Den kalde krigen fikk sterk innvirkning på enkeltmenneskers liv i Norge, både folk som hadde nøkkelroller i sivilsamfunnet og forsvaret, for dem som opponerte politisk, og ikke minst for helt vanlige innbyggere som måtte forholde seg til faren for krig og konflikt.
Alle samfunnsborgere måtte lære seg å leve med trusselen om atomkrig. På den måten ble den kalde krigen en del av hverdagslivet. På alle skoler fantes bomberom og stadig var det store militærøvelser. I Nord-Norge levde folk tett på en stadig økende militær aktivitet fra begge supermaktene i verden. Like ved den norske grensen hadde Sovjetunionen verdens største marinebase med kapasitet til å gjennomføre et angrep på Norge.
Gassmasker, øvelser og bomberom ble en del av beredskapen under den kalde krigen.
Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)Forstå vår samtid bedre
– Enten du kan mye om den kalde krigen eller ikke, vil serien by på helt ny og spennende informasjon som aldri før har blitt formidlet. Vi kombinerer historiske fakta og nye intervjuer med mennesker som fikk sine liv formet av den kalde krigen, sier prosjektleder Mari Bjørnsdatter Knudsen.
Hun forteller at serien veksler mellom å skildre den alvorlige situasjonen som preget Norge og Europa, kombinert med humoren som oppstår når man betrakter en historisk epoke med et nysgjerrig blikk.
– Mange er redde for det politiske klimaet i verden i dag, og noen snakker til og med om at vi er på vei inn i en ny kald krig. Ønsket vårt er at nordmenn som ser serien om den kalde krigen i Norge, kan forstå sin egen samtid bedre, sier Knudsen.
Episodene:
Episode 1: Når kommer tredje verdenskrig?
Helt siden freden i 1945 har en ting vært sikkert: Neste gang verden dras inn i en ny omfattende global konflikt, blir det atomkrig med ufattelige konsekvenser.
Hitlers Tyskland var nedkjempet, men uten en felles fiende slår alliansen mellom USA og Sovjetunionen sprekker. Maktkampen mellom de to supermaktene fører til massivt atomvåpenkappløp, og skaper krigsfrykt i Norge. Spørsmålet er ikke om tredje verdenskrig vil komme, men når.
Midt mellom supermaktenes rivalisering forsøker Norge som liten stat å manøvrere seg gjennom et urent farvann. Fører Norges frykt for et angrep fra nabolandet Sovjetunionen oss inn i et avhengighetsforhold til USA?
Episode 2: Spionasje for fred?
På begynnelsen av 1960-tallet er situasjonene mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen svært spent.
I Norge observeres et mystisk fly som skal sette Norge og ikke minst Bodø på kartet. Det amerikanske spionflyet U2 er ukjent for de fleste, men ikke for befolkningen i Bodø, og heller ikke for spionen Selmer Nilsen som fra sin utkikkspost i Bodø holder øye med all aktivitet på flystasjonen. Nedskytingen av U2-flyet over Sovjetunionen skaper skandale i Norge. Hvem visste at USA brukte Norge som en hemmelig base for sine spionfly? Er Norge en selvstendig elghund eller er vi USAs puddel?
Episode 3: Forhandling med fienden
Ved overgangen til 1970-tallet er det en viss avspenning å spore mellom NATO-landene i vest og medlemmene av Warszawa-pakten i øst. Men for Norges del går utviklingen paradoksalt motsatt vei. Verdens militærstrategiske sentrum er å ferd med å flyttes til havområdene utenfor vår egen stuedør. Havene er i ferd med å bli en slagmark i kampen om dyrebare ressurser mellom alle verdens stater.
Når havrettsminister Jens Evensen vil flytte Norges havgrenser helt ut til 200 nautiske mil fra land, må Norge starte grenseforhandlinger med fienden. Men Sovjetunionen er ikke innstilt på å gi noe gratis. Er det flaks at Jens Evensens høyre hånd er Arne Treholt, mannen med oppsiktsvekkende gode forbindelser med den store naboen i øst?
Episode 4: Er Norges frihet truet?
På begynnelsen av 1980-tallet mener den norske etterretningstjenesten å vite at Sovjetunionen har konkrete planer for et eventuelt angrep på Norge. Det vil trolig ta mindre enn 30 timer fra den sovjetiske hær ruller inn i Finland til den når den norske grensen ved Skibotn i Troms. Hvordan skal lille Norge klare å stoppe et mulig angrep fra den store og militært overlegne naboen i øst?
Men hvor langt skal egentlig samfunnet gå i å forberede seg på krig? Og har vi i Norge egentlig noen grunn til å frykte sovjetrusserne?
Episode 5: Den kalde krigens slutt
På midten av 1980-tallet sliter Warszawapakten økonomisk, og det ulmer av opprør i Polen og flere land. Er Sovjetunionen i ferd med å slakke tøylene i Øst-Europa? I Norge gleder vi oss over at Sovjetunionens nye leder, Mikhail Gorbatsjov, innfører reformene Glasnost og Perestrojka.
I den militære sfæren raser imidlertid den kalde krigen videre. Og i nord er det ingen tegn til avspenning. I 1987 kan et rutineoppdrag over Barentshavet ende i katastrofe for det norske Orion-flyet Bernt Balchen. Plutselig overraskes de av et sovjetisk jagerfly som manøvrerer seg stadig tettere innpå. Er det sovjetiske militærvesenet egentlig innstilt på Gorbatsjovs reformer?