K-punkt 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radio > K-punkt
 

 
Dyr i kunsten

Dyrisk kunst?

Kunstneren står svært nær motivet, øye mot øye og snute mot snute. Ser vi her konturane av et nytt syn på dyrene - og dermed også et nytt syn på mennesket?

Publisert 20.02.2003 18:15. Oppdatert 20.02.2003 18:21.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
Hovedgrisen i "Animal Farm"

Dyret som symbol

Dyrene har vært en del av menneskers kunst siden de aller første helleristningene av en flyktende bøffel.
Kunstnere har gjerne brukt dyr som symboler på noe helt annet. Ser du en slange i en hage sammen med en dame som holder et eple, skjønner du at slangen egentlig betyr djevelen. Leser du George Orwells "Animal Farm", skjønner du at den egentlig handler om menneskers politikk. Et lam symboliserer uskyld, en gris noe skittent og lavt.

Det vakre dyret

Man maler og tegner dyr også helt enkelt fordi de er vakre og vekker følelser. En tegning av en katt foran peisen er koselig og gir deg en god følelse. Men denne enkle tegningen får deg ikke nødvendigvis til å fundere på hva det er som er typisk for dyr og mennesker, hva som skiller oss, hvilke rettigheter vi har, store spørsmål som dette. For tiden ser vi imidlertid at noen kunstnere bruker dyr på en annen måte.



Å se et dyr i øynene

Tor Åge Bringsværds siste bok heter "Samtaler med svart hund", og han sier spøkefullt at han nå har byttet ut sin vanlige makker Jon Bing med retrieveren sin, Shieba.
Blikkontakt med Per Manings labrador Leo
Morten Viskum vakte oppsikt med sin korsfestestelse av en hårløs mus. På Museet for samtidskunst kunne man i fjor se Per Maning sine fotografier og videoer av dyr, der tilskueren møter blikket til hunder og seler, som om de var våre likemenn. Og i disse dager vises belgieren Jan Fabre på Kunstnernes hus med blant annet en installasjon der to mennesker snakker sammen, utkledd som en flue og en bille. Kunsten er i ferd med å prøve å se på dyrene på en ny og annerledes måte, og dermed også spørre hva det vil si å være menneske.


Hobbes sin konge består av menneskekropper

Et nytt blikk på dyr i kunsten

Filosof Andreas Føllesdal er en mann som både er opptatt av dyr og kunst. Jan Fabre sin rullestol laget av billeskall ga ham assosiasjoner til illustrasjonen til Thomas Hobbes' verk Leviatan:

- I "Leviatan" fra 1651 opphever Hobbes det eldgamle hierarkiet bestående av Gud øverst, mennesker i midten og dyr nederst. Han beskriver samfunnet som et fellesprosjekt for og av mennesker, uten Gud som begrunnelse. Tegningen på boka viser kongen bestående av mange små mennesker som i fellesskap utgjør staten.

Jan Fabre sin rullestol består av billeskall
- Dyrene er utelatt av dette fellesskapet hos Hobbes, men Jan Fabre sin kunst får oss til å tenke på et fellesskap som er større, som til og med inkluderer insekter. Billene som utgjør rullestolen hjelper menneskene til å utvide deres bevegelseshorisont. Vi er avhengige av dem.

- Dyrs vesen og rettigheter er et viktig perspektiv i samfunnet generelt for tiden. Det nye blikket på dyret i kunsten fokuserer på behov og egenskaper vi deler med dyret, heller enn det som skiller oss, sier Føllesdal.

Av Siss Vik


 
SENDETIDER
NRK P2:
Torsdager kl 16.10
Fredager kl 14.30 (r)
 
10 SISTE K-PUNKT
5 SISTE KULTUR
5 SISTE FRA ANDRE PROGRAMMER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no