OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portrett

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Portrett

Oppdatert 22.11.2004 15:22

PORTRETT

SAMFUNN
 

Det går en ulltråd gjennom mitt liv

Publisert 06.04.2001 14:48 - Oppdatert 30.11.2001 10:15

Unn Søiland Dale, født i Haugesund 13.april 1926, strikket lenge før hun lærte å lese. Hun strikket seg gjennom folkeskolen, gymnaset, krigen og lærerskolen. Som mannekeng i Paris og London begynte hun å eksperimentere i ledige stunder. Hun hadde ikke råd til å kjøpe mer enn et par nøster garn om gangen, og resultatet ble "de rareste plagg", som hun sier.

En dag i London så hun et bilde av den danske kongefamilien iført grønlandske drakter. Inspirert av de fargerike bærestykkene laget hun det kjente eskimo-mønsteret der hele plagget strikkes i ett og fellingene er en del av mønsteret. En av hennes sterke sider er matematikk som hun fikk god bruk for i beregningen av mønster og masker. Rundstrikk var en forutsetning for å få dette til, og hun sier selv at utnyttelsen av den norske rundpinneteknikken er hennes viktigste bidrag til strikkekunsten.
Ingrid Bergmann og barna i eskimogensere fra Unn.


Teknikken imponerte

Fotside aftenkjoler, strikkedrakter og kåper uten sømmer, det var en teknikk som imponerte Dior og Givenchy ,og andre motehus i Paris og Tyskland senere, de hadde aldri sett maken. Men norsk konfeksjonsindustri var ikke interessert da motehusene forsøkte å få i gang produksjon av Unn Søiland Dales strikkemodeller på norske fabrikker. På 50-tallet ville de heller lage utenlandske produkter enn "trøtte lusekofter".

-Et av de mest nedvurderende ord som har vært brukt i Norge er "hjemmestrikket", sier hun og viser til at islendinger og finner ikke har vært belastet med denne husmannsånden enda de var fattigere enn oss. Nå er både finsk og islandsk kvalitet blitt et begrep.

For sent

-I Norge hadde vi alt: Design, ekspertise og populære modeller i mønsterstrikk som vi visste hvordan vi skulle lage.Vi hadde garnet og vi hadde ullvarefabrikker i nesten hver fjordarm. Hvilket annet land i verden hadde det, da norske sportsgensere ble internasjonal mote for første gang? spør Unn Søiland Dale. Hun hadde nærmere 1000 håndstrikkersker over hele landet på det meste. Håndstrikk kunne være fasaden, mener hun, mens maskinstrikk kunne dekke verdensmarkedet.


Men slik ble det ikke, og nå er det for sent. Norske gensere blir produsert over alt, og hennes egen Mariusgenser er en av de aller mest kopierte.Hun solgte håndstrikke-mønsteret til den genseren for 100 kr i 1953, og først for tre år siden vant hun retten til sin egen genser, den mest solgte strikkeoppskriften i Norge. Dale og Sandnes Uldvarefabrik har aldri villet oppgi designeren bak sine bestselgere fra begynnelsen av 1950-årene, men nå er hun innrømmet retten til å bli navngitt ved bruk.


Berømt ute

Hun har i årenes løp kledd opp både norske og utenlandske berømtheter, Stein Eriksen, Ingmar Bergmann, Brigitte Bardot, Ingrid Bergmann, de nordiske dronningene er bare noen av de mange som kler seg i kjoler, kåper, drakter, skigensere og kofter designet av Unn Søiland Dale.

Nå er det først og fremst plagg av pledd som lages ved hennes systue i Drammen. Pleddkåpene med isbjørn, reinsdyr og måker, og både ensfargede og flerfargede modeller selges såvel i Skandinavia som i New York og Paris.

Neglisjert hjemme

Vår klestradisjon har alltid dannet utgangspunkt for hennes arbeider, enten de har vært skapt for turbruk eller selskapsliv. Likevel har det ofte vært vanskelig for henne å få gjennomslag i fagmiljøet i Norge. Noe av dette kommer nok av at hun skiller seg ut, mener hun selv.Hun er vanskelig å sette i bås, og hun har alltid gått sine egne veier.
Det var farfar som lærte Unn å strikke.
Det gjør hun fremdeles, i en alder av 75 år, og hun har ingen planer om å slutte. Firmaet hennes går nesten av seg selv fordi hun har så dyktige og lojale medarbeidere på systuen i Drammen, på butikken og utstillingslokalet i Røros og på sitt kontor i hjemmet i Oslo.

Av Bjørg Saunes
Sånn er livet, NRK P2, 10. april 2001



Samfunn - Sånn er livet
Tar PC’ene over verden? (27.09.2001)
Egil Ulateig  (05.09.2001)
En vei er et gode - mange veier et problem  (28.08.2001)
I for IS - O for OLA (14.08.2001)
Vil jeg ha barn? (11.07.2001)
Må vi godta det?  (05.07.2001)
Adoptivmødre kan amme (05.06.2001)
Stå på, få gratis advokathjelp (07.05.2001)
Den stengte barndom  (09.04.2001)
Forviklinger i "lærens hjul" (21.03.2001)
En ikke-eksisterende borger (20.03.2001)
Været i Nord-Norge - heksenes og satans verk. (19.03.2001)
Nostalgi – katastrofalt og bittersøtt (09.03.2001)
Syk og ikke bare vanskelig? (05.03.2001)
Hva er relativ fattigdom? (22.02.2001)
Kardemommeby i sommer? (14.02.2001)
Hjemmesider - vår tids håndarbeid (12.02.2001)
Fakta og følelser i ny flomforskning (06.02.2001)
Flere sensitive opplysninger til politiet? (05.02.2001)
Vi dyrker barndommen (01.02.2001)
Jakten på orda (26.01.2001)
Avblås kampen mot narkotika? (19.01.2001)
Hvorfor de prater (18.01.2001)
De gjorde sin plikt - og mer enn det! (09.01.2001)
Gåten Hillary  (08.01.2001)
- Jeg kommer aldri til å bli som moren min  (08.01.2001)
Japansk tyfongenerasjon på skolebenken (08.01.2001)
50+ = Monster Consumenter og Master Consumers = storforbrukere (08.01.2001)
- Langsomhet er mangelvare i Japan (08.01.2001)
Japan ved et veiskille (08.01.2001)
Kontrollerer de all informasjon? (05.01.2001)
Statsministeren: Jeg følte meg nesten banal (05.01.2001)
Der sangen aldri slutter (28.12.2000)
Å kle seg i stein (21.12.2000)
Gamle russere kan sulte i hjel i vinter (21.12.2000)
Utrolig møte med ukjent far (18.12.2000)


 
 
SØK

Banner Helge Ingstad 140
Banner portrett 1800 140
Banner portrett 1900 140
10 SISTE PORTRETT
05.09.2001 11:03
Egil Ulateig
31.08.2001 12:40
Alfred Nobel

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:11