skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
toppbanner_verdi_3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Verdibørsen Sist oppdatert 10:00
Postadresse:
Verdibørsen
RM 21
0342 OSLO
Telefon:
23 04 71 00
E-post:

 
Verdibørsens tankebilde

Livsgåten under kniven

Amsterdam, 16. januar 1632. Med et knepp fra nakkehvirvelen ble livsnerven revet over i forbryteren Aris Kindt. En sur vintervind blåste rundt den døde kroppen i galgen.

Publisert 07.03.2003 13:13. Oppdatert 07.03.2003 14:56.

Hadde Aris Kindt fått vite hva som skulle skje med ham – nå etterpå? Hadde han fått vite at kroppen hans skulle lempes av vogna utafor anatomisalen til Amsterdams kirurglaug?

Hadde han fått vite at velstående borgere skulle flokke seg over ham, at professor Nicolaes Tulp skulle løfte kniven og tegne en rød stripe over den voksgrå huden i underarmen, at hud skulle gli til side som et forheng og blottlegge sener og muskler?

At professor Tulp ved å trekke i en av musklene skulle få den døde hånden til å krumme fingrene en siste gang?

Hør tankebildet om Rembrands maleri

Professor Tulps anatomitime, Rembrandt

Birgitte Lerheim er en teolog fra det 21. århundre. Hun ser 370 år bakover i tiden, til kolonimakten Holland. Hun ser nederlendere som struttet av tro på seg selv – og på Gud.

Johan Calvins ildfulle forkynnelse slo gnister i energiske nederlendere – og i spenningsfeltet mellom tro og kunnskap –mellom dydig pliktfølelse og grådig nysgjerrighet.
-Bare en gang i året fikk kirurgene lov til å dissekere lik, forteller hun. Derfor var denne disseksjonen en begivenhet.

Rembrandt har fanget øyeblikket før professor Tulp drar i sener og muskler, og de kalde fingrene til Aris Kindt krøker seg. En av de svartkledte borgerne strekker hals, glaner med gutteaktig nysgjerrighet. Professor Tulp blottlegger menneskekroppen som en mekanisme. Skapt i Guds bilde, men avslørt som en marionett som danser når viljen og musklene - eller professor Tulp - drar i senetrådene.

Disseksjon i 1632 og 2003

Frederik Stecher og Christine Lindebø Knutsen er medisinstudenter. I dag får ingen nysgjerrige borgere slå følge med dem når de skal gjøre de samme erfaringene som professor Tulp.

-Vi ble jo forberedt på opplevelsen før vi dissekerte første gang, forteller de. Likevel er det umulig å være helt forberedt - på roen, på lukten av formalin.

Disseksjonene er veldig viktige for medisinerstudentene, og de lærer mye mer av dem enn av anatomibøkene. Den døde ligger tildekket, av hensyn til anonymitet og for å vise respekt.

Respekten – hva ligger egentlig i den? Hvorfor tildekke ansiktet og anonymisere et menneske vi vil vise respekt? Er det et lite svart blaff av skjendsel i handlingen fortsatt – skjendsel over å avsløre skaperverket, se noe vi ikke skulle ha sett?

-Vi kjenner jo alle denne nysgjerrigheten i oss, helt fra vi knuste sneglehus på stranda som barn for å se hva som var inni. Men er det noe galt i denne nysgjerrigheten? Ikke hvis vi lar den få utfolde seg med varsomhet og skepsis, sier Birgitte Lerheim.

Men hvorfor skal vi vise respekt for den døde?

-Fordi den døde har betydd noe for oss levende. Det er for de levendes skyld vi skal ha respekt for den døde kroppen - og til alle menneskekropper.

Gen-disseksjon

Adam og Eva spiste eplet av kunnskapens tre, og så at de var nakne. Kirurgene skjærer seg inn mot den aller mørkeste, dampende blygheten – og videre innover og nedover – mot molekylene som former livets alfabet.

Genteknologenes disseksjoner er jo ikke så grisete og blodige, sier Geir Hestmark.
Han er vitenskapshistoriker, filosof og biolog. Når kirurgene bytter ut sitt grove operasjonsverktøy og manipulerer under mikroskopet, da blir operasjonssalen mindre av et slaktehus og mer av et arkitektkontor – med delikat design.

-Om ikke lenge vil vi kunne designe organismer - også mennesker, sier Hestmark.

26. juni år 2000 offentliggjorde amerikanske forskere at menneskets arvestoff i grove trekk var kartlagt. Vi er i ferd med å tyde livets språk. Men det er ikke nok å kartlegge arvestoffet i ett menneske. Vi må lese arvestoffet i mange mennesker, sammenligne og tolke. Å lese eller sekvensere arvestoffet går stadig raskere.

Maskinvare og mykvare

Datateknologi og genteknologi er i ferd med å flytte sammen i en felles begrepsverden. Menneskets arvestoff er en ansamling data som kan lagres på diskett.

Hittil har genteknologene strevd med å lage seg en biologisk diskettstasjon. Nå har de klart å lese av disketten – å kartlegge arvestoffet. Diskettstasjonen er maskinvaren – og instruksjonene i livets programmeringsspråk er programvaren eller mykvaren. Og hvor mye forstår vi av mykvaren?

-En datamaskin er relativt enkel i forhold til programvaren, sier Herman Ruge Jervell. Han er professor i språk, informasjon og logikk. Hvis mennesket er informasjonsteknologi, da er DNA vår maskinvare. Og den er relativt enkel – akkurat som datamaskinene vi bruker.

Allerede like etter Annen Verdenskrig var regnemaskinene komplekse nok til at videre teknologisk utvikling bare betød mer av det samme - med større tempo. Det er programvaren som utvikler seg mest - og den blir mer og mer uavhengig av maskinvaren. Det samme mønstet tegner seg i genene.

-Selve genene, det fysiske fundamentet, er nesten likt for bakterie og menneske, forteller Geir Hestmark. Men mennesket er den mest komplekse skapning vi kjenner til.

Samme enkle maskinvare i bakterie og menneske – men forskjellig mykvare. Vil vi noensinne bli i stand til å forstå denne mykvaren?

-Kan en maskin forstå seg selv - dette er et klassisk problem i informatikken, sier Geir Hestmark. Kanskje må vi reformulere begrepet "forstå" - og andre begrep kan også være i ferd med å miste sin beskrivende kraft - for eksempel sjel.

Hva er sjel? Har datamaskiner noen sjel? Kan sjelen forlate menneskekroppen? Kan mykvaren forlate maskinvaren?

Jeg har funnet bildet av Rembrandts maleri på internett –der mykvaren flyter fritt fra maskinvare til maskinvare.

370 år etter at Rembrandt festet sin mykvare til lerretet, gløder fargene mot meg fra dataskjermen. De svartkledte borgerne og det nesten selvlysende liket er piksler – bildepunkter, kartlagt i maskinvarens hukommelse.

Men er kunstverket på skjermen – eller skapes det i mitt hode? Og når professor Tulp drar i blålilla muskler, er det da den døde som krøker fingrene?

LENKER
Siste saker:

 
SENDETIDER:
Lørdag kl. 08:05
Søndag kl. 21:00
på NRK P2
Her ligger det tre ukers opptak tilgjengelig - når det passer for deg! Søk etter programtittel.
VERDIBØRSEN PÅ NETT
10 SISTE VERDIBØRSEN
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no