Hopp til innhold

De siste dødsdømte

Vi henrettet 25 av våre egne etter krigen. Et mørklagt kapittel i norsk historie. Hvem var de? Fortjente de å dø?

Grafikk for NRK-dokumentaren «De siste dødsdømte». Deler av et ansikt i skyggene bak vag håndskrevet tekst i løkkeskrift, et gammelt foto av Arne Saatvedt med rød og sort foran øynene, samt teksten «DE SISTE DØDSDØMTE» i front.
Foto: Jarnes/Kleppe / NRK

Premiere tirsdag 7. mars på NRK1 og i NRK TV.

Denne historiske dokumentarserien dykker ned i en lite omtalt del av rettsoppgjøret etter krigen, med søkelys på de 25 nordmennene som Norge valgte å ta livet av.

Linnea Saatvedt Dahr og mamma Christin Lund undersøker historiske dokumenter ifm. Christins onkel Arne Saatvedt som var én av de 25 nordmennene som ble henrettet av Norge som en del av landssvikoppgjøret etter krigen.

I episode 2 følger vi Arne Saatvedts siste dager gjennom niese Christin og hennes datter Linnea.

Foto: Ulset / NRK

– Jeg har lyst til at familien vår skal vite mest mulig, eie historien og forstå mest mulig av vår familie sin historie. Jeg er absolutt klar for å få vite også de tingene som er ubehagelige, forteller Linnea Sophie Saatvedt Dahr og henviser til morens onkel, Arne Saatvedt, som ble henrettet klokken 06.00, 20. oktober 1945.

Vi har vokst opp med et endimensjonalt bilde av dem. Tiden er inne for å fortelle mer om hvem de dødsdømte egentlig var. Hvilke valg de tok, eller som ble tatt for dem, og hvilken tid de levde i.

Illustrasjon av henrettelsen av Reidar Haaland på Akershus festning 17.08.19.45. Ti politimenn på rekke med geværene hevet mot den dødsdømte, Reidar Haaland, som står bundet i skyteskuret fem meter unna, med hette over hodet, hendene på ryggen og en skytelapp foran hjertet.

Henrettelsen av Reidar Haaland på Akershus festning 17.08.1945 illustrert i episode 1. Skyteskuret var tegnet av politimester Christian Welhaven og er bedre kjent som «Apparat Welhaven».

Illustrasjon: Nikolai Lockertsen / NRK

Den historiske dommen

14. august 1945 får statsminister Einar Gerhardsen besøk. Han skal senere kalle besøket ett av sitt livs vanskeligste øyeblikk.

Foto av en avskrift med notater av den kongelige resolusjonen av 27. juli 1945 fra Riksarkivet, der det legges frem 7 regler som fullbyrdelsen av dødsstraff skal skje i samsvar med.

Forrige gang Norge henrettet en person var i 1876. Den gang var metoden halshugging med øks. I 1945 ble det besluttet at fullbyrdelsen av dødsstraff skulle skje ved skyting i samsvar med følgende regler.

Foto: Riksarkivet

Det kommer en dame i 40-årene inn døra. Hun ber Gerhardsen om å spare livet til lillebroren hennes. Ingen forsvarstale, bare bønn om at Norge ikke skyter broren. Broren er Reidar Haaland. Stavanger-gutt og attpåklatt i en diger søskenflokk. Under krigen velger Reidar å jobbe for tyskerne og senere skal han delta i tortur mot nordmenn.

Dommen etter krigen blir historisk. 26-åringen blir den første som henrettes i Norge på 70 år. Han rammes av geværskudd fra ti menn stående fem meter unna.

Reidar Haaland er først ut av tjuefem nordmenn som skytes av staten. Hvem var de dødsdømte?

«Mugshot» av Reidar Haaland under arrestasjonen i 1945.

«Mugshot» av Reidar Haaland under arrestasjonen i 1945.

Foto: Hjemmefrontmuseet

Å velge i krisetid

«De siste dødsdømte» handler om valg. Fatale valg i en krisetid. Valg vi gjør som mennesker og valg vi gjør som nasjon. Hva slags valg tok disse 25 dødsdømte? Hva endte de opp med å utføre? Og hvorfor valgte Norge å gjeninnføre dødsstraff, henrette folk i tre år, og så slutte?

Serien er laget med særlig tanke på unge voksne i dag. De fleste dødsdømte var under 35. De gjorde valgene sine som unge menn, og de var ennå unge da statens gevær ble løftet mot dem.

Utforsker ondskap og prøver å forstå

Daniel Schaanning sitter på huk foran bestefar Reidar Haalands grav, med foldede hender hvilende på knærne og tankefullt, alvorlig ansiktsuttrykk.

Jeg har fått mange svar, forteller Daniel Schaanning, om Reidar Haaland og hvordan han var som individ. Mer enn det jeg hadde trodd og kanskje mer enn det min far visste.

Foto: Ingvild Ulset / NRK

Handlingen drives av mennesker i dag som ønsker svar. Som barnebarnet til Reidar Haaland, Daniel Schaanning, som er 35 år og nysgjerrig. Daniel fikk først vite om bestefarens skjebne for få år siden.

– Pappa og jeg ble enig om at vi skulle snakke mer om Reidar Haaland, min bestefar. Så blir pappa syk og går bort. Så jeg sitter igjen med ganske mange spørsmål, innleder Daniel med i episode 1.

Historiske dokumenter hentet fra Riksarkivet. En prinsippskisse for «Apparat Welhaven», en rapport av politibetjent ansvarlig for henrettelsen av Reidar Haaland 17.08.1945, samt en rosa rund papirlapp som ble brukt som skytelapp og plassert over den dødsdømtes hjerte under henrettelsen.

Historiske dokumenter ved Riksarkivet. En prinsippskisse for «Apparat Welhaven» og en rapport av politibetjent ansvarlig for henrettelsen av Reidar Haaland 17.08.1945. Den rosa papirsirkelen ble brukt som skytelapp og plassert over den dødsdømtes hjerte under henrettelsen.

Foto: Sindre Skrede

Vi følger unge og gamle som er knyttet til fortellingen om dødsstraff gjennom personlige og faglige bånd. De går tilbake i tid. Til åsteder og oppvekst, og finner brev i hittil stengte arkiver. De utforsker ondskap, utenforskap, hat og tilfeldigheter, og prøver å forstå.

Fra flammende hat til gjenvunnet fatning

Dokumentarserien binder sammen tre ulike lag: De dødsdømtes historier, de menneskelige dilemmaene og det politiske drama.

Gjennom åtte episoder beveger vi oss gjennom tre års endring av Norge. Fra flammende hat rett etter krigen, til en slags gjenvunnet fatning etter at siste geværskudd har falt.

Den siste som henrettes i Norge er Ragnar Skancke, undervisningsminister under krigen. Han bindes fast og skytes 28. august 1948. I et brev fra cella skriver han: «Jeg har det håp at det må bli til det gode – at jeg kanskje kan bli den siste som må gå i døden på denne måten. Så har det ikke vært forgjeves.»

Poenget blir stående som en undertekst for seeren. Kan det skje igjen?

Illustrajon av Ragnar Skancke som står oppreist med lut rygg langs den ene langsiden i den smale cella mens han venter på henrettelsen som fant sted 28. august 1948.

Ragnar Skancke, illustrert i episode 8, på cella i forkant av henrettelsen som fant sted 28. august 1948.

Illustrasjon: Nikolai Lockertsen / NRK

Episoder

Episode 1: Utrydd rottene

Reidar Haaland ble den første som ble dømt til dødsstraff etter krigen. Nå lurer barnebarnet på om han var et monster.

Episode 2: Uten anger

17 år gammel dropper Arne Saatvedt ut av skolen. Han vil slåss for landet sitt, men på lag med fienden. Etter krigen angrer han ikke.

Episode 3: Den lengste straffen

Hans Jakob Skaar Pedersen hevder han slo norske fanger for å redde liv. Retten mener han lyver, men hva om han snakker sant? Dødsstraffen vil ramme den etterlatte hardere enn den dømte.

Episode 4: Likhet for loven

Unge Holger Tou med «mangelfullt utviklede sjelsevner» må dø. Statsråden som sendte norske jøder til gasskamrene, får leve. Var det de rette som ble skutt?

Episode 5: Rinnanjævel

Henry Rinnan har 80 liv på samvittigheten. Er dødsstraff rett bare handlingene er grusomme nok?

Episode 6: Jeg skal bli en grei gutt

Eilif Rye Pisani og Aud Maggi Andersen sjarmerer og sender menn i døden. Den ene henrettes, mens den andre får leve. Er oppgjøret etter krigen et «dødens lotteri»?

Episode 7: Den som er uten synd

17 år gamle Johnny Larsen er flink i språk. Så flink at han jobber for tyskerne. Men lillebroren hans gjør ikke en flue fortred, så hvorfor må begge dø?

Episode 8: Dødens lotteri

Ragnar Skancke sitter på cella og lytter etter prestens skritt. Blir han den siste som må dø, eller den første som slipper å bli skutt?