Tøyen i Oslo har blitt et naturlig hjem for Øya, men festivalen startet ikke der. Den startet heller ikke i Middelalderparke, eller i regnet på Kalvøya. Den startet på de små og dedikerte musikkstedene Last Train, So What og Paragrafen på slutten av 90-tallet.
Stein "Mini" Blomseth på Last Train.
Foto: Tamburin Film ASForløperen het "Den Hemmelige Festivalen" og var stelt i stand av en kompisgjeng som ville fremme artistene de selv hadde lyst til å høre - og hadde tro på.
Dette var tiden hvor Madrugada, Gluecifer, Big Bang og Jaga Jazzist spilte for omtrent 70 personer i Oslo. Øyafestivalen ville gi gode norske band et større publikum - og har lyktes, men ikke uten å ha gått skikkelig på trynet noen ganger. I starten ante ikke arrangørene hva de drev med, de gjorde alt selv, og kaoset førte dem rett i grøfta. Røde øyne og røde tall i regnskapet.
Men kompisgjengen ga seg ikke, og det er denne reisen «En Øy i Oslo» handler om; den idealistiske dugnaden med et snev av stormannsgalskap som ble Norges største musikkfestival - gjennom motstand og oppturer. Nøkterne verdier har holdt dem gående, kombinert med en sterk tro på sin egen og publikums, gode smak.
De vi møter
Hovedmedvirkende i dokumentaren er Claes Olsen, Stein “Mini” Blomseth, Arnt O. Andersen, Runar S. Eggesvik og Tord Krogtoft. Vi møter også Anders Støver, Frithjof Jacobsen, Thomas Felberg og Øyvind Holen.
Det blir live-musikk med blant andre Highasakite, Madrugada, St.Thomas, Gluecifer, Karpe Diem, Susann Sundfør, Anja Garbarek, Big Bang, Monica Heldal, Jaga Jazzist.