K-punkt 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radio > K-punkt
 

 

Sentimentalitet på moten igjen

Fortellinger som satser på tårer har aldri scoret høyt hos de som skiller kunst fra kommers. Lukas Moodyssons "Lilja 4-ever" utløser både publikums tårer og kritikernes begeistrede hyl. Er sentimentaliteten på vei inn i kunsten igjen?

Publisert 01.10.2002 10:39.
SE OGSÅ:
ALT OM:
Dancer in the dark - kritikerrost shillingsvise
Lukas Moodysons siste film, "Lilja 4-ever", åpnet nylig i Oslo til strålende kritikker. Den svenske stjerneregissørens beretning om en russisk jente som ender i tvungen prostitusjon, føyer seg inn i en ny bølge av filmer som kombinerer den ursentimentale fortellingen med dokumentariske strategier, med Lars von Triers "Breaking the Waves" og "Dancer in the Dark" som noen av de fremste eksemplene.

"Moulin rouge" - kritikerrost tåreperse
Baz Luhrmans "Romeo og Julie" og "Moulin Rouge" er andre nye filmer som har høstet både publikums tårer og kritikernes begeistring. Sentimentalitet har vært et udelt negativt skjellsord i mange år nå, og har vært knyttet til det trivielle og banale. Nå fremstår det i ny, forførende drakt. Men kan det bli god kunst av sentimentalitet, spør K-punkt.

Utspekulert falskneri

Nikolaj Frobenius er manus- og romanforfatter, og stiller seg sterkt kritisk til "Lilja 4-ever"s rendyrkede sentimentalitet. Han mener at et samlet kritikerkorps som har utropt filmen til et mesterverk er blitt forført på falske premisser.

Lukas Moodyson, en utspekulert falskner?
- Jeg mener denne filmen er et utspekulert falskneri. For meg satte gråten seg raskt fast i halsen, og jeg ble mer og mer paranoid. "Lilja 4-ever" gir oss inntrykk av å være vitne til en sannferdig fremstilling, et tilnærmet objektivt blikk på en elendighet vi ikke kjenner. Men regissøren ser bort fra de bakenforliggende sosiale eller politiske omstendighetene som skaper denne elendigheten. I stedet rendyrker han historien om Liljas tragiske endelikt, og forsterker den i stor grad. Derfor minner filmen genremessig mer om shillingsvisa enn om en dokumentaraktig fiksjonsfilm, som den gir seg ut for å være.

Kritiker Tom Egil Hverven er uenig i at filmen seiler under falsk flagg:

- Jeg er uenig i at filmen utgir seg for å være noe annet enn en shillingsvise fra begynnelsen. Nettopp i det at filmen trøkker på noe voldsomt med det tyske bandet Rammsteins låt: "Mein Herz brennt" i åpningsscenen ligger det en antydning av shillingsvisetema. Her skal det snakkes med enormt store bokstaver, og det skal ikke drives noen nyansering og politisk forklaring. Noe annet ville vært en helt annen film.

Politisk og sentimental

Lukas Moodysson spiller sterkt på følelser i "Lilja 4-ever" for å formidle et politisk budskap. Frobenius mener likevel ikke dette unnskylder regissørens formvalg:
"Lilja 4-ever" setter fokus på barneprostitusjon


- Jeg ble ført ut i en tiltagende paranoia, fordi jeg opplever at filmskaperen trykker så utspekulert og teknisk kunnig på så mange knappene som hele tiden skal utløse de for å utløse de forventede reaksjonene i meg.

Hverven opplevde ikke dette som problematisk.

- Mange føler de må gjøre noe etter å ha sett denne filmen. Regissøren har fortalt at han har fått haugevis av telefoner fra publikum og politikere, og kunne skapt en folkebevegelse mot utnyttelse av russiske jenter i Sverige. Det at han trykker på de riktige knappene skaper et behov for handling, ikke ren sentimentalitet og ender i en form for aksjon.

God og dårlig sentimentalitet

Nikolaj Frobenius
Tom Egil Hverven
Tom Egil Hverven mener man kan skille mellom god og dårlig sentimentalitet.

- Det kan være en interessant forskjell mellom den måten europeiske filmskapere som Moodyson, Lars von Trier og Krystof Kieslowski spiller på følelser med, og den mer formelaktige sentimentaliteten som du finner i mange Hollywood-filmer. "Lilja 4-ever" har en kompleksitet og en nyanse som gjør at den ikke blir en amerikansk tåreperse.
Frobenius mener likevel Moodyson går for langt med "Lilja 4-ever".

- Jeg føler at jeg får øye på filmskaperens finger i løpet av denne filmopplevelsen. Regissøren smører på med svart og trykker fortellingen i en forjævliggjørende retning hele tiden. Lilja mister moren sin, blir kastet ut av tanten, blir voldtatt av vennene sine, solgt av kjæresten sin, og sendt til et fremmed land hvor hun blir voldtatt av onde menn og til slutt tar hun livet sitt. Det akkumuler til en manipulerende sentimentalitet som jeg ikke har sansen for.

Sentimentalitetens gjenfødsel

Schiller oppvuderte det sentimentale i kunsten
K-punkts debattanter kan i hvert fall enes om at det er tid for å granske det sentimentales rolle i kunsten igjen. Hverven mener vi må tilbake til en estetikk i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet.

- Den tyske forfatteren og filosofen Friedrich Schiller skrev sitt viktigste filosofiske verk "Om naiv og sentimental diktning" etter en lang brevveksling med Goethe i 1794, hvor han oppvurdere det sentimentale i forhold til hvordan dette anses i dag. Schiller var med å skape et nytt kunstbegrep som hadde stort rom for det sentimentale som en refleksjon, også over det politiske og moralske ved kunsten.

- Det er interessant å bringe opp den diskusjonen fra Goethe og Schiller igjen og se litt mer nyansert på det med sentimentalitet, istemmer Frobenius. Det sentimentale er i dag sterkt ladet og gir en negativ klangbunn. Kanskje er det sentimentale i virkeligheten like mangefassetert som ironi, et begrep vi nå har diskutert i ti år.

LENKER
Siste saker:

 
SENDETIDER
NRK P2:
Torsdager kl 16.10
Fredager kl 14.30 (r)
 
10 SISTE K-PUNKT
5 SISTE KULTUR
5 SISTE FRA ANDRE PROGRAMMER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no