skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
3_1_banner
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet
 
 

Jødestaten

Ingen er sterk nok, eller rik nok, til å forflytte et helt folk. Bare en ide kan greie det, skrev Theodor Herzl. En mann som slamret med dørene.

Det er 100 år siden sionismens grunnlegger døde.

Publisert 23.11.2004 12:56. Oppdatert 06.12.2004 09:19.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video





Uten Theodor Herzl ville det ikke blitt noen stat Israel, mener idehistoriker og forlegger Håkon Harket, som har skrevet boka”Jødestaten, historien om en moderne ide”.


Theodor Herzl skrev den lille men betydningsfulle boka ”Jødestaten” i 1896. Året etter tromlet han sammen den første sionistkongressen. Den som omgjorde en vag bevegelse til en mektig politisk og nasjonal kraft.


Sion

Sion – er et sted. Et fjell på en høyde utenfor Jerusalem. Sion er også en metafor. Og en lengsel –til jødenes historiske fedreland. Sionismens grunnlegger delte ikke den religiøse lengselen.

- Hans skrift ”Jødestaten” er forbløffende fritt for religiøs forankring. Herzl var selv ikke en religiøs jøde, sier Harket. Sionismen var en sekulær bevegelse, i sin barndom. Det er først etter 1967 at det religiøse fikk en så sentralt plass i sionismen, sier Harket.


Høyrøstet

Theodor Hertz
Herzl var kanskje ikke den mest originale, eller dypsindige, av sionismens fedre. Men han regnes av alle fraksjoner som ideologiens grunnlegger. Det skyldes like mye hans handlinger,som hans bok ”Jødestaten”. Og hans karisma.

Hans høyde var majestetisk, han var også en høyrøstet mann som slamret med dørene. Han reiste rundt, som en diplomat uten akreditiver, og forhandlet med sultaner, keisere og fyrster for å få realisert sitt livsverk, en egen stat for jødene.


Bare få år tidligere snakket han med forakt om sionismen.


Duell

Theodor Herzl ble født i Budapest. Etter hvert flyttet familien til hovedstaden i keiserriket Østerrike-Ungarn . Herzl var kroneksemplet på en vellykket assimilerte jøde i Wien. Han var student , jurist, skribent og teatermann.

Fram til få år før han viet seg til å redde det jødiske folk, var Herzl helt uinteressert i jødespørsmålet. Journalisten skrev ikke om de forferdelige pogromene i Russland i 1880-81.

Ble han utfordret, svarte han litt flåsete at jødespørsmålet, det kan vel løses ved en duell(!)

- Kort tid før han viet seg til å redde jødene ut av Europa var han ikke bare flåsete, men polemisk, i forhold til sionismen som prosjekt. Herzl ønsket å være tysker, han var oppdratt til det. Han hadde juletre hjemme, sier Harket.

Men så våkner Herzl:

”I noen tid har jeg vært oppslukt av et arbeid av uendelig storhet. I øyeblikket vet jeg ikke om jeg vil makte å gjennomføre det.

Men i dager og uker har det oppfylt meg hinsides bevissthetens grenser. Det følger etter meg hvor jeg enn går. Kikker meg over skulderen i mitt komisk-trivielle journalistiske arbeid. Forstyrrer meg. Og beruser meg.” skriver Herzl i den omfattende serien Dagbøker, som han til slutt skrellet ned til den lille boka ”Jødestaten”.

Antisemittisme

Håkon Harket
Jøder har blitt prylt og plyndret, krenket og slått i hjel, på tusen ulike måter siden førkristen tid. Det kan virke som et eneste langt hat. Men antisemittismen som blusser opp på 1800-tallet er noe annet, mener idehistoriker Håkon Harket

- I 1879 er det en tysk skribent som introduserer begrepet antisemittisme. Og det er ikke som et skjellsord, men som et honnørord. Det er som en markering av skillet til det tidligere jødehatet, som var basert på at jødene ikke var kristne. Den nye formen for jødehat kommer i kjølvannet av utviklingen av rasismen som ideologi, og henger sammen med nasjonstenkningen på 1800-tallet.

Denne antisemittismen er sekulær, ja antireligiøs, og den ønsker ikke å ha noe å gjøre med det religiøse jødehatet.

Den franske revolusjon ga støtet til emansipasjonen, og en konsekvens er assimilasjonen. Når jødene kommer ut av ghettoen, blir synlige, blir de truende, forklarer Harket. Konsekvensen er antisemittismen, og en konsekvens av den er sionismen.

Parallelt med den nye antisemittismen i Vest-Europa, synker østjødene ned i ny elendighet. Etter attentatet mot tsaren i Russland blusser det latente jødehatet opp. Horder av rasende bønder, pisket opp av en hatsk presse og hjulpet av lokale politistyrker,brenner og myrder jøder i et omfang verden ikke hadde sett maken til.

Pogromer

Det var disse pogromene som førte til etableringen av de første sionistiske nettverkene i Russland. Og det er på denne tida Theodor Herzl får den storslagne ide om å redde, ved å forflytte, det jødiske folk. Og det haster, mener han. Det er ikke så viktig hvor jødene skal få sitt nasjonalhjem. Han foreslår både Palestina og Argentina. Når de rike ikke vil være med, setter han sin lit til folket.


Og det er hovedsakelig jøder fra det utarmede proletariat i øst som møter på den første sionistkongressen. For dem ble Theodor Herzl en Messiasskikkelse.


Wagner

Sionistkongressen ble åpnet til toner fra den profilerte antisemitt Wagner. Herzl lyttet gjerne til Wagner mens han skrev på sitt verk, komponisten som fortsatt ikke blir spilt i Israel. Det var nok Wagners stortilte scenografi, hans revolusjonære retorikk, og hans himmelstorm, mener Håkon Harket, som var nødvendige for at Herzl skulle fylles av den store tanken.

Kanskje er jeg forut for min tid? Kanskje er ikke jødenes lidelser ennå tilstrekkelig store? Skrev Theodor Herzl i 1896.

Han døde i 1904, bare 44 år gammel. 40 år seinere ble kisten hans flyttet til Jerusalem.


Sånn er livet, NRK P2, 8. november 04



Reporter Kristin Moksnes




Bearbeidet for nett av Inger Braathen




 
Søk i NRK Nettradio
Sånn er livet: programleder
25 SISTE SÅNN ER LIVET
 
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no