De straffedømte seksualforbryterne i California merkes og overvåkes, og friheten deres er sterkt begrenset. I et felles register kan hvem som helst finne ut av hvem de er og hva de er tidligere dømt for. De har ikke tillatelse til å bosette seg i nærheten av parker eller skoler, og mange må leve adskilt fra sine familier.
En nødvendig kontroll?
Louis Theroux oppsøker en befolkningsgruppe som lever mellom hosteller og hjemløshet. Han stiller spørsmålstegn ved de strenge lovenes effekt på samfunnet.
Er det riktig å frata disse menneskene enhver mulighet til å fri seg fra gamle synder, eller skåner man virkelig samfunnet ved å opprettholde den strenge kontrollen? Er det slik med denne gruppen at de er «én gang seksualforbryter, alltid seksualforbryter»?