Caspary-gravstøtte
Foto: Victoria Wilden / NRK

Da de fire små døde

I løpet av noen få uker dør fire små brødre. Den yngste ble bare tre måneder, den eldste fire år.

På Vestre Aker gravlund i Oslo ligger fire små gutter begravet. Når man går igjennom gravlunden ser man den ruvende, fornemme gravstenen deres. Hvem var de fire små og hvorfor døde de?

Småbarnsfamilien

Året er 1875. Joseph og Auguste Caspary bor i et av de mest fornemme strøkene rett utenfor Kristiania. På løkken Augustenlund på Skillebekk har de bygget en stor villa til sin voksende familie. I løpet av få år får de fire gutter. De er en småbarnsfamilie i etableringsfasen.

Når minstemann Fredrik August blir født 18.august er eldstemann Joseph Carl fire år, Carl Johan er tre år og Nicolai Kristian bare ett år. De fire guttene fyller det store huset med latter og larm.

Men på slutten av 1800-tallet er det ingen selvfølge at man vokser opp. Ett av ti barn dør før fylte ett år. I dag dør 2-3 babyer av 1000. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå.

– Byens beste strøk

Lars Roede

KAN VESTKANTHISTORIE: Lars Roede ved Oslo museum kan mye om livet på Oslos vestkant.

Foto: Christina Krüger / Oslo museum

I 1869 kjøper Caspary-familien tomten på Drammensveien for 1900 speciedaler, og huset blir antakelig bygget like etterpå.

– Det er definitivt byens beste strøk, sier Lars Roede ved Oslo museum.

Tomten er sydvendt med utsikt over sjøen. Velstående familier bygger seg landsteder, og senere helårsboliger i dette området. Det var lenge før E18 ble lagt mellom det staselige strøket og sjøen som en dundrende trafikkmaskin. I dag er stedet mest kjent som ambassadestrøket.

– Her ble det bygget massevis av dyre villaer.

Og det er ingen tilfeldighet at stedet het nettopp Augustenlund.

– Det var vanlig å kalle opp løkkene etter de som eide området, sier Roede og viser til steder som Marienlyst, Sofienberg og Kristinelund.

– Vi kan med sikkerhet si at Augustenlund er oppkalt etter Auguste.

Selveste fruen i huset.

Augustenlund Villa Granly

Her i denne villaen på løkken Augustenlund bor familien Caspary. I dag er huset revet.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslobilder.no

En handelsfamilie

I folketellingene står det at Joseph ble født i Rostock og Auguste i Lübeck i Tyskland. Roede forteller at mange med etternavnet Caspary opprinnelig kommer fra Sveits, og det gjør antakelig denne familien også.

– De tilhørte det velbergede borgerskapet.

Joseph er grosserer og har sitt eget firma, og familien har god råd. Folketellingen fra 1875 viser at familien har fire tjenestepiker i huset. Karen og Maren Hansen, Petra Christoffersen og Elise Christiansen.

– Antall tjenestepiker var et godt mål på hvor rik man var.

Antakelig har de fire tjenestepikene forskjellige oppgaver i huset. Man kan for eksempel ha en barnepleier, en kokke og en som gjør rent.

Det var bedre hygiene i velstående hjem og de spiste bedre mat, forteller Roede. Tjenestepikene gjorde det mulig å holde det rent, ryddig og tilberede maten hygienisk.

– Det var ingen garanti mot sykdom å være rik, men blant de fattige var det oftere smittekilder i nærheten.

Likevel ble alle rammet av smittsomme sykdommer.

En annen tid

I 1875 bor det i overkant av 1,8 millioner mennesker i Norge, Kristiania har omkring 76 000 innbyggere. 17.april dette året blir daler- og skillingsbetegnelsen avviklet, og Stortinget bestemmer at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.

Det er i hovedsak hester som står for transporten. 1875 er faktisk året sporvognen inntar byen, dratt av nettopp hester.

1870-årene blir omtalt som sjampanjeårene i norsk økonomi. Befolkningen vokste raskt og nye bygg reiste seg over hele byen. Det var gode år.

Samtidig er det stadige sykdomsepidemier og barnedødeligheten er høy. Det vitner kirkebøkene om. De er fylt opp med navn på både spedbarn og småbarn, og smittsomme sykdommer er som oftest dødsårsakene.

Kart over Augustenlund

SIKRER SEG EN LØKKE: Familien Caspary kjøper løkken noen år før barna blir født. Løkken får navn etter fruen i huset. Auguste Caspary. Senere forfiner familien navnet ved å legge til 'de'. Familien de Caspary.

Foto: Oslo bymuseum / faksimile

Tragedien rammer

7.desember 1875 dør minstegutten Fredrik August. Den lille babyen rekker ikke engang å bli fire måneder. I kirkebøkene finner vi han. Der står det at han døde hjemme i huset på Augustenlund. Dødsårsaken er diaré.

– Det var nok en betydelig påkjenning, som det er for alle som mister barn, men annerledes fordi det var en forventning om at ikke alle barna dine ville leve opp, sier krisepsykolog Atle Dyregrov.

– Det var en kalkulert risiko å få barn. Et plaster på såret var at dersom man først fikk barn, fikk man mange, sier Roede.

Når julen ringes inn går det mot enda mørkere tider på Augustenlund. En av de første dagene i det nye året lider broren samme skjebne som Fredrik August.

6.januar dør Nicolai Kristian, 1,5 år gammel. Ti dager senere dør eldstegutten Joseph Carl. Han rekker ikke å feire sin femte bursdag. Tragedien er komplett når Carl Johan dør den siste dagen i januar 1876. Han blir 3,5 år. De tre dør av skarlagensfeber.

Når februar kommer sitter Joseph og Auguste Caspary igjen i det store, fornemme huset på Drammensveien uten barn.

Caspary død kirkebøkene

DØDE SOM SPEDBARN: Den lille gutten Fredrik August ble bare tre måneder gammel. I kirkeboken står det at han døde av diaré. Ifølge overlege Rønningen ved folkehelseinstituttet kan bakterien som forårsaker skarlagensfeber være grunnen til at han ble syk, men det er usikkert.

Foto: Faksimile

– Brått og brutalt

Atle Dyregrov

VIL IKKE UNDERVURDERE FORELDRENES SORG: Krisepsykolog Atle Dyregrov har forsket på hvordan foreldre håndterer at barna deres dør.

Foto: UiB

– Å miste barn er det vanskeligste mennesker opplever. Når det skjer så brått og brutalt som dette er det både traume og sorg.

Det var ikke så mye støtte å få fra andre til tross for at mange mistet barn. Man visste lite om sorg på den tiden, forteller Dyregrov.

– Jeg tror sorgen var mer privat den gangen. Det var også lite kunnskap om hvordan man kunne håndtere det. Jeg tror likevel sympatien har vært stor når de får utradert alle sine barn.

– De så på det å miste et barn som Guds vilje, sier historiker Roede.

På den tiden fikk man barn med vissheten om at man sannsynligvis vil miste ett eller flere.

– I våre dager investerer vi mer omsorg og kjærlighet i hvert barn. På 1800-tallet hadde man ikke et så nært forhold til barna. De velstående skiftet heller ikke bleier eller vasket barna sine. Det gjorde tjenesteskapet.

Roede mener det er vanskelig å si hvor stor sorgen var.

– I dag er det en sterk forventning om at barna overlever. De var bedre mentalt forberedt før. De visste at sykdom var alvorlig. Ble du veldig syk så var sjansen for å overleve liten.

Dyregrov er enig i at dagens foreldre investerer mer følelser i sine barn fordi de har færre, likevel tror han smerten ved å miste barn ikke var mindre.

– Jeg vil ikke undervurdere den sorgen foreldre for 150 år siden følte.

Mer sårbar når man mister hele barneflokken

– Vi vet fra forskningen at hvis du har ett barn og du mister det, er du mer sårbar enn hvis du har flere, sier Dyregrov.

Forskning viser at det hjelper foreldrene å trøste seg med at de har flere barn. Derfor blir det å miste alle man har, ekstra vanskelig.

– Hvis man har ingen å bruke sin kjærlighet på etterpå er det spesielt vondt og vanskelig.

En fryktet sykdom

Overlege Karin Rønning

HAR SELV HATT SKARLAGENSFEBER: Overlege ved folkehelseinstituttet Karin Rønning

Foto: Folkehelseinstituttet

Skarlagensfeber var en fryktet sykdom blant datidens foreldre.

– Man kan bare forestille seg hvordan det var å miste alle barna sine i løpet av kort tid uten å kunne gjøre noe for å hjelpe dem, sier overlege ved Folkehelseinstituttet Karin Rønning.

Rønning sier at det i verste fall bare tok noen få dager fra barna ble syke til de døde.

Det var ingenting Joseph og Auguste kunne gjøre for å redde barna sine. Det fantes ingen kur mot skarlagensfeber på 1800-tallet. Derfor var sykdommen en av de vanligste dødsårsakene blant barn i Norge på den tiden.

Rammet på flere måter

– Sykdommen skyldes streptokokk type A. Det finnes omtrent femti forskjellige varianter av denne bakterien.

Derfor kan man få alt fra en halsbetennelse til betennelse i hjertet. Og dødeligheten varierte etter hvilken type man fikk. Hvis man fikk det i hjertet eller blodet var dødeligheten på opptil 80 prosent.

Hadde skarlagensfeber som barn

Da overlege Karin Rønning var åtte-ni år ble hun selv rammet av sykdommen.

– Jeg ble kjempesyk. Jeg fikk et lite sår på foten og så ble hele foten like stor som en tømmerstokk.

Hun fikk høy feber, men heldigvis for Rønning fikk hun også antibiotika.

– Jeg husker at det var smertefullt og jeg følte meg elendig.

Det var streptokokkbakterien i det lille såret på Rønningens ben som laget giftstoffer og skapte vevsforandringer. Det gjorde henne veldig syk. Potensielt dødssyk, hvis det ikke hadde vært for antibiotikaen.

– På 1800-tallet døde barna av dette.

Alle epidemiene

På 1800-tallet var byen hjemsøkt av epidemier. I boken Femtiaar-Beretning om Christiania Kommune 1837-1886 fortelles det om epidemier av tyfoidfeber, kopper, meslinger, difteri, kolera og skarlagensfeber.

Skarlagensfeber var vanskelig å bekjempe fordi det kom stadig ny smitte fra utlandet. I 1874 påla myndighetene legene å rapportere inn alle sykdomstilfellene. Og i 1875 ble det opprettet et eget sykehus for de som var rammet av skarlagensfeber.

Foreldre var bekymret fordi særlig spedbarndødeligheten var høy. Det var også stor forskjell mellom øst og vest. Verst var det i 1890-årene da dødsraten på Kampen øst i byen var nesten 22 prosent, men bare ni promille på vestkantens Frogner.

I en periode på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet gikk ikke byen fri fra sykdommen ett eneste år. Men lyspunktet var at dødeligheten gikk stadig nedover. I 1910 var den 1,25 prosent.

Skarlagensfeber i dag

I dag er ikke sykdommen lenger fryktet blant småbarnsforeldre. Tilfellene er få og det oppstår svært sjeldent komplikasjoner. Det viktigste er at vi har antibiotika, forteller Rønning.

– Det har blitt gradvis et mye mindre problem. Det skyldes bruk av antibiotika og de gode levekårene.

Rønning understreker at det likevel er viktig å gå til lege og få behandling dersom man skulle bli smittet av skarlagensfeber i dag.

Det gledens år 1877

Sommerdagen 25. juli 1877 er antakelig en solskinnsdag i ekteparet Casparys liv, selv om vi ikke vet om solen faktisk stråler eller regnet bøtter ned over Augustenlund akkurat denne dagen. Paret får sin femte sønn. Og de var igjen en småbarnsfamilie.

Men tapet av fire barn satte trolig sine spor hos foreldreparet.

– Man blir mer redd for de barna man får senere eller har igjen. Man kan lettere forestille seg hva som kan skje med dem, sier krisepsykolog Dyregrov.

– Noen blir engstelige for å investere i de nye barna fordi de er redde for at de skal bli borte også. De er litt tilbakeholdne, ihvertfall til barna er født. Etter at barna er født pleier det å endre seg.

I 1879 og 1880 får Joseph og Auguste to jenter. De får navnene Inga og Augusta. Dyregrov tror det har vært godt for paret å få være en småbarnsfamilie igjen.

– Det har nok vært en god støtte å få nye barn og investere sin livsoppgave i dem.

Alle de tre barna, Joseph, Inga og Augusta, vokser opp og overlever sine foreldre.

Les også:

Årsfesten avlyst på grunn av Skarlagensfeber

AFTENPOSTEN 4. DESEMBER 1875: Hele byen ble rammet av skarlagensfeber. Vaterland er på den andre siden av byen der dødeligheten var større på grunn av levekårene.

Foto: Faksimile