Jungeltelegrafen 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Jungeltelegrafen Sist oppdatert 09:31
 
 
Sendetider P2:
Lørdag kl. 14.03
Onsdag kl. 11.03 (reprise)
38 12 12 92
23 04 88 54

 
Funana:

Lavteknologisk musikk med technotempo

Cesaria Evora er uten tvil den best kjente artisten fra Kapp Verdeøyene. Hennes spesielle stemme har ført de kappverdiske mornas til alle kontinenter. Mindre kjent er de andre musikkstilartene fra denne lille øygruppa ute i havet.

Publisert 11.06.2003 16:34.
Bino Branco på ferro
Kapp Verdeøyene ligger litt sør for Kanariøyene. Øyene var ubebodd da portugiserne kom dit midt på 1400-tallet. Utvandring har vært et kjennemerke for landet omtrent helt fra begynnelsen. En meget sterk kjærlighet til hjemlandet blandes med en like intens utferdstrang. Den kappverdiske musikken bærer da også bud om dette.

Hver øy sin stil

Hver av de ni øyene som er Kapp Verde har sin favoritt blant de ulike stilartene. Mest afrikansk innflytelse finner man på Sotavento, øygruppen i sør, der ”funana”, ”batuku”, ”finason” og ”koladera” dominerer. I Barlavento, øygruppen i nord, dominerer den europeiske påvirkningen. Her finnes blant annet morna, vals og masurka..

Morna er en bossa nova/fadoliknende musikkstil, preget av det vi kan kalle en usentimental sentimentalitet, som tar opp tapt kjærlighet og lengsel etter hjemlandet.

Stilarter som hentet sin rytme fra afrikansk kultur ble lenge ansett som folklore. Anerkjennelsen kom med den kulturelle bevisstgjøringen som fulgte frigjøringskrigen. Funana og andre musikkformer ble trukket ut fra sin tradisjonelle og delvis religiøse sammenheng og brukt i populærmusikken.

Funaná

Funana er en tradisjonell musikkform så godt som utelukkende sunget/spilt på Santiago fram til spredningen gjennom populærmusikken fra begynnelsen av syttitallet. Funana slik vi kjenner den i dag oppsto sannsynligvis på Santiago på begynnelsen av 1900-tallet og spilles med en torader (gaita) og ferro (en kniv og et riflet metallstykke som man «skraper» på). Kirken innførte på denne tiden trekkspill som en billig erstatning for orgel. Trekkspillet var lett å frakte med seg og ble derfor raskt populært også på mer folkelige fester. Andre mener funana kommer fra en musikkstil som var populær på São Tomé og Principe og brukte nettopp trekkspill. Musikken ble kalt «fungagá» et portugisisk ord som best kan oversettes som «skrangleorkester»!

Frigjøringen i -75 førte til en sterk musikalsk utvikling. Portugisernes undertrykking av alt som smakte av afrikansk kultur ga motstanderne av kolonimakten grunnlaget til å utvikle en identitet med røtter nettopp i Afrika.

Mange kappverdere slet seg ut på kontraktarbeid på plantasjene på São Tomé og Principe i gamle dager. Cesarias store hit, «Sodade» handler om dette. Strid om opphavsretten verserer for domstolen på Kapp Verde i disse dager. Det viser seg nemlig at Amandio Cabral og Luis Morais, som angis som tekstforfatter/komponist, sannsynligvis ikke er det. Armando Zeferino, en fattig musiker på øya São Nicolau hevder nemlig at han laget denne sangen (tekst og melodi) en kveld på femtitallet, i anledning av at en gruppe unge mennesker skulle reise til S. Tomé. Opprinnelig hadde teksten en referanse til hans egen landsby, Praia Branca. Musikeren og komponisten Paulino Vieira har i flere år kjempet for at Zeferino skulle få oppreisning, og nå har saken kommet såpass langt, at det kappverdiske politiet har beslaglagt alle Cesarias CD-er med denne sangen. CD-ene hvor denne melodien er med har solgt i mange millioner på verdensbasis.

Vanskelig vei mot popularitet

Popversjoner kom på midten av syttitallet og ble snart omfavnet av de fleste kappverdere, som satte pris på den fengende rytmen. Tradisjonell funana ble ikke innspilt på plate før på slutten av åttitallet. Ennå i dag ser vi at kapp verdisk musikk har en todelt distribusjon. Den mest europeiske stilen, frontet av Cesaria, distribueres av store selskaper, mens de tradisjonelle utøverne av funana, som Kodé di Dona, Sema Lopi og Bitori Nha Bibinha som regel gis ut på mindre selskaper og følgelig med dårligere distribusjon. De siste årene har det heldigvis vært en gledelig utvikling ved at flere selskaper har funnet det interessant å gi ut plater med akustisk folkemusikk fra Kapp Verde.

Kjøpeguide:

Den som ønsker å høre røttene, kan prøve seg på et dobbeltalbum;

- Cape Verde An archipelago of music (2 CDer, Radio France/Ocora, 2000), der alle ni øyer er representert med sine spesialiteter, eller den svenske
- Music from Cape Verde (Caprice, 1994), spilt inn live på øya Santiago.
- Kodé di Dona, Sema Lopi og Bitori Nha Bibinha kan alle letes opp på nettbutikker. De er absolutt verdt en lytt!

Tekst og foto: Olav Aalbeg
Tilrettalagt for nett: Kjetil Bjørgan

LENKER

 
 
VÅRT MOTTO:
Vi tar pulsen på verden og er en grenseløs scene for musikk og opplevelser - et møtested for dem som vil møtes.
HVA SPILLES I JUNGELTELEGRAFEN?
REDAKSJONEN:
10 SISTE FOLK
 
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no