NRK Meny
Normal

Opplevde baksiden av helgefylla

Det som skulle være en hyggelig tur på byen gikk fryktelig galt! Monica og Runar er to blant hundrevis av personer som hvert år blir ofre for utelivsvold i Norge.

Monica Cordelia Røsvassbukt

Monica Cordelia Røsvassbukt ble overfalt og banket opp av en full mann på vei hjem fra byen. Monica tror grunnen til at han slo kan være at hun og en venninne sto litt i veien for ham på gata.

Foto: Privat/politiet

Ølkranene stenges, lyset kommer på og folk snubler ut i lørdagsnatta.

Det er stengetid for utestedene i Oslo sentrum.

Mens de fleste venter mer eller mindre tålmodige i taxikø, er det alltid noen som skal lage bråk.

Noen ganger klarer politiet å avverge at det går virkelig galt. Andre ganger ikke.

Krangel i fylla endte med hjerneskade

Historien til Runar Vincents Johannessen er et eksempel på det siste. Han ble lam og stum etter at han ble slått ned på byen i Oslo.

Nå er det lenge siden, men mai-natta i -93 skulle snu opp ned på livet hans.

Runar Vincents Johannessen

Runar Vincents Johannessen jobber på utstyrslageret til TV2. På veggen bak ham står det: 'Lykke er ikke fravær av problemer, men evnen til å takle dem'.

Foto: Ingrid Vestre Haram / NRK

Runar skulle ut å feire en kompis som kom hjem fra utvekslingsstudier i USA, men endte kvelden på operasjonsbordet på Rikshospitalet.

– Jeg startet å krangle med en fyr utenfor utestedet Stravinsky. Han dro til meg så jeg landet med hodet i asfalten, husker Runar.

Politiet hentet mannen som slo. Ambulansen hentet Runar.

– I fem uker lå jeg i koma og da jeg våknet var jeg lam og kunne ikke snakke.

For medisinstudenten ble de neste ti årene alt annet enn hva han hadde forestilt seg.

Blind vold

Monica Cordelia Røsvassbukt er også en av mange som har fått merke baksiden av den norske helgefylla på kroppen.

På vei hjem til en venninne etter en tur på byen i Mo i Rana i 2004, ble de to 18-åringene overfalt og banket opp.

– Venninnen min bøyde seg ned for å plukke opp telefonen som jeg hadde mistet. Jeg hørte at hun sa til en fyr: "pass på at du ikke tråkker på mobilen til Monica", og i det jeg ser opp drar han til henne. Når jeg spør hva han driver med får jeg også et slag midt i ansiktet, forteller hun.

De tre ender i et basketak og får flere slag mot ansiktet. Det er blod over alt. Monica hyler.

Mannen er full og Monica forteller at på et tidspunkt kommer kjæresten hans løpende. Hun sier at han er farlig og ber jentene komme seg unna mens de kan.

– På politistasjonen sa de at de ville sende meg til legevakta, men jeg lurte på hvorfor. Da jeg så meg selv i speilet ble jeg redd. Jeg var full av blod.

Helgefylla har skylda

Roger Andresen

Visepolitimester og ordenssjef i Oslo, Roger Andresen synes det er fortvilt at politiet må bruke store resurser på helgefylla.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Monica og Runars historier er langt fra unike. Rundt 40 prosent av alle voldsepisoder skjer i helgen, viser politiets tall over anmeldte voldssaker i noen av landets største byer.

Mens 28,20 prosent av voldsepisodene i Oslo skjer mellom klokken 00.00 og 06.00 natt til lørdag og søndag, ligger tallene på rundt 40 prosent i Bergen, Trondheim og Tromsø.

I det samme tidsrommet har politiet også hendene fulle med annen alkoholrelatert kriminalitet, som lommetyverier, personran og overfallsvoldtekter, sier politiet i Oslo.

– Noe av grunnen til at det ikke er enda flere grove hendelser, er at vi bruker så store resurser i helg at vi ofte klarer å skille folk før de skader seg alvorlig. Det er en svært beklagelig måte å bruke så mye politikraft på, sier visepolitimester og ordenssjef i Oslo, Roger Andresen.

Han fortviler over at det ikke blir gjort mer for å få slutt på kriminalitet som skjer i forbindelse med helgefylla.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


– Oslo og Tromsø er verst

I Tromsø har voldsepisodene totalt gått gradvis nedover, fra 340 i 2007 til 247 i 2011.

Likevel mener Actis (paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner innen rus- og avhengighetsspørsmål) at Tromsø, sammen med Oslo, topper verstinglista i Norge over byer som gjør minst for å begrense helgefylla.

– Mange andre steder stenger utestedene gradvis utover natta, mens Tromsø og Oslo er noen av de mest liberale på å holde åpent i norden, sier assisterende generalsekretær, Sten Magne Berglund.

Mens blant annet Trondheim kan vise til nedgang i vold i sentrum etter at de innskrenket skjenketidene, sier Actis at politikerne i Tromsø og Oslo ikke er villige til å satse på de tiltakene som virker.

Fyll er akseptert

Ifølge Actis er det mest effektive tiltaket å stenge alkoholserveringen tidligere og skjerpe kontrollene med utelivsbransjen.

Organisasjonen mener at skjenkekontrollene alt for sjelden registrerer hva som skjer på serveringssteder den siste timen før stengetid.

– Jeg tror det har blitt mer akseptert med fyll. Mange er overstadig beruset, men det virker som det er godtatt fordi det er bare slik det er like før stengetid. Det er ikke rart det blir slåssing og at folk ender opp på legevakta og hos politiet, når de blir sluppet ut på gata så fulle, sier Berglund.

Han mener at hvis barer og utesteder stenger ølkrana en time tidligere enn i dag, vil det gå mest utover de som driver useriøst.

Ser ingen sammenheng

I Tromsø er det ikke aktuelt å endre på skjenketidene, ifølge næringsbyråd, Jonas Eilertsen (V).

Men for å få ned alkoholrelatert vold og kriminalitet vil byrådet innføre et nytt prikksystem. Forslaget er ute på høring, og kan bli innført fra 1. juli.

Gjennom det nye systemet vil skjenkesteder bli straffet med prikker om de bryter lover og bestemmelser, noe som i alvorlige tilfeller kan føre til at de mister skjenkeløyve.

Næringsbyråden avviser kritikken fra Actis, og mener det ikke finnes en entydig sammenheng mellom skjenketid og mindre vold i forbindelse med helgefylla.

– Vi har et byråd som mener at det må ha en klar samfunnsmessig virkning, hvis man skal begrense friheten til folk, sier Eilertsen.

– Vi forholder oss til fakta i Tromsø kommune og at tall på legemsbeskadigelser går ned.

Jonas Eilertsen og Sten Magne Berglund

Næringsbyråd i Tromsø Jonas Eilertsen (V) og assisterende generalsekretær i Actis, Sten Magne Berglund står langt fra hverandre i debatten rundt skjenketider.

Foto: Tromsø kommune/Actis

Bruker resursene på å skille fulle kamphaner

Roger Andresen i Oslo-politiet er helt uenig med næringsbyråden i Tromsø, og sier at flere forskningsprosjekter om rus og vold viser en klar sammenheng mellom vold og rus.

Ifølge Andresen velger politikere både lokalt og på Stortinget å se bort fra at steder som har redusert skjenketiden også har sett en betydelig nedgang i voldssaker.

– Man velger totalt å se bort fra disse faktaene, og det må vi i politiet forholde oss til. Dermed bruker vi en uforholdsmessig andel av våre knappe resurser på å skille fulle kamphaner på byen. Det synes jeg er tragisk, og jeg skulle gjerne ha brukt mye mer av de resursene til å håndtere sakene til vanlige folk i Oslo, sier han.

– Bli med oss ut en lørdagsnatt!

Andresen utfordrer politikerne til å bli med ut på patrulje en lørdagsnatt i Oslo, og tror mange da vil revurdere sine synspunkt.

Han mener at politikerne lar folk bli slått ned og gjøre seg selv til gjerningsmenn ved å ikke gå hardere ut for å begrense helgefylla.

Mens det stadig er et krav til mer synlig politi og økt innsats på ulike fronter, har en svært liten del av befolkningen en stor politistyrke rundt seg på byen i helgene.

– Etter 22. juli har det også vært snakket mye om hvilken beredskap politiet har, og jeg kan si at vi er mest beredt for slike hendelser natt til lørdag og søndag.

Prøver ut svensk suksessmodell

Selv om verken politiet eller Actis er fornøyde med oslopolitikernes innsats på dette feltet, har Oslo kommune satt i gang et nytt prosjekt med mål om å redusere alkoholrelatert kriminalitet.

De siste månedene har bartendere og andre som jobber i utelivet i Oslo vært på kurs for å lære mer om alkoholloven og konflikthåndtering.

SALUTT (sammen lager vi utelivet tryggere) er et samarbeid mellom utelivsbransjen, kommunen og politiet, etter modell fra det svenske STAD-prosjektet (Stockholm förebygger alkohol- och drogproblem).

Bartendere får bot for overskjenking

Johnny Brenna

Johnny Brenna har tro på at SALUTT-prosjektet vil føre til mindre utelivsvold i Oslo.

Foto: Ingrid Vestre Haram / NRK

Målet er å få slutt på at folk som er synlig beruset skal få servert mer alkohol.

Foreløpig omfatter prosjektet et testområde med 45 utesteder rundt rådhuset i Oslo. Kan man vise til positive resultater skal det utvides til hele hovedstaden.

Gjennom STAS-prosjektet sank antall voldstilfeller i Stockholm med 29 prosent fra 1998 til 2000. Totalt fem bartendere har fått bøter opp til 11 500 svenske kroner for overskjenking og servering til mindreårige. Nylig ble en bartender til anmeldt.

Johnny Brenna, som leder SALUTT i Oslo, er opptatt av at en bedre dialog med utelivsbransjen vil hjelpe, men at man også må ha en «pisk» i bakhånd.

– Om vi avdekker overskjenking gir vi først mulighet til forbedring, men fungerer ikke det kan vi inndra skjenkeløyve eller bøtelegge enkelte bartendere, sier han.

Hvor store bøter en bartender kan få for å servere en person som har fått for mye å drikke er ikke bestemt enda, men til sommeren starter kontrollene.

Tilbakemeldingene fra de i utelivsbransjen som har deltatt på de frivillige kursene har vært positive, og nå får Brenna også henvendelser fra bedrifter utenfor testområdet.

– Folk må ta ansvar selv

Monica Cordelia Røsvassbukt

Monica forteller at hun forsto først hvor alvorlig de var da hun så ansiktet tilsmurt av blod i speilet på politistasjonen.

Foto: Politiet

Monica endte sitt møte med utelivsvold på sykehuset for å ta røntgen av hodet. Legene fryktet en brukket kjeve, men hun slapp med blåmerker og kutt i ansiktet.

– Jeg var nok mest sjokkskadet der og da, men vi kom unna mest med skrekken, sier hun.

Gjerningsmannen ble først frikjent, men senere dømt til ti dagers betinget fengsel og tre tusen kroner i bot i lagmannsretten.

– Han var nok veldig full og jeg vet ikke om han hadde blackout. Vi klarte å dytte han litt bort og da frøs han helt. Han sto der stiv som en stokk. Det virket kanskje som han da forsto hva han hadde gjort, forteller Monica.

Hun mener det ikke holder å skylde på at man blir overskjenket på utesteder, men at man må kjenne sine egne begrensninger og ta ansvar for sine egne handlinger.

Kjempet seg tilbake til livet

Mannen som slo ned Runar fikk seks måneder i fengsel. En straff som ble redusert til fire måneder etter at han anket dommen.

For Runar har det som skjedde den natta i -93 betydd årevis med hard trening.

– Det har blitt en del av livet mitt og jeg holder på hele tiden, sier han.

Første mål var å komme seg opp av rullestolen. Så å kunne droppe gåstolen og krykkene.

– Det nytter ikke å tenke på hvordan tingene kunne ha vært. Man må tenke på hvordan det kan bli og hvordan man kan få til det man vil. Du setter deg delmål og når du har fått til mange nok av dem, så er du kanskje der du ønsket å være.

En helhet som fungerer

Det største målet for Runar var å få tilbake stemmen, som ble svær skadet på grunn av hjerneskaden.

– For meg er et levelig liv å kunne kommunisere med andre og være en del av en helhet som fungerer, sier han.

– Nå oppfatter du kanskje ikke at det er så mye galt med stemmen min, men før forsto ikke folk hva jeg sa. Jeg har prøvd å bygge meg opp fra ingen ting, og det er en erfaring man vokser på.