skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
3_1_banner
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet
 
 
Nye kvinner 1870-1940

Frå kjønnsmenneske til åndsmenneske

Tone Hellesund
Tone Hellesund
Det siviliserte mennesket er det a-seksuelle mennesket. Mannens dyriske drifter må tøylast, seksuell frigjering inneber fridom frå mannens seksualitet. Slike synspunkt vart framsette i debatten rundt 1900, og ei stund var pepparmø-moralen den rådande, også blant gifte par.

Publisert 09.01.2002 17:24. Oppdatert 09.01.2002 17:26.
Blant overgangskvinnene - kvinnetypen som voks fram frå 1870 til 1940 - stod dei ugifte kvinnene sentralt i debatten. Det er dei stipendiat Tone Hellesund ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Bergen har tatt for seg i si doktoravhandling.

Gullalder for den einslege kvinna?

Utan mann og barn utfordra dei ugifte kvinnene gjengse normer for kva det er å vera kvinneleg. Og dei var ikkje åleine om å hevde at det å la seg styre av kjønnsdrifta tilhøyrde eit lågare utviklingstrinn. Der hadde dei mange av borgerskapets gifte kvinner og menn med seg.

Dei ugifte kvinnene viste med sine liv at det fanst alternativ. Dei stod også sentralt fordi dei var blant dei mest aktive i debattane om kvinnesak og ”sedelighet”, og i debattane om korleis den nye kvinna og den nye mannen burde sjå ut.

Veit for mykje om mannens dobbeltmoral

Kosmopolitiske, kvinnelige mønster over alt, fnyste ein riksdagsmann i 1907. Han refererte til tidas nye kvinne, og hennar mange identitetar: feministisk aktivist, sosialreformator, populærforfattar, avantgardeskribent, poet, dramatikar, journalist.

Den nye kvinna er usedeleg, sa kritikarane hennar. Ho visste heilt enkelt for mykje om mannens dobbeltmoral. For sædløyse er ”å blottlegge kunnskap om saker en ung pike ikke bør vite,” som Elin Wägner skriv så ironisk i boka ”Pennskaftet”.

- I perioden før første verdenskrig fantes det et kulturelt rom der de mange ugifte middelklassekvinnene kunne utvikle gode liv som yrkeskvinner, organisasjonsmennesker og filantroper. De betraktet maskulinitet med mistenksomhet og fremhevet kvinnelighetens muligheter, seier Tone Hellesund.

Hellesund seier også at seksualiseringa og heteroseksualiseringa av samfunnet som tok til på 1920- og 30-talet var øydeleggjende for ein positiv identitet som ugift kvinne.

Kvinneleg samliv

Men at legane Louise Isachsen og Kristine Munch hadde eit godt liv saman, får ein bestemt inntrykk av gjennom ein artikkel Kristine Munch skreiv i ei bok om kvinnelege studentar i 1932:

"Allerede i 1905 bestemte Louise Isachsen sig for gynekologien, og fra da av delte vi patienterne mellem oss efter navlen - hun tok partiet nedenfor, jeg tok ovenfor - de sure mavene, klappende hjertene, såre bringene og de nervøse! Så gjorde vi en ting til - og det har jeg ofte gitt og vil jeg fremdeles gi som et godt råd til to som skal sette bo sammen - vi la over ikke å være sinte på hinannen i mer enn et kvarter av gangen! Den som roligst - og det var Louise Isachsen - tok opp klokken og så på den: "Nu har vi fem minutter igjen å være sinte i!" Ja så lo vi av oss selv, og så var alt godt igjen."


Tone Hellesunds doktoravhandling, som ho forsvarar fredag 18. januar 2002, har tittelen "Den norske peppermø – om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet 1870-1940".

Av Astrid Brekken

Sånn er livet, NRK P2, torsdag 10. januar 2002


 
Søk i NRK Nettradio
Sånn er livet: programleder
25 SISTE SÅNN ER LIVET
 
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no