her hadde Kristen Nygaard hentet en Macintosh hvor han helt gratis hadde fått installert 512 megabyte RAM. Han var bare nygjerrig på hvordan maskinen virket med et minne som den gangen var svimlende stort og kostbart. Som tidligere Apple-fellow hadde nok Nygaard sine kontakter.

Cynthia Haynes og Jan Rune Holmevik
Hjemme hos Jan og hans amerikanske kone Cynthia fikk jeg lunsj, og vi snakket om krisa i Irak. Cynthia var krigsmotstander, men fortalte at de lå litt lavt i et nabolag der Stars and Stripes vaiet patriotisk fra de fleste flaggstenger. Jan viste meg også programmeringsspråket Lingua Moo, som gjør det mulig å lage nettbaserte fellesområder med enkle verktøy. Dette programmeringsspråket var deres "mann og kone-prosjekt". Jeg laget et intervju om Lingua moo også(Se lenke nederst på sida!)

Jeg fikk nerver da selve Simula-intervjuet tok til. Følte at det måtte klaffe med så store utlegg for å frakte meg og mikrofonen over hit. Var usikker på om det ble bra nok, og syntes at Jan Rune var litt for forsiktig, litt for lite spissformulert. Heldigvis fungerte opptakene perfekt i det ferdige programmet, der den forsiktige men grundige Jan Rune ble balansert av fargerike Alan Kay.

Jan Rune kjørte meg tilbake til flyplassen også. Da han skulle hjelpe meg ut med bagasjen, låste vi oss ute av bilen, med nøklene i tenningen og motoren på tomgang! Krise! Cynthia måtte kjøre hele den lange veien med reservenøkkel for å få ut bagasjen min. Jeg rakk siste fly ...

Tilbake i Houston trålet jeg hallene i kongressenteret med mikrofonen snusende etter gode romfarts-saker. Jeg fikk det også, men mer en halve hjernen min var opptatt med å legge planer for å "jakte ned" Alan Kay.

Alan Kay
Med gammeldags europeisk mobiltelefon var jeg henvist til primitive telefonkort og telefonautomater for å ringe sekretæren hans på andre siden av kontinentet. Jeg hadde flaks - da jeg ringte var Alan Kay tilfeldigvis innom, og kunne gi meg to timer om morgenen en bestemt dag på et hotell i Palo Alto, California.

Å fly fullpris tur-retur Houston-California kostet to tusen dollar. Kom ikke på tale. Jeg trålet flyselskapenes nettsider på jakt etter billigbilletter. Fantes slike på så kort varsel? Javisst! Åtte hundre dollar - det hørtes bedre ut. Eneste problem var at jeg med mitt europeiske Visa-kort ikke kunne betale over nettet. Nye telefoner med skrapelodd-telekort og desperat knoting overfor en uendelig tålmodig salgsagent som ordnet så jeg kunne hente billettene på Houston flyplass samme kveld.

Ute på flyplassen fant jeg alle skrankene stengt - stikk mot salgsdamens opplysninger. En snill mann i avdelingen for gjenglemt bagasje forbarmet seg over meg og gjenåpnet en av skrankene bare for min skyld. Uten ham hadde hele intervjuet gått fløyten. Men i grålysningen satt jeg på tidlig-tidlig-morgenflyet underveis mot mitt intervju-jakt-trofe.

Det var en flott flytur. Fra vindusplass så jeg Texas-prærien rulle ut mot ørkenlandet med canyons over Arizona og New Mexico. Etter mellomlanding i Salt Lake City fløy vi over langstrakte saltsjøer med sandflak i duse fargeflater og kom fram til lille trivelige Palo Alto airport i varm ettermiddagssol.

Hotellet der jeg skulle møte Alan Kay kostet tre hundre dollar natten. Jeg fikk prutet det ned til to hundre og femti, og håpet på tilgivelse hos NRKs reiseregningskontroll. Det var en suite i et italiensk familiehotell med himmelsenger og Internett bredbånd på alle rom. Palo Alto er tettstedet nærmest Stanford University, stedet der prototypene til dagens Mac og Windows-PCer ble laget på forskningssenteret PARC på syttitallet. (Palo Alto Research Center) Palo Alto var søkkrikt og eksklusivt, og jeg bodde altså på hotellet som var kåret til "Best in town". Men hva gjør man når man skal møte en celebritet neste morgen og bare har en sjanse?

Alan Kay var tettbygget og intens. Han var rett på sak, men langt fra så hjertelig som jeg hadde trodd. Faktisk virket han litt arrogant og bitter. Jeg vet ikke om det ligger en historie bak her, men faktum er at Alan Kay tidligere har arbeidet både i Apple og i Disney-konsernet, men nå tydeligvis var frilanser. Var han i ferd med å bli utstøtt fra det kommersielle datamiljøet, underveis fra innflytelses-rik datagründer til fattig idealist? I følge ham selv var han underveis til et meget viktig møte - et møte som skulle redde de nye prosjektene hans økonomisk? Alan Kay har laget programmeringsspråket Smalltalk, som opprinnelig var beregnet på barn, og utviklet nå to nye programmeringsspråk, Squeak og Opencroquet.

Den tidligere Apple-fellow var sterkt kritisk til utviklingen i data-industrien. For ham ble de virkelig briljante systemene utviklet på syttitallet. Ideen om nettlesere kalte han en "ulykke". Nettlesere virker passiviserende, mente han. Squeak og Opencroquet er eksempler på programmer som gjør det mulig for alle å være både leverandører og brukere av innhold på nettet. Opencroquet er det nyeste og mest avanserte, som lar brukeren boltre seg i tredimensjonal grafikk og alle slags media-filformater, lyd, video og bilder. Altså et komplett og gratis multimedia produksjonsstudio, utviklet av idealister. Så langt jeg kunne bedømme, var dette førsteklasses programmerings-kunsthåndverk. Samme program kunne kjøre på alle de store plattformene, Mac, Windows, Unix, Linux. Bare dette er imponerende.

Alan Kay gav meg to timer av sin tid. Han fortalte om Kristen Nygaard som jeg ba ham om, men enda mer spennende var det han hadde på hjertet om barn, utadanning og data. De to timene gav meg råstoff til to sendinger, en om Simula og en om bruk av datamaskiner i skolen. (Se "Med datamaskiner på skolebenken" i Verdt å vites arkiv over spesialsendinger!) Jeg begynte å føle meg konge. Radio-jegeren hadde virkelig klart å hente inn trofeer nok til å rettferdiggjøre den lange reisen!

Kristen Nygaard (nr. 2 fra v) undertegner avtalen om innkjøp av Univac 1107
Kristen Nygaard hadde også vært her i California for førti år siden. Han fortalte vittig på kassetten om hvordan han ble hentet på flyplassen i Los Angeles av det han oppfattet som to glatte selgertyper i åpen sportsbil. Til hans store overraskelse var de dyktige systemutviklere som laget neste generasjon operativsystem eller "kjerne" for Univac-maskinene som Norsk regnesentral skulle kjøpe. Enten du vil eller ikke - USA griper tak i deg, overrasker og begeistrer deg. California er USAs fritenkerstat og idelaboratorium.

Romferga -i treningshallen i JSFC
Utslitt kom jeg tilbake til et nattstille Houston, mange timer og tidssoner seinere. Enda hadde jeg noen dagers romfartsjobbing foran meg, men etter et besøk på Johnsom Space Flight Center hadde jeg også der oppfylt kvoten.

Tilbake i Oslo begynte strevet med å lytte gjennom råstoff og produsere sendinger. Skal den jobben gjøres skikkelig, er det beinhardt. Jeg har sittet våken mange netter foran Macen og klippet og mikset lyd. Nå måtte jeg også skaffe en skuespiller til å lese utskriftene av Nygaard-kassettene.

Alltid hjelpsomme Nils Nordberg fra Radioteatret foreslo Helge Reiss, og det var et lykkelig valg. Helge Reiss var akkurat så ekstrovert improviserende frodig som jeg hadde håpet. Jeg bestemte meg for å gjøre et form-eksperiment, inspirert av den dristige Kristen Nygaard. Isteden for å bruke den vanlige effektmusikken for å skape stemning, hentet jeg fram elektronisk samtidsmusikk fra seksti- og syttitallet, fra den tida da Simula spirte og grodde fram i dataverdenen. Musik av Arne Nordheim og Edgar Varése fikk sette apostrofer mellom utropstegnene til Kristen Nygaard og Alan Kay. Og selvfølgelig måtte Frank Sinatra få synge sin ikke helt tidsriktige New York, New York for å sette stemningen for sosialisten Kristen Nygaards første møte i 1962 med det store og generøse kapitalistiske USA.

Så ble det radioprogram, da. Det ble sendt første gang 2. juledag 2002, og kan nå høres så ofte man vil her på NRKs nettsider - med eventyret om Kristen Nygaard og utviklingen av programmeringsspråket Simula.

LENKER
The History of Simula  Jan Rune Holmeviks avhandling
Opencroquet Alan Kays nyeste prosjekt
Squeak Programmeringsspråk utviklet av Alan Kay
LinguaMoo Nettmiljø utviklet av Cynthia Haynes og Jan Rune Holmevik
Kristen Nygaards hjemmeside Ivaretas av Inst. for informatikk, UiO
Siste saker:
Siste saker:

 
Kola promo
banner schrödingers katt 140
P2-Akademiets banner
10 SISTE VERDT Å VITE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no