”The Matrix Revolutions” lar være å bevege seg ut på dypt vann og gir oss mest mulig pang for pengene. Mange anmeldere har allerede kritisert filmen for dette, men jeg synes det var en helt akseptabel løsning etter at ”Reloaded” viste at brødrene Wachowski ikke hadde så mye mer ”dypt” å tilby. Så nå er det full pinne, bånn gass og total action til skyhøy underholdningsfaktor!

Kampen om Zion

Menneskets siste skanse, den underjordiske byen Zion, trues. Maskinene borrer seg stadig nærmere og innbyggerne forbereder seg på en kamp til døden. Etter et nytt møte med Orakelet bestemmer Neo seg for å reise til Maskinbyen. Han vet ikke hva han skal gjøre der, han bare vet at han må dra for å forsøke å stoppe krigen. Samtidig har agent Smith greid å komme seg til den virkelige verden i kroppen til Bane og utgjør en stor fare for både Neo, Trinity og hele Sions eksistens.

Jeg tilstår, jeg elsker effekter og kan simpelthen ikke få nok. ”The Matrix Revolutions” er så full av dem at jeg nesten ikke tror det jeg ser. Den ene vanvittige sekvensen avløser den andre og så kommer det en tredje som topper dem alle. Seriøst snadder for retina! Dette pågår i minst en og en halv time og er kraftig kost for alle kvasi-filosofiske sjeler som heller vil at Neo, Trinity og Morpheus skal diskutere sine valg, skjebner, moralske spørsmål og forskjellen mellom matrixen og den virkelige verden. Jeg kan ikke si at jeg savnet det nevneverdig, selv om dette ga den første Matrix-filmen en ekstra dimensjon. Noen kaller Revolutions ”tom”, men den er ikke det, bare enkel. Nå handler det ikke lenger om dyp sjelegransking, men om liv eller død.

Legendarisk Mr. Smith

Neo og Trinity er mer mennesker i denne filmen enn i de to foregående. De har noe virkelig å kjempe for og risken er større enn noen gang. Vi føler båndet mellom dem sterkere enn før og det gjør dem lettere å identifisere seg med. Men både Keanu Reeves, Carrie-Anne Moss, Laurence Fishburne og andre skuespillere blir satt i skyggen av Hugo Weaving. Han er en av tidenes beste skurker på film i rollen som Smith og her har han flere scener som overgår alt han har gjort i Matrix-filmene så langt!

”The Matrix Revolutions” gir deg ikke svar på alt du lurer på. Filmen avsluttes faktisk med mange spørsmål hengende i lufta, men trenger du egentlig svar på alt? Er ikke det et fascinerende aspekt ved alle former for kunst, at du ikke får alt inn med teskje, men må tenke litt selv og finne din egen tolkning av det du ser? Matrix-trilogien har fått en god avslutning som jeg er veldig fornøyd med. Kommer det flere? Produsent Joel Silver sier bestemt ”nei”, men en setning i slutten av ”Revolutions” holder likevel døra åpen!

Av Birger Vestmo, Filmpolitiet, NRK Petre