skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
toppbanner_opera_3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Opera og musikkteater Sist oppdatert 10:17
 

Webers opera ”Der Freischütz” fra Usher Hall i Edinburgh.

Sir Charles Mackerras dirigerer The Scottish Chamber Orchestra, The Philharmonic Chorus og et ypperlig internasjonalt solistlag toppet av den svenske sopranen Hillevi Martinpelto og den tyske tenoren Jonas Kaufmann.
”Jegerbruden”, som sendes lørdag 25. september i NRK P2 og i Alltid Klassisk, er i opptak fra en konsertant framførelse i Usher Hall i Edinburgh 16. august i år – fra årets ”Edinburgh International Festival”.

Publisert 22.09.2004 11:42.
Librettisten Johann Kind plasserer handlingen i operaen i Böhmen på midten av 1600-tallet –like etter ”Tredveårskrigen”.

Akt 1:

I åpningen av akten befinner vi oss på en åpen plassen foran skogvokteren Kunos hus.
Den unge bonden Kilian er nettopp utropt til skytterkonge. Ved den siste prøveskytingen har jegeren Max bare hatt bomskudd, og Kilian og de andre i landsbyen håner ham. Max er forståelig nok nedtrykt, for neste dag må han lykkes i den avgjørende skytterkonkurransen i fyrstens nærvær. Hvis han bommer da får han ikke gifte seg med skogvokterens datter, Agathe, som han er så forelsket i.
Det Max imidlertid ikke vet er at den noe tvilsomme jegeren Kaspar har – med den sorte jegeren Samiels hjelp – forhekset hans gevær slik at han bommet i prøveskytingen.
De andre jegerne drar sin vei og Max blir alene tilbake.
Han føler seg med ett omgitt av fiendtlige makter og den onde ånden, Samiel, viser seg i bakgrunnen. Den skumle jegeren Kaspar, som altså samarbeider med den ”sorte jeger”, forleder så den fortvilede Max til å møte ham i den nifse Ulveslukten samme natt. Der skal de to, med Samiels hjelp, støpe magiske kuler - kuler som alltid treffer blink.
Da Kaspar er blitt alene, triumferer han over å ha bragt Max i Samiels vold.

Akt 2:

Sen ettermiddag har gått over til å bli kveld.
Hjemme i skogvokterens hus sitter Agathe. Hun plages av dystre forutanelser og snur det døve øret til sin kusine Ännchen prøver å oppmuntre henne.
Agathe synger en bønn ”Leise, leise….. milde vind jag vekk de truende skyene”.
Max kommer. Han er på vei for å hente en død hjort i den beryktede Ulveslukten. De to kvinnene er skrekkslagne.
I Ulveslukten påkaller Kaspar Samiel. Samiel vil støpe sju nye magiske kuler på den betingelse av at det den syvende kulen treffer skal tilfalle Samiel.
I et syn ser Max sin mor som fraråder ham i å delta i kulestøpingen, men like etter viser også Agathe seg for ham, og i redsel for å miste henne beslutter han seg motstrebende for å delta i den magiske kulestøpingen som så foregår under uhyggelige seremonier.
Fremdeles dypt der inne i skogen har Max allerede fyrt av fire av sine magiske kuler. Han ber Kaspar gi ham en til. Øyeblikkelig fyrer da Kaspar av nest siste kule slik at Max har bare en kule igjen – den fatale sjuende som Samiel har makt over og som er bestemt for Agathe.
Agathe forbereder seg til sitt bryllup. Fremdeles er hun redd og redselen er ikke blitt mindre etter nattens drøm hvor hun i en dues skikkelse ble skutt av sin kjæreste Max.
Hun ber til Gud ”Und ob die Wolke sie verhülle – Selv når skyene skygger for den, skinner solen på himmelen”.

Akt 3:

Hjemme i skogvokterens hus plages som sagt Agathe av engstelse etter nattens uhyggelig drøm, men hun legger sin skjebne i Guds hender.
Ännchen prøver igjen å oppmuntre henne ved å sende brudepikene inn. De synger for Agathe, men da hun åpner esken med brudekransen viser den seg å inneholde en likkrans.
Alle blir redde, men Ännchen fletter en krans av rosene som en from eremitt ga til Agathe dagen før. Noe beklemte over det dårlige varslet drar deretter alle avsted til festplassen.
Etter det muntre jegerkoret gir prins Ottokar tegn til at skytekonkurransen kan begynne. En hvit due utpekes som mål og Max er den første som skal prøve lykken. Han legger an, men i det skuddet går av styrter Agathe bort til den fromme eremitten i det hun roper: “Skyt ikke. Jeg er den hvite due!”.
I eremittens armer har imidlertid ikke kulen kunnet skade henne. Istedetfor har Samiel latt den ramme Kaspar, som dødelig såret faller ned fra et tre.
Max må nå bekjenne sine synder. Fyrsten nekter ham Agathes hånd og utviser ham fra landet. Da går eremitten i forbønn for Max.
Prinsen går med på å gi Max et prøveår og han lover eremitten å avskaffe skytterkonkurransen som jo var den egentlige årsaken til at Max falt for fristelsen til å gi seg inn på trolldomskunster.
Operaen slutter med en takk til Gud for rettferdighetens seier.

Agathe: Hillevi Martinpelto, sopran
Ännchen: Ailish Tynan, mezzosopran
Max: Jonas Kaufmann, tenor
Kaspar / Samiel: John Relya, bass
Ottokar: Christopher Maltman, baryton
Kilian: Ronan Collett, baryton
Eremitten: Matthew Rose, bass
Kuno: Siegfried Vogel, bass

Philharmonia Chorus
Scottish Chamber Orchestra
Dirigent: Sir Charles Mackerras

Eivind Bøksle
NRK P2 lørdag 25. september kl. 19.30 – fra Usher Hall, Edinburgh.


 
10 SISTE SCENEKUNST
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no