skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
P2-teatret_toppbanner_3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radio > Radioteatret > P2-teatret Sist oppdatert 11:30
 

Freud, Ibsen og Fruen fra havet

Lørdag 6. mars er det 150 år siden Sigmund Freud ble født. Det betyr at vi hedrer ikke bare én, men to av Europas største åndsmennesker gjennom tidene, med andre episode av «Fruen fra havet».

Publisert 05.05.2006 10:39.
SE OGSÅ:
ALT OM:
Av Gry Elise Jacobsen

Freud hadde vært 150 år i disse dager, hvis det hadde vært mulig for mennesker å leve så lenge. Samtidig markerer vi at det er 100 år siden Henrik Ibsen gikk bort. Rundt regnet, betyr det at Freud var 50 år når Ibsen døde.

Henrik Ibsen skrev «Fruen fra havet» i Munchen rundt 1888, men han hadde grunnet over og arbeidet med stykket i lang tid på forhånd. På den tiden hadde Freud tatt sin doktorgrad, men ennå ikke gjort seg kjent med sin drømmetolkning og psykoanalyse.

SIGMUND FREUD: I år er det 150 år siden Sigmund Freud ble født.
Det kan være fristende, når man opplever Henrik Ibsens verk, å tro at han var inspirert av Freud. Sannheten er at det var omvendt. Det var Henrik Ibsen som dukket opp i Freuds verker, når han skulle eksemplifisere og utdype sine teorier.

Freuds to drifter

Freud revolusjonerte det vestlige menneskesyn ved å sette libidoen i sentrum. Mennesket ledes av sine drifter, og da ifølge Freud først og fremst av de seksuelle driftene. Han mente at i sannheten om de fortrengte driftene kunne man også finne sannheten om det innerste og bortgjemte i menneskesinnet.

Men mennesket ledes også av en annen drift, som slett ikke fikk like mye oppmerksomhet i Freuds forskning, nemlig ”jeg-driften”. Thomas Bredsdorff definerer driften i boken «Tristans Børn» på denne måten:

«- Det tekniske utrykk for dette ikke-seksuelle er som nævnt jeg-driften. Når denne skal omskrives i løbende prosa, bliver det til utrykk som - her gælder det Freuds temmelig mistrøstige og småborgelige bestemmelse av hvad det er for behov som driver kunstneren – ”ære, magt, rigdom, berømmelse […]. Det er magtbegreber – ”interesse”, behov for ’eksistenslyst’ – ikke i den gængse negativt ladede betydningaf magt, men i betydningen ’magt over tilværelsen’, det motsatte af afmægtighet...»

Jeg-driften er altså det som gjenstår av drift ved siden av det seksuelle. I dagens perspektiv, hvor man kan våge å påstå at seksualiteten i høy grad er frigitt, er det derimot svært interessant å se på ”jeg-driften”, da det stadig viser seg at en frigjøring av seksualiteten ikke nødvendigvis er nok.

Mennesket ønsker seg en erkjennelse, og ikke minst en bekreftelse langt utover det seksuelle.

HENRIK IBSEN: I år markeres hundreårsdagen for Ibsens død over hele verden.

Ellidas erkjennelse

Kanskje er det i kampen mellom de to driftene at Ellida befinner seg?

Den fremmede blir i så måte en legemliggjøring av Ellidas erotiske drifter. De hun ikke kan forstå, ikke har kontroll over - og heller ikke kan legge fra seg eller glemme. Men kan denne driften redde henne? Kan havet, de ville naturkreftene, gi henne alt hun ønsker seg? Eller vil det å kunne realisere seg - det å ha frihet til å velge, utvikle seg og leve på egne premisser (selv i et ekteskap) - også kunne tilføre et liv en verdi - bortenfor det ville, dionysiske og forføreriske?

Sagt med andre ord: Er den irrasjonelle, erotiske kjærligheten den forbilledlige kjærlighet? Eller har nestekjærlighet og frihet i forhold til et annet menneske som likevel holder av deg en større mulighet for å overleve?

Kjærlighetens komedie

Ibsen pusler med de samme spørsmålene også i Kjærlighetens komedie, som ender med at Svanhild på mange måter gjør det samme valget som Ellida: Hun velger friheten til å kunne utvikle seg selv. Og hun velger mannen som ser henne og aksepterer henne som noe mer enn en drøm, mer enn et erotisk vesen. Ellida og Svanhild velger utifra de stramme forutsetninger kvinner på den tiden hadde - og blir på mange måter anti-romantiske og nesten reaksjonære i nåtidens romantiske "Hollywood"-virkelighet.

Ibsen og Freud

Ibsen kjente etter all sannsynlighet ikke til Freud da han skrev disse tingene. Men de levde på mange måter i den samme åndskulturen - og tidens intellektuelle vinder blåste nok både i Ibsens så vel som i Freuds retning.

Samtidig bekrefter dette kanskje nok en gang Ibsens storhet. Hvordan han var foran sin tid, og våget å gjøre dykk i menneksesinnet lenge før det gikk sport i slikt.

I tillegg maktet han å gjøre fremragende teater av det. Som for eksempel «Fruen fra havet»...

Hør det!

Annen del av «Fruen fra havet» kan du høre søndag 7. mai klokken 15.03 på P2, og mandag klokken 19.30 på samme kanal.

Fruen fra havet

Av Henrik Ibsen
Regi: Else Barratt-Due
Språklig bearbeiding av Else Barratt-Due og Helge Andersen
Inspisient: Gjertrud Helland
Produsent: Helge Andersen
Piano og trekkspill: Alfred Janson
Musikk: Åsmund Fedje
Lyddesign: Erki Halvorsen

LENKER
Siste saker:
Flere saker: ALT OM IBSENSERIEN

 
Radioteatret går løs på monstret
Fruen fra havet
10 SISTE RADIOTEATER
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no