Minst tolv fly har styrtet i Oslomarka

– Jeg oppdaget ikke at noe var galt før jeg hørte et smell.

Ordene tilhører Dagfinn Røsvik, som nå er 76 år gammel. Han husker fremdeles godt det som skjedde før jul i 1972.

Sammen med kona, sønnen på 20 måneder og 42 andre mennesker var han om bord i Braathens SAFE-flyet på vei fra Vigra ved Ålesund til Fornebu utenfor Oslo.

45 mennesker som forberedte seg på julefeiring med familie og venner.

– Det var en storgran som slo oppunder, vil jeg tro. Jeg satt og venta på landing og innbilte meg at vi var rett over Fornebu og snart skulle sette hjulene der. Jeg husker følelsen da det smalt, forteller Dagfinn.

Men det var ingen landing. Flyet var i ferd med å gå i bakken blant grantrær, snø og lyng. Det tomotors Fokker F28 Fellowship-flyet med navnet «Sverre Sigurdsson» fra det norske selskapet Braathens SAFE var ute av kurs under nedstigningen mot Fornebu flyplass. Femten kilometer unna sitt endelige mål styrtet passasjerflyet i skogen.

Det var mørkt, kaldt og ingen vitner til ulykken.

Mange ulykker i skogen

Flystyrten i Vestmarka i Asker i Akershus lille julaften 1972 er en av de største flyulykkene i norsk historie. Bare fem av de 45 menneskene om bord i passasjerflyet overlevde ulykken.

Til sammen har minst 129 mennesker mistet livet i flyulykker i Oslomarka.

I disse store skogområdene har det i årenes løp styrtet minst tolv fly, viser en opptelling NRK har gjort.

Det som regnes som «Oslomarka» strekker seg fra grensen mellom Østfold og Akershus i sørøst, via marka nord for Oslo by og videre sørvestover til Hurumlandet.

Saken fortsetter under faktaboksen og kartet.

En del av ulykkene er godt kjent etter mye omtale. Andre har knapt vært omtalt, men noen er viet oppmerksomhet av lokalhistorikere, i Markalitteraturen eller for eksempel som temaposter i turorientering.

De siste årene er det også andre som har gravd i historiene, nemlig geocachere. Geocaching er en form for «digital turorientering» der folk legger ut cacher som en post på et sted de vil vise frem, med tekst og koordinater på internett. Med koordinatene som veiviser er det blitt lettere å finne frem til mange av styrtstedene.

Mange under krigen

Mange av ulykkene har skjedd med militærfly under eller etter krigen, og noen av dem har vært «små» i den forstand at det bare vært én person om bord i flyet.

Rett ved en av de mest populære skiløypene i Marka skjedde en dramatisk flystyrt i krigens første dager.

14. april 1940 krasjlandet et tysk JU 52 transportfly i tåke ved Klekkenputten (Svarttjern på dagens kart). Flyet var på vei til Fornebu etter å ha deltatt i en aksjon ved Dombås, hvor tyskerne forsøkte å ta kongen.

Besetningen på seks overlevde. Selv om ulykkesstedet var langt inne i skogen forsvant etterhvert alle nyttige deler fra flyvraket. Det fortelles «at det ble hamret og banket som på det sværeste verksted der inne de første dagene etter styrten».

En del av en motor er for eksempel brukt i fundamentet til en flaggstang på en hytte i området, og i sene kveldstimer ble det fraktet bensin til Storflåtan gård. Fire store, tomme aluminiumstanker ble også fraktet ned til gården, og en av dem er der fortsatt.

Den ulykken vi vet minst om, skjedde i Nordmarkas randsone i 1943:

Et tysk fly skulle frakte offiserer fra Fornebu til Finland og Finnmark, men styrtet i Voksenkollen i Oslo i tett tåke. Flyet ble knust og mange av passasjerene og besetningen omkom. Det har ikke vært mulig å finne mer informasjon om denne ulykken, som nevnes i en omtale av en annen ulykke i samme område 2,5 år senere.

Den mest kjente flyulykken fra krigen er antagelig styrten i Maridalen i 1942:

2. juli styrtet et tysk Dornier DO-17 i Hansakollen. Det er antatt at flyet var på vei fra Gardermoen til Fornebu og traff kollen i tett tåke. Alle de tre tyske soldatene om bord mistet livet, og er begravet på krigskirkegården på Alfaset i Oslo.

Det ligger fortsatt rester av flyet på stedet, men de blir færre for hvert år fordi ivrige fingre ikke klarer å ligge unna. Det er tydelig sti innover og det står et informasjonsskilt der.

• Les mer: Krigshistorie i Maridalen

Familien dro til kræsjstedet 53 år senere

Det er ikke alle steder det er synlige tegn etter ulykkene, men noen steder ligger det vrakrester eller er satt opp minnesmerker.

Like ved Vidvangshøgda på Krokskogen ligger en stor motordel og halevingen fra et militærfly som styrtet i 1952. Den 13. september omkom den 21 år gamle sersjanten Ottar Kåre Eide. Under et treningstokt kom to Thunderjet-fly borti hverandre og Eides fly styrtet i skogen. Mange av de andre vrakrestene ble samlet sammen og solgt til en skraphandler i Sørkedalen.

Mange år senere, i 2014, får bærumsmannen Jarle Flaglien en uventet henvendelse. En danske ved navn Niels har sporet ham opp gjennom geocaching-universet, etter at Flaglien hadde plassert en cache ved styrtstedet og beskrevet ulykken.

Niels er nevøen til flygeren som mistet livet i 1952. Etter hvert engasjerte hele familien seg for å dra ut i skogen og se delene som ligger igjen etter flystyrten.

Sommeren 2015 dro 39 slektninger av den unge sersjanten til skogs, blant dem var flygerens bror Kjell på 81 år og søsteren Solbjørg på 78.

– Historien rundt flystyrten i Dammyrdalen gjorde inntrykk på meg da jeg leste om den i Sverre Grimstads bok «Krokskogen på kryss og tvers». Etter å ha blitt kontaktet av familien og fått være med på at pilotens søsken fikk et så betydningsfullt besøk på denne plassen, så ble denne flystyrten også personlig for meg, forteller Jarle Flaglien til NRK.

Nye og gamle minnesmerker

Dette minnesmerket fra 2015 er det nyeste som er reist etter ulykkene. På ulykkesstedet i Asker, der det store passasjerflyet styrtet i 1972, ble det satt opp en stein med en plakett i 1998.

Tre og en halv mil lenger nordøst står et annet minnesmerke. En steinvarde med en plakett er satt opp sør for det store vannet Katnosa. På dette stedet omkom fenrik Arne Wilhelm Nordberg i februar 1956, da hans Thunderjet jagerfly styrtet.

Nordberg hadde vært aktiv speider i 38. Oslo Speidergruppe og i 1958 reiste speidervenner minnesmerket på stedet. Det er blåmerket sti dit fra Katnosdammen turistforeningshytte og turen er en lønnsom avstikker.

• Les også: Nesten hver måned omkom en norsk pilot under den kalde krigen

Dagsrevyens yngstemann måtte rykke ut

Tilbake til lille julaften 1972. Rundt klokken 17 ble flyet fra Ålesund meldt savnet av flygelederen på Fornebu, som hadde sett at det forsvant fra radaren.

Denne førjulsdagen satt den 26 år gamle NRK-reporteren Lars Sigurd Sunnanå på vakt i Dagsrevyen. Han var en av de første som kom til den store, mørke skogen innenfor Solli gård i Asker.

– En slik ulykke er noe av det sterkeste en ung journalist kan komme ut for. Det var helt absurd å være midt i en katastrofe som rammet så mange, prøve å hjelpe og samtidig gjøre jobben min, minnes Sunnanå.

I 2010 møttes Sunnanå og Dagfinn Røsvik igjen, under arbeidet med et tv-program, som du kan se her: «En sterk historie»

Solli gård ble et samlingspunkt under leteaksjonen. NRK-teamet fulgte en gruppe fra Røde Kors, som trålet skogen på leting etter flyet. Den unge reporterens antrekk var dress, frakk og småsko.

– Heldigvis fikk jeg låne et par gummistøvler på Solli gård.

I 1972 fantes det ikke mobiltelefoner.

– Uten samband kunne Dagsrevyens team virre rundt i skogen mens flyet ble funnet et annet sted, forteller Sunnanå. Han sier at de møtte kjentfolk fra Asker, som hadde en mening om hvor de skulle gå.

– Plutselig kjente vi lukten av brent parafin. Vi gikk over en kolle, og så så vi maskinen ligge der og brenne.

Det skulle vise seg at dette var en av norgeshistoriens største flyulykker. Hele førti mennesker mistet livet. Sju overlevde selve styrten, men to av dem døde senere av skadene de fikk, så bare fem kom fra det med livet i behold. En av dem var altså Dagfinn Røsvik, den gang en 31 år gammel småbarnsfar. Han ble stående igjen alene i livet: Kona og den lille sønnen døde da flyet styrtet.

– Jeg kom til meg selv igjen cirka 25 minutter etter krasjet, og da lå jeg i en tue og skjønte ingen ting. Det brant mange steder rundt meg, det så ut som om det var bål. Jeg så et par personer på en haug, bak meg lå et vrak.

– Jeg oppdaget at det høyre beinet mitt lå i åpen ild, og da tenkte jeg at «beinet kan jo ikke ligge i åpen ild, jeg må prøve å komme meg litt framover så det kommer ut av ilden», forteller Røsvik.

– Jeg greide å krabbe en meter fremover og sette meg på en tue.

På sykehuset ble det konstatert både brukket lårbein, brannskader på høyre bein og hele ryggen, hjernerystelse og ribbensbrudd. Den dag i dag merker han at høyrebeinet er svakere enn det venstre.

Jødiske barn på norgesopphold

Noen år før Asker-ulykken skjedde en nesten like stor tragedie rundt tre mil lenger mot sør.

En novemberettermiddag i 1949 kom et fly fra Brüssel i Belgia inn over Norge på vei mot Fornebu flyplass. Om bord var det mange jødiske barn som skulle på et etterlengtet norgesopphold, som en mellomstasjon før de skulle videre til sine nye hjem i Israel.

– Det dura noe så inderlig dette flyet, men jeg så jo ikke noe fordi det var så dårlig vær.

Det fortalte Lucie Eriksen før 60-årsmarkeringen for ulykken. Som barn bodde hun på en gård i nærheten av ulykkesstedet nær Kjellsbu i Hurum.

Flyet Lucie hørte, var et Douglas C-47 Skytrain fra selskapet Aero Holland, med 35 mennesker om bord.

Men det tok tid før folk skjønte at det hadde skjedd en ulykke. Da flyet ble meldt savnet, ble det sendt ut letemannskaper både i Nordmarka og andre steder på Østlandet.

To dager tok det før flyvraket ble lokalisert i skogen. Ett menneske hadde overlevd: Tolv år gamle Isaac Allal satt i halepartiet.

– Jeg minnes det var at han far fikk høre klynking, sa Lucie da NRK snakket med henne før 60-årsmarkeringen i 2009:

– Han tok han fram og satte ham på fanget, sies det av folk som kom og fikk se det, minnes datteren.

• Les også: 60 år siden tragedien

Isaac ble tatt hånd om og lå på sykehus i Drammen en ukes tid, før han reiste til Israel. Han kom tilbake til Hurum i 1971, da det ble innviet en minnelund på ulykkesstedet. Hurum Historielag reiste et minnesmerke med plakett. Det ligger fremdeles rester av flyet på bakken.

Isaac Allal døde i 1987, 47 år gammel, fremdeles preget av ulykken. Til 60-årsmarkeringen i 2009 kom sønnen til Norge for å delta.

– Mitt livs ruin

Også Dagfinn Røsvik har vært tilbake i skogen, ved stedet for ulykken som kom til å sette et så sterkt preg på livet hans.

Han har fremdeles sterke bilder i hukommelsen.

– Jeg følte bare at jeg seilte fremover. Jeg så at skottet mellom kabinen og cockpiten hadde bulket seg, så gikk lyset, og så var det bare som om en rullegardin gikk ned for meg, jeg mistet bevisstheten, forteller han til NRK noen dager før 45-årsdagen for ulykken.

Røsvik var en av de heldige. Han ble kastet ut av flyet.

– De som ble kastet ut, var de som hadde en sjanse, minnes Lars Sigurd Sunnanå.

– Men det var to som døde mens vi var der, av de sju som var kastet ut.

I ettertid har Lars Sigurd Sunnanå tenkt mye på dilemmaet mellom å være journalist på jobb og samtidig et medmenneske.

– Vi kommer frem, ser flyet som brenner og tar tragedien inn over oss. Samtidig vet du at hele Norge sitter og lurer på hva som har skjedd, forteller han.

Asker-ulykken er ikke den eneste tøffe opplevelsen han har hatt i sitt lange yrkesliv. Han forteller om reportasjeturer til jordskjelvkatastrofer og sulttragedier.

– Å samle seg oppi noe slikt, er vanskelig, synes jeg.

Inne i Vestmarka er det reist en stein med en plakett til minne om ulykken i 1972.

– Det er rart å komme tilbake til dette stedet, sa Røsvik da han besøkte minnesteinen sammen med Sunnanå. Han har vært på stedet flere ganger etter ulykken, senest vinteren 2017.

– Jeg opplevde på et vis mitt livs ruin med denne flyulykken. Det er liksom et liv før og etter det som skjedde her.

Likevel snudde livet hans seg til det gode. I 1979 giftet han seg på nytt, og i dag bor han i Ålesund med kona. Han har vært fisker, men mesteparten av sitt voksne liv jobbet han i kommunen. Ekteparet har en datter, og i disse dager er det rett før barnebarnet fyller fire år.

Han sier han er lys til sinns:

– Jeg tror det er Gud som styrer liv og død. Jeg vet at for veldig mange var det et veldig hardt slag, og jeg har medfølelse med dem. Selv er jeg egentlig fornøyd med livet. I dag har jeg ingen problemer med å avfinne meg med den situasjonen jeg lever i, sier Dagfinn Røsvik.

Årsaken til ulykken ble aldri helt avklart, men det var tåke i området den fatale ettermiddagen. Havarikommisjonen konstaterte at flyet fløy for lavt og var ute av kurs.