Statsmeteorolog Mette Sundvor Skjerdal, Yr-redaktør Ingrid Støver Jensen og Nina Khalayli som alle tre jobber med å utvikle netttjenesten, var nylig og besøkte Lofot-fiskerne.
- Vi ble slått av hvor mye fiskerne kan om været, forteller Sundvor Skjerdal.
- Fiskerne har vært i yrket siden de var unge og har arvet inngående kunnskap om de lokale forholdene. De vet akkurat hvor de kan ferdes når vinden kommer fra den ene eller den andre kanten, fortsetter hun.
Videreutvikler populær værtjeneste
Åtte år er gått siden Meteorologisk institutt og NRK innledet samarbeidet og lanserte en nettbasert værtjeneste.
Underveis har tjenesten stadig blitt videreutviklet og nå ligger en ny Beta-versjon av Yr ute til testing.
Hvordan spesialtjenesten kan utvikles, var foranledningen til turen nordover. Ønsket var å se på hvordan Yr kan tilpasses kunnskapene og behovene fiskerne har.
Les mer: Yr.no er verdens femte største værnettsted
Les mer: Yr best i ny værmeldingstest
Direkte kontakt med brukerne
Sammen med interaksjonsdesigner Nina Khalayli og meteorologen, møtte redaktøren for Yr, Ingrid Støver Jensen, seks fiskere tidlig i september.
– Å møte brukerne til dybdeintervjuer er effektivt sammenlignet med å bare jobbe på kontoret. Da får vi svar på «hvorfor», ikke bare «hva». Vi får en annen type innsikt når vi kan snakke sammen, sier Støver Jensen.
Mette Sundvor Skjerdal sitter til vanlig på Meteorologisk Institutt i Bergen og skriver tekstvarslene til Yr. Hun har hatt lite kontakt med brukerne så langt.
– Disse møtene med fiskerne er jo viktigere, siden de lever av å være på sjøen. Fiskerne var svært opptatt av risiko og snakket mye om endringene i været. De risikerer livet dersom de ikke er oppdatert til enhver tid, sier hun.
Både meteorologene og nettutviklerne har med andre ord et stort ansvar.
Bruker mest nettbrett
Før de dro nordover, hadde Meteorologisk institutt og NRK skaffet seg en stor mengde data gjennom en spørreundersøkelse blant en rekke organisasjoner, fiskere og andre relevante brukere.
- Å ha både statistikk og direkte møter med brukerne våre, gir oss tydelig og konkret innsikt, sier Støver Jensen.
Noe av det de tre tilreisende fant, var at når fiskerne sjekker varslene flere ganger om dagen, bruker de ofte nettbrett og ikke mobilen slik de tre tilreisende hadde trodd. Nettbrettet har de allerede i båten fordi det brukes til å registrere fangsten daglig.
Fiskerne understreket at de har det hektisk og derfor må få oversikt og kjennskap til endringer i varslene raskt.
- Det betyr antagelig at vi trenger en visning som fungerer for den raske skanningen av værsituasjonen til sjøs, bemerker Støver Jensen.
Vindvarselet viktigst
Yr-gjestene trodde fiskerne trengte flere detaljer i varslene enn de gjør.
- Når været er greit, finner de for eksempel frem til et fyr og får opp den vanlige væroversikten. Da sjekker de først og fremst vindvarselet. Først når det er styggevær i sikte, går de inn på spesialvarslene i "Hav og kyst" der det finnes flere detaljer om vind, strøm og bølgevarsler, forteller Skjerdal. - Og kartene brukes i liten grad, legger hun til.
- At fiskerne bruker kart i liten grad var en tankevekker for oss - kanskje det største overraskelsesmomentet i det vi lærte, sier Yr-redaktøren.
- Det betyr at vi må tilrettelegge for visning av den viktigste informasjonen i et annet format enn kart. Samtidig vet vi at det er andre brukergrupper på sjøen som foretrekker kartet, så kart vil vi fortsatt ha i ny løsning.
Hav og kyst-tjeneste kommer i 2016
Det kan gå litt tid før brukerne ser resultatene fra innsiktsarbeidet rundt Hav og kyst. For tiden jobbes det med å gjøre Beta Yr klar for hverdagsbruk, slik at den kan lanseres som Yrs nye web-baserte mobiltjeneste. Planen er å få det til innen året er omme.
- Når Beta Yr er lansert, vil vi fortsette å lansere ny funksjonalitet for mer spesialiserte brukssituasjoner, og da er Hav og kyst det vi starter med. Det blir først i 2016, avslutter Yr-redaktør Ingrid Støver Jensen.