Direkte fra ørneredet

En annen fiskeørn-han har de siste dagene besøkt redet. I dag landet han på redet like før Herr Rauer kom med en nyfanget flyndre til Fru Rauer. Inntrengeren ble jaget av Herr Rauer.

Dette blir nok en gjentagelse fra i fjor, hvor inntrengerhannen prøvde seg i 11 dager før han gav opp.

Det ødelagte kameraet ble i går byttet ut med ett nytt, men et strømbrudd i natt skapte ytterligere problemer. Men nå er endelig videostrømmen i gang igjen.

Etter ønsker fra publikum er kameraet nå stilt inn slik at mer av Oslofjorden er synlig.

NRKs kamera i ørneredet har dessverre fått tekniske problemer. For mye snø og regn har skapt en kortslutning. Nytt kamera befinner seg i Bergen og det vil ta noen dager før streamen vil fungere igjen.

Fru Rauer har fremdeles ikke kommet hjem. I hennes fravær har et annet par fattet interesse for reiret. Trolig er det de samme inntrengerne som koste seg på samme sted i fjor.

Igjen monteres et kamera ved reiret i toppen av en furu med utsikt over Oslofjorden. Nytt i år er at det skal være mulig å høre lydene rundt kameraet.

Samtidig befinner Fru Rauer seg ved et lite damkompleks sørøst for Ostercappeln i Tyskland. Hun har stanset på samme sted i alle år. Nå så det nesten ut som hun skulle bomme da hun fløy for langt øst, men hun innså etter hvert feilen, svingte brått mot vest og til disse dammene.

Herfra bruker hun normalt en til to dager hjem, men det varierer hvor lang tid hun tilbringer ved dammene.

Fru Rauer er framme ved sin vinterlige residens; et krokete tre helt sør i Vest-Sahara. Her blir hun fram til vårtrekket, alene mellom sanddyner og karrig kyst.

Fru Rauer har nå fløyet inn i Vest-Sahara og er forhåpentligvis framme ved stedet hun overvintrer om et par dager.

Da har vi tatt ned kameraet og avsluttet tv-sendingen fra reiret. Høydepunkter kan du se nedenfor i denne spalten. Fru Rauer er for øyeblikket i Spania, på vei mot Afrika.

Fru Rauer har sust inn i Spania og presisjonsflyr et stykke nord for Madrid. Hun befinner seg i samme flykorridor som i 2022, -21 og -20 (øvrige striper). Den er bare 10 kilometer bred.

I fjor tok det henne tre dager å nå Afrika fra dette punktet.

En sommer er over, og mye tyder på at hele familien Rauer har reist. I det siste er reiret bare besøkt av en ensom kråke.

Fru Rauer, den eneste som har satellittsender, trakk først. Etter en knapp ukes hvile har hun forlatt fiskedammen i Frankrike med kurs for Gibraltar. Vi følger henne så tett vi kan på ferden mot Vest-Sahara.

Ungene kunne trolig ikke fiske da de dro, noe som er vanlig. Det er de nødt til å lære seg på reisen, ellers vil de sulte ihjel. Dessverre er dødeligheten blant unge fiskeørner skyhøy. Man regner med at bare 20 til 30 prosent kommer tilbake for å hekke etter sine første to år i Afrika (de trekker ikke nordover før de er kjønnsmodne).

Vi krysser fingrene for at frk Torsnes og frk Rauer er blant disse. Lykke til!

Fru Rauer befant seg lørdag utenfor Le Mans i Frankrike (punktlinjen på kartet under), hvor hun overnattet ved en fiskedam. Dammen ligger litt lenger nord enn den hun rastet ved i fjor. Fru Rauer flyr omtrent samme korridor som tidligere år (markert i ulike farger. Lysegrønt var 2022).

Vi prøver å legge ut jevnlige oppdateringer de dagene hun er på reise. Resten av familien har ikke satellittsender, så de får vi ikke mulighet til å følge, dessverre.

Etter fem måneder i Norge fløy fru Rauer sørover i 07-tiden tirsdag. Hun trakk via vestkysten av Sverige. Om morgenen 13. september (onsdag), fløy hun over til Danmark og fortsatte sørover. Natt til torsdag overnatta hun i noen store løvtrær øst for Bremen i Tyskland.

Målet er hennes faste overvintringssted i Vest-Sahara, en ferd hun brukte 18 dager på i fjor. Les mer i saken Fru Rauers reise litt høyere opp på denne siden.

Noen ganger går det litt i surr, som videoen under viser. Frk Torsnes (bonusungen) serveres fisk, men foretrekker pappas bein. Hva tenker herr Rauer?

Begge ungene har heldigvis begynt å fiske selv, selv om fangsten ikke er så mye å skryte av ennå. Det tar minst 20 dager fra ungene lærer å fly, til de mestrer fiskingens kunst. Noen bruker 40.

Dette er en av de mest kritiske fasene i en fiskeørns liv. En unge må få i seg rundt 300 gram fiskekjøtt, en sjettedel av kroppsvekta, hver dag. Snart må de skaffe maten selv, ellers vil de sulte i hjel.

De siste dagene har fru Rauer også begynt å fiske selv. Det har hun ikke gjort siden hun la egg. All fisken som familien hittil har spist, er det herr Rauer som har oppdrevet. Fruen spiser fisken selv, og hun forsyner også reiret.

Mens herr Rauer hovedsakelig har kommet med saltvannsfisk fra fjorden ved reiret, fisker fru Rauer også i en innsjø et stykke unna. Hvorfor fly de ekstra kilometerne? Trolig er det i dette området hun ble klekket og lærte seg å fiske.

Det er uvisst når gjengen reiser sørover. I 2022 reiste fru Rauer 9. september. Så dro ungene, og til slutt far. Men i år alt er én måned forsinket sammenlignet med i fjor, så trekket vil trolig starte senere.

Fiskeørnene spiser ofte i egne spisetrær, så fremover kan det bli litt mindre aktivitet og forviklinger i reiret.

Frk. Rauer (også kalt Runa) får en diger horngjel av faren sin. Horngjelen kan bli 90 cm lang og er utbredt fra Middelhavet til Trøndelag (både ørner og mennesker mener at dette er en god matfisk).

Når fiskeørna ser et bytte, stuper den ned med klørne først. Med en hastighet på opptil 80 km/t kan den ta fisk som står så mye som én meter under overflaten.

Skrubbeflyndre og berggylt fra grunnene vanlig diett, samt abbor, ørret og annen karpefisk fra innsjøene. Torsken går ofte for dypt. Alt blir spist, bortsett fra de største beina og ryggraden.

Vi er ikke helt sikre på om ungene i reiret har begynt å fiske ennå. Noen individer begynner å fiske ti dager etter at de er flyvedyktige, men behersker ikke kunsten før ytterligere ti dager. Andre bruker 30 dager, mens atter andre aldri lærer - og dør.

Både ungen til fru Rauer (kalt frk. Rauer eller Runa) og bonusdatteren (kalt frk. Torsnes eller Sandra) kan fly. Før helgen hoppet de rundt i reiret, nå er de borte i lange perioder om gangen.

De klarer også å dele fisken de får servert (før måtte mor stykke den opp), og mest sannsynlig har de skaffet seg «spisetrær» i nærheten av reiret, hvor de sitter og nyter maten. Før var det bare herr Rauer som skaffet mat. Nå bidrar også fru Rauer i matauken.

Nå skal ungene lære seg å fiske. De må beregne størrelsen på fisken, hvordan lyset brytes i vannet, hvor raskt de må stupe og hvordan de skal lette med byttet i klørne. Dette må de stort sett lære seg på egenhånd, ved hjelp av instinktet og prøving og feiling. Klarer de ikke det, er de fortapt.

Når ungene mestrer alt dette, flyr fru Rauer sørover mot sitt faste vinterparadis i Sahara. Deretter følger ungene, men de må fly alene og finne sin egen vei. Til slutt reiser herr Rauer.

Tidligere har fru Rauer fløyet i september (9. september i fjor), men ungene ble født sent i år, så vi vet ikke når familien drar. Vi vet heller ikke konsekvensene av at ungene er født så sent.

Nå holder ungen til fru Rauer seg i lufta i flere sekunder om gangen.

Nå tester ungen til fru Rauer vingene stadig oftere. I dag fløy hun over hele reiret.

Det er to unger i reiret nå. På bildet sitter fru Rauers unge til venstre. Hun har ring 40U og en tydelig, hvit stripe under øynene, akkurat som sin mor. Den nye ungen, som ble flyttet hit etter å ha mistet sin egen mor, har ring 41U og er noe lysere over øynene enn sin bonussøster.

Den nye ungen er blitt den dominerende i reiret, men begge får rikelig med mat, forsikrer Rune Aae. Til uka vil de sannsynligvis være store nok til å fly for første gang (dette pleier å skje etter ca. 55 dager). To-tre uker senere er de flinke nok til å begynne å fiske på egenhånd. I månedsskiftet, altså.

Når de er i stand til å klare seg selv, flyr fru Rauer alene sørover. Så reiser ungene kort tid senere, før herr Rauer stenger reiret for vinteren og setter kursen mot Afrika han også.

– Dette gikk aldeles fabelaktig godt. Den nye ungen ble umiddelbart akseptert av alle i familien, sier ekspert Rune Aae.

I kveld ble det plassert en foreldreløs ørneunge i redet til familien Rauer. Den ble funnet under ringmerking i et annet reir, sammen med en annen, død unge. Sannsynligvis er mor død, og ungene er for små til å ta vare på seg selv.

Det hele gikk fint og rolig for seg, men det store spørsmålet er nå hva som vil skje når mor og far Rauer vender tilbake til redet. Håpet er at familien adopterer den foreldreløse ungen.

– Den er nesten like stor som fru Rauers unge, men veier en del mindre og er fortsatt avhengig av mating, sier biolog Rune Aae.

Det blir en ekstra spennende kveld i redet til fru Rauer. Hun skal nemlig få en bonusdatter. Fiskeørn-ekspertene Rune Aae og Sondre Krokeide er på vei nå, for å plassere en ørneunge i redet. Følg den spennende utviklingen her fra cirka klokken 20 i kveld.

LES MER: Fiskeørna fru Rauer skal få en bonusdatter

I dag ble den minste i Rauer-familien merket og testet.

Se de unike bildene her

Ungen ble i dag ringmerket, målt og veid av biolog Rune Aae og hans makker Sondre Krokeide.


– Alt vel med den lille, sier Aae.

Ved å se på forholdet mellom vinge og bein vet vi nå at det er en hunn.

Den 38 dager gamle fiskeørn-ungen veier 1680 gram.

Fru Rauer la tre egg, men bare ett klekket. Ett av de uklekkede eggene er blitt borte, det andre ble tatt med til analyse.

Det ble også samlet fjær i reiret fra ungen og foreldrene for å sjekke slektskap.

Ting kan tyde på at lille kylling er lei av å være på kamera hele tiden. Fugleungen fikk inn en skikkelig fulltreffer på linsa i natt.

Fru Rauer mater den første ungen. De to andre eggene kan klekke når som helst.

Den nyfødte ørneungen sliter med å holde hodet sitt mens fru Rauer byr på mat.

Herr Rauer kaster ett blikk på ørneungen, og stikker for å hente mat.

Mens fru Rauer må dukke unna måkene, kommer den første ungen seg ut av egget.

Når herr Rauer flyr etter måkene, synes alle de tre eggene tydelig.

Både herr og fru Rauer holder eggene varme. Nå er det tre egg i redet.

Endelig, flere uker på overtid, kommer det første egget til fru Rauer, søndag morgen 21. mai.

Her plager en måke ørneparet og skitner til NRKs kamera.

En inntrenger prøver seg på fru Rauer, men herr Rauer jager ham vekk.

De unge reirokkupantene trives i reiret, fyller på med lav, mose og kvister, og parer seg ofte.

Mens fru Rauer er på vei nordover, flytter et ungt ørnepar inn i redet.