Og resten av Superman Returns er også akkurat sånn jeg husker Supermann fra tegneserier, tidligere filmer og tv-serier.

Og nostalgien holder meg oppe den første timen, men så får jeg lyst på noe mer. Noe nytt, noe som overrasker meg med den trusekledde helten. Men det får jeg ikke.

Superman Returns er to og en halv times nostalgitripp, men en ganske underholdende nostalgitripp, vel og merke.

Stephan Bender som en ung og kjapp Clark Kent. Foto/Copyright: Warner Bros./Sandrew Metronome Norge

Det er Bryan Singer, mannen bak filmen The Usual Suspects og de to første X-Men-filmene som har ført mannen i blå trikot tilbake til jorden.

Verden, og ikke minst Supermanns store kjærlighet Lois Lane, har klart seg overraskende bra uten ham og hans alter ego Clark Kent.

Men når Supermanns erkefiende Lex Luthor planlegger et gigantisk angrep mot menneskeheten er det igjen bruk for den flygende helten.

Lois Lane (Kate Bosworth) og Supermann (Brandon Routh). Foto/Copyright: Warner Bros./Sandrew Metronome Norge.

Til nå ukjente Brandon Routh har blitt stjerne over natta som den nye Supermann. Han er akkurat like amerikansk-glattkjekk som Christopher Reeve var som Supermann på 70- og 80-tallet.

Klin lik Barbies mann Ken med svulmende muskler, kløft i haka og mørkt glatt hår, akkurat sånn Supermann skal være. Og bortsett fra å være den ultimate hunk har ikke Routh så altfor mye å spille på.

Han prøver på noen spake forsøk på å være morsom, men det er bare å banke inn, en gang for alle det George slår fast i komiserien Seinfeld. Supermann er super på alle områder bortsett fra humor, og han er ikke morsom i denne filmen heller.

Er det en fugl? Nei, det er Supermann på låven. Foto/Copyright: Warner Bros./Sandrew Metronome Norge.

Kate Bosworth har fått rollen som Supermanns store kjærlighet og kollega Lois Lane.

Bosworth er rett og slett litt tam og mangler den modige tøffheten som jeg forventer av dama til Supermann. Og hun blir for søt og snill til å være en overbevisende blodhund av en journalist.

Den som gjør en ekte helteinnsats som skuespiller i denne filmen er Kevin Spacey som erkeskurken Lex Luthor. Til tross for et langt fra flatterende utseende blekner faktisk selv Supermann i hans nærvær.

Spacey er akkurat så kald, ironisk og kynisk som en tegneserieskurk skal være.

Erkeskurken Lex Luthor glimrende spilt av Kevin Spacey. Foto/Copyright: Warner Bros./Sandrew Metronome Norge.

Visuelt er det en storslagen film. Med unntak av at Supermanns vanligvis så knallrøde kappe ser ut som den har blitt vaska sammen med en rødvinsdunk, er alt vi ser av byer, båter, natur og mennesker akkurat så tegneserieaktig, urealistisk perfekt som forventes i en verden hvor superhelten eksisterer.

Og når Supermann redder et styrtende fly og plasserer det trygt på gresset midt på en fullsatt idrettsstadion til jubel og applaus fra tusenvis av tilskuere, får jeg lyst til å juble for effektene.

Selve historien har du sett før. Verden er truet og helten går bokstavelig talt gjennom ild og vann for å ordne opp.

Du får med andre ord en kopi av den Supermann du kjenner fra før og Supermann er definitivt super, men gir deg dessverre ingen nye, spennende overraskelser.


Av Siril Heyerdahl, NRK P3
På nett av Lars Andersen, NRK P3